Kampen mot skatteparadiser

Skatteparadisene er til for å skjule penger, skapt gjennom korrupsjon, kriger, narkotika eller for å snyte på skatten. Det vil være veldig alvorlig om en Frp-dominert norsk regjering gir opp den rødgrønne regjeringens internasjonale lederrolle.

Korrupsjon og skattesnusk hindrer utvikling. Det tjener ingen på. Men skatteparadiser er så integrert i verdensøkonomien at det er umulig å kvitte seg med dem over natta. Ufattelige milliardbeløp stjeles fra verdens fattige. Penger som skulle vært brukt på helse, utdanning og mat til de fattigste går isteden inn i skatteparadiser og gjør enkeltpersoner søkkrike. De rikeste i verden skjuler i dag like mye penger i skatteparadiser som USAs bruttonasjonalprodukt: 75.000 milliarder kroner. En tiendedel av den enorme pengesummen kommer fra fattige land.

Dagens Næringsliv har skrevet flere saker om skatteparadiser de siste ukene. Sist var det kommentator Kjetil Wiedswang som 11. juli tar opp hva forsvarerne av skatteparadisene har å si. Jeg mener skatteparadisene ødelegger skattesystemer over hele verden. I rike land som Norge er det urettferdig at vanlige menn og kvinner må bære en større del av skattebyrden når noen få rike snor seg unna.

En av hovedårsakene til finanskrisa var at man ikke hadde noe virkelig innsyn i verdensøkonomien. Selv sjefene i de store internasjonale selskapene visste for lite om hvilken tapsbombe de satt på. «Scandinavian Star»-ulykken er et godt eksempel på hvordan skatteparadiser skjuler eierskap og dermed gir mulighet for å komme seg unna både erstatningsansvar og straff. Til dags dato vet ingen hvem som eide båten.

«Dette er enten verdens største bygning eller verdens største skattebedrageri», sa Barack Obama da han fikk høre at 18.000 selskaper har samme adresse på Caymanøyene. Adressen er Ugland House, oppkalt etter en norsk rederfamilie. Mellom 15 og 30 prosent av verdens land kan kalles skatteparadis. De tilbyr lav eller ingen skatt for utlendinger. De skjuler hvem som eier og kontrollerer pengene. Et særtrekk er at små steder huser usedvanlig mange selskaper. De britiske jomfruøyene har rundt 19.000 innbyggere, men har registrert 830.000 selskaper. Det er ingen skikkelige krav til regnskap eller revisjon. Det er heller ingen oppbevaringsplikt for viktige selskapsdokumenter.

Ifjor satte jeg ned Kapitalfluktutvalget for å få vite mer om skatteparadiser og hvilke skader de påfører fattige land. Rapporten som NHH-professor Guttorm Schjelderup og hans a-lag i utvikling og økonomi har kommet med, er banebrytende. Den viser at de ulovlige pengestrømmene ut av fattige land er ti ganger større enn de lovlige pengestrømmene inn. Alt havner ikke i skatteparadiser, men de øker interessen og gevinsten av å gjemme bort penger. Det er tunge pengesekker som forsvinner, som fattige land kunne brukt til å bygge opp landet sitt. Likevel unndras disse pengene fra skatt og hindrer dermed fattige land å gjøre som oss - få en velferdsstat, få helse og utdanning.

Konsekvensene for fattige land er store. Tappingen av penger svekker institusjonene og det politiske systemet. Sammenhengen er enkel. Dårlig kontroll og liten sjanse for å bli stilt for retten gjør det lettere å skjule stjålne penger i skatteparadiser, enten de er tatt fra naturressurser eller offentlige budsjetter.

Et eksempel er Kongo. I over 30 år var Mobutu Sese Seko president i det som da het Zaire. Men på 70-tallet stjal Mobutu årlig opp mot tjue prosent av statsbudsjettet. Deler av den ulovlige formuen kunne han skjule i skatteparadiser der ingen hadde innsyn.

Noen hevder skatteparadiser er nødvendige for at fattige land skal kunne hevde seg i kampen om investeringer. Mitt poeng er at de samtidig gjør det attraktivt å sende pengene ut. Vi samarbeider med land i sør om et mer effektivt skattesystem for å gjøre noe med dette. I flere land støtter vi korrupsjonsjegere og kampen mot hvitvasking. Vi er med på å drive det internasjonale antikorrupsjonssenteret U4, og vi støtter FN og Verdensbankens antikorrupsjonsarbeid. Kapitafluktutvalget har også en rekke gode forslag som vi nå vil se nærmere på. Jeg vil også oppfordre norske selskaper til å se på hvordan de kan bidra for å redusere problemene med skatteparadiser.