Skatteparadisenes lureri

I Norge må den vanlige mann og kvinne ta en urettferdig stor del av skattebyrden når andre sniker seg unna. I fattige land uten den samme åpenheten og kontrollen vi tross alt har, er situasjonen dramatisk mye verre.

De siste dagene har norske medier satt søkelys på hva som skjer i skatteparadis. Det er umulig for meg å ta stilling til hvert enkelt tilfelle, men jeg er glad for at dette omsider blir belyst og diskutert.

Trolig lures opp mot ti ganger mer penger ut av fattige land enn hva de mottar i bistand. Skatt av de forsvunne pengene skulle gått til velferd, veier, helse, skole og arbeidsplasser. Isteden stopper utviklingen opp.

Kapitalfluktutvalgets rapport viser tydelig hvorfor og hvordan skatteparadisene skader fattige land. Rapporten foreslår blant annet strengere krav til registrering og rapportering for norske selskaper med virksomhet – eller postkasse – i skatteparadis. Rapporten er nå på høring.

Foreløpig har vi ikke slike regler – verken i Norge eller internasjonalt. Regjeringen vil jobbe for bedre kontroll med penger som krysser landegrenser, bekjempelse av skatteparadis og ulovlige internasjonale pengetransaksjoner. Vi vil fortsette kampen mot svart økonomi og skatteunndragelse, både hjemme og ute.

Finanskrisen har avslørt hvor skadelig skatteparadis er. Skatteparadisene er sammenfiltret med verdensøkonomien. Vi blir ikke kvitt dem over natten. Men kritikken øker. USA, Tyskland og Frankrike tar nå til orde for internasjonale regler.

Når selskaper bruker skatteparadiser er de med på å legitimere at sånne muligheter finnes – også når de faktisk ikke unndrar skatt. Jeg oppfordrer norske selskaper til å se på hvordan de selv kan bidra for å redusere problemene.