Mulla Krekar skal ut

I dag viser TV 2 det amerikanske programmet ”The Wanted” om Mulla Krekar. New York Times og Los Angeles Times har kritisert programmet som useriøst og lettvint. Jeg skal la min egen anmeldelse ligge, men heller utdype hvordan norske myndigheter håndterer denne saken.

Den irakiske kurderen Mulla Krekar er bestemt utvist fra Norge. På grunn av sin tidligere virksomhet som geriljaleder i Nord-Irak på 1990-tallet og gjennom sin posisjon i bevegelsen Ansar al-Islam, har norske myndigheter besluttet at han skal utvises. Høyesterett har stadfestet utvisningsvedtaket. Derfor arbeider vi for at Mulla Krekar skal returneres til Irak så snart det er mulig.

Men så er det dette: Norge, og alle andre europeiske land, er tilsluttet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den bestemmer at vi kan ikke returnere en person til et land der dødsstraff vil bli gjennomført eller det er reell risiko ”for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff”. I Irak vil Krekar trolig bli avhørt og tiltalt for forbrytelser som har dødsstraff som strafferamme. På grunnlag av midlertidig antiterrorlovgivning i Nord-Irak, der Krekar kommer fra, rapporterer FN og andre om bruk av tortur og mishandling i forbindelse med fengsling og avhør.  I lys av våre forpliktelser er det derfor ikke er mulig å returnere Krekar til Irak i dag. Ingen europeiske land har åpnet for retur til Irak av personer som settes i forbindelse med terror. Vi kan ikke si at vi mener alvor om menneskerettighetene til vanlig, men så gjøre unntak for Krekar. Det er ikke troverdig.

For at Krekar kan returneres må vi ha en garanti for at dødsstraff ikke vil bli gjennomført og at han ikke vil bli utsatt for tortur. En slik garanti må komme fra kompetente irakiske myndigheter, og vi må gjennom uavhengig observasjon kunne observere at det som garanteres overholdes i praksis. 

Vi gjør det vi kan for å legge forholdene til rette for retur. I mai kom vi i mål med en alminnelig returavtale som dekker irakere som har fått avslag på søknad om asyl eller opphold. Under mitt besøk til Baghdad 29. juni tok jeg opp Krekar-saken, og vi diskuterte hvilke skritt som er nødvendige for å få til det både Norge og Irak er enige om – at Krekar skal returneres.

I NBC-programmet om Krekar dukker det opp et papir fra en kurdisk anti-terrororganisasjon i Nord-Irak som fremstilles som den garantien Norge trenger. Vi kan vanskelig se at den holder, slike såkalte garantier er gjentatte ganger avvist av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. UD har sendt teksten til de sentrale irakiske myndigheter for en vurdering. I en telefonsamtale sist tirsdag med min irakiske kollega var vi enige om å arbeide videre med å avklare innholdet i framtidige garantiordninger fra irakiske myndigheter. Og som sagt; vi må både ha en garanti og visshet om at innholdet vil bli respektert.

Så spør mange – noe jeg kan forstå: Om Krekar er en fare for rikets sikkerhet, så må han vel kunne fengsles eller dømmes i Norge? Her gjelder rettsstatens prinsipper og regler. Ja, man kan dømmes i Norge for lovbrudd utført i andre land, som terror eller annen voldsbruk. Men Mulla Krekar er til nå ikke dømt for noen straffbar handling utført i Irak eller Norge. En anlagt sak mot ham ble henlagt av Riksadvokaten i 2004.

Er vi da hjelpeløse mot personer vi ikke kan returnere eller fengsle? Nei. Vi har vi grunn til å vente at politiet og deres tjenester holder slike personer under tilstrekkelig oppsikt til at vi kan sove trygt om natten. Mulla Krekar er fratatt pass og reisedokumenter. Ingen i vårt land kan bruke friheten til å organisere eller oppfordre til bruk av vold. Her er lovgivningen nylig skjerpet: Det er straffbart å oppfordre, rekruttere eller lære opp noen til å begå terrorhandlinger.

Bush-administrasjonen ble kjent for fengsling uten lov og dom på fangeøya Guantanamo. Det har påført USA store belastninger, som Obama nå prisverdig jobber for å rette opp. USA sitter i dag med flere titalls personer som lett kan sammenliknes med Krekar. Det er personer som USA ikke kan returnere til landet der de kommer fra, nettopp fordi de kan bli utsatt for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling, og som heller ikke uten videre kan fengsles.

Vi vinner ikke kampen mot terror om vi selv går på akkord med de verdiene som er selve fundamentet i våre demokratiske samfunn. Vi er ikke ”litt mot” dødsstraff, vi er helt mot dødsstraff. Vi er ikke ”litt for” å respektere inngåtte menneskerettighetsforpliktelser, vi er helt for. I situasjoner som denne testes rettsstaten og våre normer for sivilisasjon. I norske valgkamptider kan disse prinsippene også ha en politisk pris. Vi er ikke rede til å vike i vår respekt for prinsipper som trekker en grense mot vilkårlighet og barbari.

I sum: Mulla Krekar skal returneres ved første anledning og vi arbeider målrettet for at det skal skje.