Tale for dagen - 1. mai

Sjekkes mot fremføringen

Kjære venner,

Første mai – dagen for internasjonal solidaritet – er en viktig dag hvert år.

Men i år er 1. mai spesielt viktig.

For i år, når den globale finanskrisen går over til å bli en økonomisk krise som rammer i alle land – også i Norge, også her i Grenland – så opplever vi at mye står på spill.

Og når mye står på spill, blir vi testet. På evnen til å stå i mot krisen. På evnen til å finne en vei ut av den. På evnen til å ta vare på hverandre. På evnen til å ta de riktige valgene.

Jeg kan forsikre dere:

Vi som i denne vanskelige tiden sitter med politisk ansvar, skal gjøre alt som står i vår makt for å bestå den testen.

Vi skal gjøre alt vi kan for å sikre vår bevegelses aller viktigste mål: Arbeid til alle!

Vi skal gjøre alt vi kan for å sikre at Norge kommer ut av denne krisen med Europas laveste arbeidsledighet.

Vi skal gjøre alt vi kan for å sikre velferden og solidariteten med dem som blir rammet.

Når mye står på spill, blir verdier viktig. Og 1. mai er en dag for verdier.

Våre verdier og tilkjempede rettigheter utfordres av en økonomisk verdenskrise vi ikke har opplevd på mange tiår. Og hver dag frem mot valgdagen 14. september blir våre verdier og tilkjempede rettigheter utfordret av en politisk høyreside som vil ha en helt annen kurs.

Mitt budskap til dere er dette: Vi skal vinne på begge fronter! Vi skal ta Norge trygt gjennom krisetid – og vi skal vinne fire nye år med en politikk for arbeid, velferd og rettferdig fordeling!

Kjære venner,

Takk for invitasjonen til å tale her på 1. mai. For meg, som fortsatt er ganske ny i politikken, er det en ære å få tale på så tradisjonsrike trakter for Norges viktigste politiske og faglige bevegelse. Takk for at dere deltar – så mange!

Fremfor alt er 1. mai dagen for internasjonal solidaritet. Når vi leser arbeiderbevegelsens historie, slår dette mot oss; pionerene, modige kvinner og menn, de som sto midt oppe i en hard historisk kamp for rettigheter, menneskeverd og demokrati – de var de første til å si at denne kampen ikke kunne begrenses til Norge.

De løftet blikket. Martin Tranmæl sa at vi måtte ha beina plantet i norsk jord, men ansiktet vendt utover. – For meg en kjerne i sosialdemokratiets verdigrunnlag.

Trygve Bratteli sa i en av sine 1. maitaler at i dag; ”tenker vi på dem som ingen frihet har, de som kjemper for å vinne den”.

Trygve Bratteli visste hva han snakket om. Innsatsen fra hans generasjon har forankret friheten i vårt land. Derfor skal vi i dag minnes alle de som førte den kampen – alle de som har gått bort – og de i de eldre generasjonene, noen av dere er her i dag, som fortsatt kan fortelle.

Vi skal fortsette med å løfte fram dem ”som ingen frihet har”.

De mange som kjemper for grunnleggende menneskerettigheter.

De modige menneskene som med livet som innsats, snakker der andre tier, som er stemmer for de undertrykte og de som forfølges.

De som med fare for eget liv og helse sloss for faglige rettigheter og retten til anstendig arbeid.

Journalister som sørger for at lesere, seere og lyttere får vite om overgrep og undertrykking.

Advokater som tar saker for mennesker som er forsvunnet, torturert, dømt til døden og fengslet for sine overbevisninger.

Norge skal være en tydelig stemme. Gjennom de siste tiårene er det skjedd historiske løft for menneskerettighetene. De er i dag forankret i internasjonale avtaler som aldri før.

Men de brytes i stor skala. Menneskeverd krenkes. Mennesker tortureres og henrettes. Mennesker sulter, og har ikke adgang til helsetjenester. Mennesker som strever i ekstrem fattigdom.

Vi skal hjelpe, bruke vår stemme og være tilstede når det gjelder. Vi fikk erfare betydningen av begge deler under Rasismekonferansen i Genève for snart to uker siden.

Noen mente Norge skulle holdt seg hjemme og ikke delta i FNs store debatt om kampen mot rasisme og diskriminering fordi vi kunne ha noe å utsette både på teksten og noen av deltakerne.

Noen mente at jeg skulle tie, reist meg og gått, da Irans president begynte å tale.

Vi tok et annet valg. Vi ble – og vi tok til motmæle.

Kjære venner,

Jeg kan love dere dette: Så lenge denne regjeringen har ansvaret, skal vi fortsette med å ta til motmæle. Vi vil ikke overgi FNs talerstol til dem som er ansvarlige for omfattende brudd på menneskerettigheter eller som sprer budskap om hat.

Vi vil ikke la dem tale uimotsagt. FN kan ikke tas som gissel av slike ledere. Vi skal møte ytringer med ytringsfrihetens styrke: Klar tale!

Vi skal også bruke vår stemme for at verden nå ruster ned, og ikke opp.

Før jul inviterte vi over 100 land til undertegning av Konvensjonen som forbyr klaseammunisjon. Det var en seier. Noen trodde det ikke var mulig da vi satt oss dette målet i oktober 2005.

Men vi nådde målet. Det mennesker har skapt, kan mennesker gjøre om! Nå skal vi sette nye mål. Vi skal ta tak i håndvåpen – og ikke minst skal vi løfte opp igjen 80-tallets parole:

Vi skal arbeide for en verden uten kjernevåpen!

Kjære venner,

I dag kan vi alle være med å gi vårt bidrag – og gjøre en innsats som gjør en forskjell – ved å støtte årets 1. maiaksjon i regi av Norsk Folkehjelp som går til Gaza og Libanon.

Vi må fortsatt vise evnen til solidaritet med mennesker som opplever nød. Som de sivile på Sri Lanka som fanges midt i krigens brutale og kyniske suddlinje. Vi må kreve at våpnene tier så de sivile kan slippe ut. Og i disse dager skal vi vise omsorg og støtte til de tusenvis her hjemme som har slekt og venner midt i Sri Lankas drama.

Vi må stå opp for de som lider urett i Midtøsten. Krigen i Gaza er over, bombene har stilnet og soldatene har trukket seg ut. Tilbake sitter en traumatisert befolkning og et Gaza i ruiner. Vi må ikke glemme dem, selv om bildene har forsvunnet fra fjernsynssendingene og avisoverskriftene.

Jeg var i Gaza for to måneder siden og så ødeleggelsene med mine egne øyne. Sammenraste bygninger gjør inntrykk. Mennesker som mister håpet gjør enda større inntrykk.

Midt i ruinene av det som var hans hjem og nabolag sto en far med sin sønn. Uten arbeid, uten tak over hodet. Et liv i ruiner. Sønnen var like gammel som min yngste, og jeg tenkte: Vi kan bygge opp igjen husene og reparere veiene – men hvordan skal vi klare å lege et barnesinn? Hva er konsekvensen av at unge mister tro og håp på fremtiden?

Vold, terror og krig har i alt for mange år preget Midtøsten. Derfor er vårt klare budskap: En varig fred mellom israelere og palestinere kan bare oppnås ved forhandlinger.

Terror må fordømmes. Og vårt budskap til Israel er klart: Det må bli en slutt på nye bosettinger. Okkupasjonen må opphøre. Palestina må bli en selvstendig stat.

Kjære venner,

Vår bevegelse ser sammenhengene mellom innsats ute og tiltak hjemme. Vi trygger ikke sikkerheten ved grensestasjonene alene. Stedet ”langt borte” finnes egentlig ikke.

Finanskrisen oppsto på Wall Street. Nå mister folk jobbene sine i Grenland. Et influensavirus ble spredt fra Mexico. Nå må vi regne med at også nordmenn blir smittet.

Handle ”hjemme” og ”ute” – det ligger i verdiene våre.

Eksemplene er mange – la meg bare nevne to:

Først klima:

Vi leser sjeldnere om klimakrisen i overskriftene. Men saken blir ikke borte. Tvert i mot. Kloden blir varmere. For tre dager siden samlet Al Gore og jeg verdens ledende eksperter på issmelting. Budskapet var klart: Isen smelter raskere enn antatt. Oppvarmingen i de nordligste og sørligste delene av kloden er de sikreste tegnene på et klima i dramatisk endring.

Derfor må vi gå i front, for å redusere utslipp der ute og her hjemme. Vi må mobilisere to ressurser som er fornybare: Den politiske og den folkelige. En ny og omfattende og forpliktende klimaavtale må på plass. Utslippene må ned. Vi må utvikle nye bærekraftige teknologier. Vi må satse på den avanserte industrien som kan løfte oss videre – som her i Grenland.

Så det andre eksempelet: Influensa.

Ekspertene har visst det lenge – det var ikke et spørsmål om – men når et slikt virus ville bli spredt. Nå er det skjedd.

Men vi er ikke uforberedt. I 1918 herjet spanskesyken over alle kontinenter. Her i Norge døde tusenvis av mennesker fra 1918 til 1919. På den tiden hadde verden ikke noe å forsvare seg med. Ikke noe samarbeid. Ingen felles tiltak å sette inn.

I dag er vi bedre rustet. Verdens Helseorganisasjon (WHO) er vårt felles gode, en internasjonal organisasjon som verdens land sammen har bygget opp. Jeg vet det, for jeg har jobbet der, sammen med Gro.

Uten WHO hadde verden stått nesten forsvarsløs, hvert land overlatt til egen gjetning. Med WHO har vi kunnskap og beredskap.

Med andre ord – det ligger en grunnverdi om solidaritet og felles interesser i det internasjonal samarbeidet: Våre verdier. Vi må slå ring om det!

Kjære venner,

La oss vende hjem til det som opptar så mange – den økonomiske krisen.

Heller ikke den startet her. Men vi spares ikke.

En tøylesløs og spekulativ finansøkonomi gikk av hengslene. Om det kommer noe godt ut av denne krisen, så er det at den avslutter tretti års dominerende tankesett om at markedet vet best, forstår mest og selv løser kriser om det overlates til seg selv.

Fremskrittspartiets analyse er annen; at det var for mye sosialisme i USA som førte til krisen! Slå den – sosialisme under George W. Bush! Vi venter i spenning på Siv Jensens vurdering av 100 dager med Obama!

Nei, det vi nå ser er et historisk skifte: Tretti år med toneangivende verdier fra Thatcher og Reagan viker for krav om felles ansvar og sterkere styring av markedskreftene. Markedet er en god tjener. Men en elendig herre. Vi må ha vilje og evne til å styre.

Vi står nå midt i krisen. Mange opplever nedskjæringer på arbeidsplassen. Tøffere tider. Ordrebøker som tynnes. Noen er midlertidig permittert, andre har mistet jobben.

Dere opplever det her. Telemark har landets eldste eksportindustri. Fra i år til i fjor har ledigheten nesten doblet seg her i Telemark, den er blant de høyeste i landet.

Derfor samles vi under en kjent hovedparole – ”Arbeid til alle”. Arbeidsledighet rammer ikke bare samfunnets verdiskapning. Det er sløsing med menneskelige ressurser. Det har Norge ikke råd til. Derfor skal vi hvileløst kjempe mot den!

Arbeidsledighet er ikke bare tall og statistikk som går opp og ned. En tapt jobb rammer enkeltpersoner, familier og hele lokalsamfunn. Det rammer venner og kolleger når noen får bli og andre må gå.

Dette kan jeg love: Vi vil ta i bruk alle tiltak vi har tilgjengelig. Vi vil satse på omstilling og nyskaping i næringslivet og kraftfulle arbeidsmarkedstiltak.

Vi har også satt inn omfattende tiltak. Vi startet i statsbudsjettet i fjor høst, vi har fremlagt en lang rekke tiltakspakker, overfor bank, bedrifter, bolig og bygg.

Kampen mot ledigheten er så viktig for oss at vi har tatt i bruk de kraftigste virkemidlene i hele Europa. Renta går ned, fordi vi har holdt orden i økonomien og holdt igjen oljepenger i gode tider, slik at vi kan bruke ekstra mye penger nå.

Men vi må være utholdende. Virkningene av finanskrisen kan ikke begrense fra en dag til en annen. Når det ikke er etterspørsel, klarer vi ikke erstatte alt. Men vi skal gjøre det vi kan.

Kjære venner,

Jeg vet at i tillegg til vanskelige tider brakte denne uka en spesiell skuffelse til Grenland.

Vi er mange som er skuffet over at arbeid med gassrøret til Skanled nå er innstilt.

Dere har stått på utrettelig for å få det til, fylt av forventninger om hvilke industrielle muligheter den norske gassen kunne få også i denne regionen. Vi i regjeringen har brukt tid og ressurser på å få det hele på plass.

Vi hadde håp om at innsatsen hjemme og ute ville bære frukter. Staten var rede til å gå inn på eiersiden med 30 prosent. EU var villig til å bruke mye penger på røret.

Men den internasjonale finanskrisen rammet prosjektet. Etterspørsel etter gass svikter. Prisene er lave. Partene i prosjektet fant det ikke forsvarlig å gå i gang. Det kan ikke et regjeringsvedtak endre. Uten forpliktelse fra de utenlandske aktørene er det ikke mulig å få tilstrekkelig bruk av røret. 

Men la meg si dette veldig klart: Selv om prosjektet er innstilt, så er det ikke avlyst.

Vi vet nok om visjonene til dette prosjektet til å si at det hører fremtiden til. Gassco sier at prosjektet kan bli tatt opp igjen på et senere tidspunkt om forholdene utvikler seg i mer positiv retning.

Jeg er enig med Gassco. Bedre økonomiske tider internasjonalt kan gi oss det grunnlaget som mangler i dag. Da skal vi være klare. Derfor må stat og partene i prosjektet fortsatt jobbe sammen. Gassrøret er ikke bare viktig for Grenland. Det er viktig for industriutvikling i Norge.

Kjære venner,

Til sist – dette er året for mobilisering mot krisen – og det er året for mobilisering for valg. Dette er ikke to atskilte utfordringer. De henger sammen – for folk må tenke på dette: Hvem skal styre Norge når vi sammen med en hel verden er i krise?

Fremskrittspartiet og Høyre er tydelige på at de vil ha en annen kurs for Norge.

Det er en ærlig sak og vi skal ta dem på alvor.

Frp mente altså at det var for mye sosialisme i USA – og at det er grunnen til krisen. I partiets program står det: ”Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep”.

Jeg gjentar: Uten politiske reguleringer eller inngrep. Er det oppskriften vi trenger?

Frp støtter opp om krisepakkene, men samtidig legger ikke formannen skjul på sine politiske valg. Siv Jensen gir følgende valgløfte: Om Frp får styre, så blir det markedstenking på alle nivåer.

Igjen – det er et ærlig valg. Men vi skal vite hva konsekvensene av et slikt valg blir. Det nye forslaget til prinsipprogram gjentar med tydelighet at Frp er et liberalistisk parti. Statens rolle er i vårt idealsamfunn begrenset, sier partiet.

De ønsker en helt annen samfunnsmodell enn oss og utfordrer selve grunnpilaren i vår velferdsstat: Det at vi tar ansvar sammen.

Jeg snakket om tilkjempete rettigheter. Tilkjempede, men ikke garanterte.

For kort tid siden stilte Roar Flåthen ti konkrete spørsmål til Fremskrittspartiet.

På spørsmål om Frp vil fjerne sentrale forhandlinger, kunne de ikke svare ja eller nei –men det kom tydelig frem at de mener lokale oppgjør er best.

Det de derimot kunne svare tydelig på, var at de ville åpne opp for å begrense streikeretten.

Og vi har sett hva de har gjort når de har hatt makt i samarbeid med Bondevik–regjeringen. Da stemte de for forslagene som åpnet opp for mer overtid og 13-timers arbeidsdag.

Gjennom 125 år har kravet om 8-timers arbeidsdag samlet en internasjonal arbeiderbevegelse. Med Frp i posisjon må vi ta kampen for grunnleggende rettigheter på ny. Det er historien i baklengs film.

Vi trenger en regjering som spiller på lag med vanlige lønnsmottakere – og ikke en regjering som vil kjempe mot!

Arbeiderpartiet vil stå sammen med LO for sterke offentlige velferdstjenester, arbeid til alle og et velordnet arbeidsliv. Vi skammer oss ikke, men er stolte over at vi nettopp i dag har sterk og solid stat, som både takler nedgang og oppgang.

Dette er en del av den norske modellen som nå viser sin styrke. Vi vil bygge den videre, ikke rive den ned!

Kjære venner,

Derfor er valget til høsten så viktig. Valget handler om vi skal overlate mer til det frie markedet, eller om vi skal ha politisk styring.

Om vi skal satse på fellesskapet, eller på skattelette og privatisering.

Om vi skal redusere eller øke forskjellene.

Om vi skal ha en aktiv næringspolitikk eller om staten skal selge ut nøkkelbedrifter. 

Om vi skal styrke eller svekke arbeidstakernes rettigheter.

Valget handler om vi skal bruke de store pengene på rettferdighet og fellesskap, eller skattelette og privatisering.

Slike valg handler om enkeltsaker, men også om samfunnsretning.

Det handler om solidaritet, men også om opplyst egeninteresse. For, som vi har sett – og som vi ser – så er ikke vi vernet mot det som skjer langt borte fra. Valuta, virus, klima. For å nevne noe.

Så la meg minne om: Også på dette området vil Frp ha en annen linje. De vil kutte bistanden til Afrika med 85 prosent, bistanden til Asia med 85 prosent, bistanden til Midtøsten 85 prosent, bistanden til Latin-Amerika 85 prosent. De vil mer enn halvere støtten til FN.

Dette er ikke bare tall. Dette betyr liv eller død for mange mennesker.

Det er penger som gjør at unge jenter i Malawi får mulighet til å gå på skole, at foreldre i Uganda kan ta med barn på helseklinikk, at unge gutter og jenter i Sør-Afrika får informasjon om hvordan de må beskytte seg for hiv/aids.

Vi kan velge: Skal den dagen komme der norske ambassadører banker på døra i fattige land og i FN og sier, på vegne av statsminister Jensen: ”Jeg er fra Norge, verdens rikeste land, jeg er kommet for å si at vi kutter og avvikler støtten. Vi trenger pengene selv”.

Kjære venner, den dagen må ikke få komme.

Vi avgjør det på valgdagen 14. september.

Og siden dette er aktuelt akkurat nå: Det er penger vi bruker for å støtte Verdens Helseorganisasjons arbeid for å bygge forsvarsverket som gjør at vi kan møte en influensapandemi som sprer seg raskt over landegrenser.

Frp er opptatt av hvilken beredskap kommunene har overfor svineinfluensaen. Bjarne Håkon Hanssen svarer godt for seg. Beredskapen er i orden.

Men denne saken forteller noe mer. Kommuneberedskapen skal være i orden for å hjelpe. Men det er ikke her – i kommunen – at vi bekjemper spredning av viruset – det er ved å bidra til de internasjonale tiltakene.

Her tier Frp – og med grunn. For i Frps budsjetter kutter de i budsjettpostene som gir norsk støtte til WHO med mellom 75 prosent og 85 prosent. Dette er penger som tidligere er brukt på å overvåke fugleinfluensa og bygge forsvarsverk. Nå er WHO fullt opptatt med svineinfluensa. Og Norge er en viktig bidragsyter.

Å kutte her er alvor. Det er umoralsk. Det er dårlig helsepolitikk for nordmenn. Det er dårlig og farlig utenrikspolitikk.

Vi i vestlige land har godt med ressurser til å møte sykdommen – både med medisiner og helsetjenester. Om spredningen når de fattige landene, kan konsekvensene bli langt farligere. De har ikke medisner. De har overbelastede sykehus og helsestasjoner.

Derfor må vi stille opp for dem. Jeg kan love dere dette: Dersom WHO ber oss om å bidra til å støtte de fattigste landene, dersom tragedien rammer og viruset når dem, ja da skal vi stille opp! Det er bra for dem. Det er bra for oss.

Kjære venner,

Vi kan oppsummere: Vi vil et samfunn som er godt til både å skape og dele. Der vi tar vare på hverandre.

Vi har store utfordringer. Vi møter dem hjemme og ute. Vårt verdigrunnlag sier oss at slike utfordringer henger sammen.

Vi er en bevegelse som både har vilje, mot og evne til å gjøre en forskjell.

Vi er en del av en bevegelse som både kan vinne hjertene og hodene – og kjære venner, – som kan vinne valg!

Det er oppgaven vår de neste månedene, og i dette arbeidet trenger vi alle med.

Gratulerer så mye med dagen!