Historisk arkiv

Forord til ”Kvinner bærer halve himmelen. Beretninger om kvinner i Kongo”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Boka er skrevet av Jan Speed og Endre Vestvik (foto)

Dette er både en brutal bok – men også en bok om overlevelse, om hvordan kvinner reiser seg igjen, hjelper hverandre og kjemper mot uretten – en bok om håp og om menneskeverd, skriver utenriksminister Støre i sitt forord.

Det er færre av de ”gamle” konfliktene, kriger mellom land. Men det er mange dødelige, dramatiske og lidelsesfulle konflikter internt, i land. I slike konflikter er alltid sivilbefolkningen spesielt utsatt. Og noe synes uforanderlig: Kvinnene rammes hardest og er mest utsatt for fattigdom, sult, sykdom og overgrep.

Seksualisert vold er i mange konflikter en del av en militær strategi. Det gjelder alle væpnede aktører – regjeringsstyrker som opprørere.

I tillegg til de personlige fysiske og psykiske lidelser – som det er vanskelig å finne ord for å beskrive – fører voldtekt i mange land til varig stigmatisering av ofrene. De utstøtes fra sine familier, lokalsamfunn og nettverk. 

Dette bidrar til å ødelegge eller svekke en nødvendig forsoningsprosess etter at en krig er over. Og det kan igjen skape en farlig destabilisering nasjonalt og regionalt, som gir nytt grunnlag for krig og konflikt. En vond sirkel, som noen faktisk ønsker.

Dette er noe av bakgrunnen for at seksualisert vold som en del av en militær strategi er blitt anerkjent også som et sikkerhetsproblem.

De væpnede konfliktene som har herjet i Den demokratiske republikken Kongo de siste 15 årene har ført til en av de alvorligste humanitære krisene som verden har sett.  Organisasjonen International Rescue anslo i januar 2008 at om lag 5,4 millioner mennesker er drept som følge av krigen. Det er et ufattelig tall. I tillegg er millioner av mennesker drevet på flukt, og bare i den østlige delen av landet finnes det nå mer enn 1,5 millioner internt fordrevne.

I tillegg til alle de drepte og mennesker på flukt, er hundretusener lemlestet for livet, blant annet ved seksualisert vold og voldtekter satt i system. Denne volden har nådd et uhyggelig omfang. Unicef har anslått at omlag 200.000 kvinner og jenter er blitt voldtatt siden 1996. Men tallene er usikre og det er dessverre grunn til å tro at mørketallene er betydelige.

Heldigvis er dette temaet nå satt høyt på den internasjonale dagsorden. Det var en milepæl da FNs sikkerhetsråd i 2008 vedtok resolusjon 1820 om kvinner, fred og sikkerhet, som i stor grad handler om seksualisert vold. 

Normer og resolusjoner er én ting; nå har det internasjonale samfunn et ansvar for å omsette resolusjon 1820 i praksis. Det må skje på ulike måter og fra norsk side er vi opptatt av blant annet dette: 

De som har vært utsatt for overgrep må få mer enn medisinsk behandling. Ofrene må gis økonomisk kompensasjon og erstatning.

Overgriperne må straffes, uavhengig av deres rang og status, uavhengig om de er soldater eller sivilister. De som gjør seg skyldig i seksualisert vold må få sin straff. Ingen skal kunne få skjule seg bak immunitet for å unngå straffeforfølgelse. 

Vi må styrke vårt arbeid for å bekjempe seksualisert vold i våre forbindelser og kontaktflater med regjeringen i Kongo.

Vi må også utnytte det rom som er skapt i FN for å bekjempe overgrepene. Vi må fortsette å gi FN en sentral rolle og de nødvendige ressurser til å stå i front for å forebygge og håndtere seksuell vold.

”Kvinner bærer halve himmelen” – om kvinnene i Kongo – av Jan Speed og Endre Vestvik gir ansikt til alle ofrene for voldtekt og seksuelle overgrep. I tekst og bilder trer historiene fram – menneskene, enkeltfortellingene, bakgrunnen, omfanget.

Ett bilde er mer verd enn ti tusen ord, lyder det kinesiske ordtaket. Og ord strekker heller ikke til i møte med et billedmateriale som dette. Denne virkeligheten er vond og brutal og full av lidelse. Vi ser ansiktene – smerte, savn og sårbarhet. Flere tusen mil fra oss, men samtidig så nært, så nært – ansikt til ansikt.

Men fortellingene og fotografiene er ikke uten de lysfiltre som mennesker klarer å mobilisere – for å leve videre, være vitnesbyrd, kjempe. Bildene og historiene er bærere av budskap.

Dette er derfor både en brutal bok – men også en bok om overlevelse, om hvordan kvinner reiser seg igjen, hjelper hverandre og kjemper mot uretten – en bok om håp og om menneskeverd.

*****

For mer informasjon om prosjektet, boka og lanseringen av den (6. oktober 2009):