En reise i kontraster

Var det noe min reise fra Trieste, via Korfu til Bagdad viste, var det dette: Historien om Europa etter 1975 kan gi viktige lærdommer – også for Midtøsten.

Når du leser dette, på torsdag, har jeg begynt ferien. I skrivende stund, mandag kveld, sitter jeg på flyet hjem fra en reise som har tatt meg fra Trieste i Italia, via Korfu i Hellas og like til Bagdad i Irak. En reise full av kontraster. En reise som forteller om en uendelighet av avstand når det gjelder vilkår for fred i de to naboregionene Europa og Midtøsten.

Kort fortalt: På Korfu møttes utenriksministere fra de 56 landene som utgjør organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). OSSE er oppfølgeren av det samarbeidet som ble innledet med Helsingfors-avtalene fra 1975. Den gang, midt under den kalde krigen, ble USA, Canada, Sovjetunionen og landene i øst- og vest-Europa enige om en banebrytende og utvidet forståelse av sikkerhet. Nå skulle politiskmilitære spørsmål, økonomisk utvikling og menneskerettigheter forme et hele.

Siden har både historien og samarbeidet tatt nye retninger: Sovjetunionen er oppløst og de fleste landene i sentral- og Øst-Europa har blitt medlemmer i både EU og NATO. OSSE vedtar ikke bindende regler som EU og steller ikke med militær sikkerhet som NATO. Men OSSE er en alleuropeisk paraply som holder et utvidet sikkerhetsbegrep i hevd.

På Korfu møttes vi etter russisk initiativ. Russland sier seg ikke tilfreds med dagens sikkerhetsstruktur i Europa. Moskva mener at statene som er med i EU eller NATO trygger sin sikkerhet på bekostning av andre stater, les Russland. Russland mener at utvidelsen av EU, men særlig NATO, ikke bygger felles sikkerhet men snarere ekskluderer og konfronterer. Russiske ledere ønsker en ny, utvidet og juridisk bindende avtale som går utenpå og over det for eksempel NATO representerer for sine 28 medlemmene.

Dette var tema på Korfu der Russland måtte tåle klare motforestillinger. For mange smaker de russiske forslagene av gammeldags tenkning med definerte interessesfærer for stormaktene. Russland velger å fokusere på den harde sikkerheten, mens det unike ved Helsingfors-avtalen fra 1975 var det brede sikkerhetsbegrepet der menneskerettigheter ble løftet til nivå med økonomi og militære spørsmål. I dag er spørsmål som miljø, klima, terrorisme og migrasjon kommet til som kilder til usikkerhet for land og folk.

Poenget med å omtale disse timene med diskusjoner mellom 56 land i OSSE er kontrasten til det som møtte meg i Trieste og Bagdad. I Trieste møtte jeg president Obamas Midtøsten-utsending George Mitchell. Vi diskuterte status for fredsprosessen, i første rekke veien videre for den israelsk-palestinske konflikten. I Bagdad møtte jeg politiske ledere som fortalte om veien videre for Irak. Landet preges stadig av spenninger mellom ulike irakiske folkegrupper, midt i en region preget av spenning og konflikt.

Kontrastene mellom europeiske samtaler og Midtøstens famling etter en fredsprosess er store. Europas land har et nett av regionale samarbeidsordninger. Midtøstens land har knapt samarbeidsordninger i det hele tatt. Europas land er vevet i gjensidig avhengighet som har gjort europeisk sikkerheten udelelig; det vil si at ingen kan øke sin sikkerhet på andres bekostning.

Midtøstens land mangler nesten alle de kanaler Europa har for å løse uenigheter, selv om Georgia-krigen viste at Europa fortsatt ikke er immun mot væpnet konflikt. Strategiene i Midtøsten preges som resultat ofte av å styrke egen sikkerhet gjennom å skape usikkerhet for andre. Et null-sum-spill der ulike opprørsgrupper støttes av konkurrerende nasjoner som ønsker å utfordre eller befeste regionens maktbalanse.

Barack Obama bør hente lærdommer fra diskusjonen på Korfu når han skal tenke nytt for regionen lenger sør. Uten institusjoner for regional sikkerhet og samarbeid vil lite være mulig i Midtøsten. Derfor må USA engasjere alle landene i regionen. Å løse enkeltkonflikter er ikke tilstrekkelig. Det må sten for sten bygges regionalt samarbeid, felles institusjoner og forpliktende samarbeid. Var det noe min reise fra Trieste, via Korfu til Bagdad viste, var det dette: Historien om Europa etter 1975 kan gi viktige lærdommer – også for Midtøsten.