Utenrikstjenestens arbeid med næringslivet

 Momenter til åpningsinnlegg 

• En av utenrikstjenestens viktigste oppgaver er å fremme norsk næringsliv i utlandet.
• Eksport og import og næringslivets samarbeid med utlandet er en livsnerve i norsk økonomi og vesentlig bidragsyter til det norske velferdssamfunnet.
• Personlig engasjement: En selvfølge at jeg engasjerer meg og mitt mannskap hjemme og ute for næringslivet.
• Et aktivt forhold til næringsfremme i utenrikstjenesten er både god utenrikspolitikk og god næringspolitikk, og gjensidig forsterkende – god utenrikspolitikk er god næringspolitikk – og god næringspolitikk er god utenrikspolitikk!
• Gode utenrikspolitiske forbindelser et godt utgangspunkt for økt økonomisk samkvem mellom land.
• Handel, investeringer og økonomisk samarbeid er viktige elementer i ethvert bilateralt forhold.
• Norsk økonomi har vært mindre rammet enn andre land av finanskrisen, men særlig eksportbedrifter har merket hvor raskt et lovende marked kan tørke ut nærmest over natten.
• Norsk næringsliv skal vite at Utenriksdepartementet stiller opp der vi kan bidra, enten det er for å sørge for at rammebetingelsene i WTO og EØS gir bedriftene rettmessig markedsadgang, eller ved å finne muligheter, løse problemer og åpne dører i de enkelte land. 

UDs organisering og samarbeid med andre aktører

• Det finnes mange dører inn i UD, til ulike avdelinger som ivaretar næringslivets interesser. Hoveddøren er Næringslivsseksjonen. Den er knutepunktet mellom næringslivet og våre 109 utenriksstasjoner. Den har dessuten samfunnsansvar som ansvarsområde. Vi har et  nært samarbeid med NHD (Nærings- og handelsdepartementet) og IN (Innovasjon Norge) hjemme så vel som ute, der IN har kontorer i 30 land, mange av dem samlokalisert med våre stasjoner.
• Det samme gjelder det øvrige virkemiddelapparat. For å få til effektiv ressursutnyttelse er vi avhengig av godt samarbeid mellom ulike virkemiddelaktører hjemme og ute.
• Jeg legger særlig vekt på at våre stasjoner har et godt samarbeid med norske bedrifter ute, og har derfor bedt om at norske bedrifter i respektive tjenestedistrikt inviteres til løpende dialog og til bruk av stasjonene som møteplass. Og håpet er at også næringslivet vet å benytte det tilbudet våre utenriksstasjoner representerer.
• Utenrikstjenesten bistår enkeltbedrifter men har også et nært samarbeid med de organisasjonene som representerer dem og deres ansatte. Jeg er glad for at flere av dem er her idag. Dere er verdifulle bidragsytere!
• La meg nevne en ny blomst i denne floraen av interesseorganisasjoner med det eksotiske navnet INTPOW (Norwegian Renewable Energy Partners). Den representerer en norsk næring som internasjonaliserer seg på et stadig viktigere globalt satsings felt: fornybar energi. Klima og kapital  er vinn-vinn. Lykke til! 

Samfunnsansvar

• Regjeringen har i vår fremlagt en stortingsmelding om næringslivets samfunnsansvar. Fordi næringslivets ansvarlighet er spesielt viktig i land hvor myndighetene ikke påser at viktige rettigheter i arbeidslivet håndheves, vil samarbeidet mellom norsk næringsliv og norsk utenrikstjeneste verden over være spesielt viktig for at Norge skal spille den rollen vi ønsker på dette feltet.
• Stortingsmelding nr. 10 om ”Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi” er blitt til på grunnlag av en bred prosess der regjeringen involverte alle interesserte parter: frivillige organisasjoner, fagbevegelsen og næringslivet.
• Samfunnsansvar er ikke en ny problematikk. Næringslivet, fagbevegelsen og frivillige organisasjoner har arbeidet med det i mange år. De har på mange måter ligget foran offentlig sektor på dette området. Derfor er partnerskapet mellom offentlig og privat sektor og mellom næringsliv og fagbevegelse et grunnleggende element i vår tilnærming. Derfor har vi i stortingsmeldingen invitert til videre samarbeid, heller enn å nøye oss med offentlige pålegg og lovgivning.
• Hovedtemaene for næringslivets samfunnsansvar er menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og arbeid mot korrupsjon. Vi skal arbeide for fremgang på alle disse temaene på alle internasjonale arenaer. Det er en stor oppgave for samarbeidet mellom næringsliv, fagbevegelse og myndigheter, og vår utenrikstjeneste vil måtte spille en sentral rolle. 
• Dette gjelder også arbeidet for å få etablert internasjonalt aksepterte rammer for samfunnsansvar, som er nødvendig for å oppnå at næringslivet globalt viser samfunnsansvar.
• Arbeidet for globalt forpliktende løsninger er noe vi legger stor vekt på. Norge skal derfor være en pådriver for mer forpliktende rammeverk og mekanismer for næringslivet internasjonalt.

Anstendig arbeid

• Gjennom regjeringens strategi for anstendig arbeidsliv jobber vi for å styrke innsatsen for arbeidstakerrettigheter globalt. Dette er opprioritert i utenrikspolitikken og utviklingspolitikken gjennom et eget prosjekt i UD. Det er et viktig felt for regjeringens næringspolitikk og i næringslivets samfunnsansvar. Norge skal også være en pådriver for å fremme betydningen av anstendige arbeidsvilkår i handelspolitikken.  Samarbeidet med partene i arbeidslivet er avgjørende.
• Et interessant nybrottsarbeid som Norge støtter aktivt, er FNs spesialrådgiver John Ruggies arbeid for å klargjøre bedrifters og myndigheters ansvar når det gjelder menneskerettigheter i nærings- og arbeidsliv.  Et bidrag til dette siste gjør også vi i Norge, ved at vi nå har på høring modeller for å styrke det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
• Det er nemlig på den globale arena Norge og norske bedrifter må spille en rolle. I økende grad etablerer norsk næringsliv seg i, eksporterer til eller importerer fra områder fjernt fra Norge, med svært forskjellige kulturer og samfunnsforhold.
• Regjeringen oppfordrer næringslivet til å gjøre nettopp det fordi vi ser at veien ut av fattigdom ikke kan realiseres uten en levedyktig økonomi.

Eksportkontroll

• Utenrikstjenesten har en klar målsetting om å støtte norsk næringslivs muligheter i internasjonale markeder. Samtidig er det viktig å være klar over at det fins begrensninger når det gjelder hvem vi selger forsvarsmateriell til. Praktiseringen av denne kontrollen gjennomføres på grunnlag av egen lov og retningslinjer og er forankret i Stortinget.
• Grunnprinsippet er at Norge ikke selger våpen eller militært materiell til land hvor det er krig eller krig truer eller det er borgerkrig. I tillegg foretar Utenriksdepartementet en nøye vurdering bl.a. knyttet til demokratiske rettigheter og respekten for grunnleggende menneskerettigheter i mottakerlandet. Det er viktig at norske eksportbedrifter er godt kjent med eksportkontrollregelverket. Utenriksdepartementet besitter i denne anledning egen ekspertise som kan bistå og veilede. 

Tilleggsmomenter

• La meg her nevne betydningen av vår import. Oftest tenker vi nok på norske bedrifters virksomhet ute når vi snakker om globalt samfunnsansvar.
• Både som utviklingspolitisk virkemiddel og for å fremme samfunnsansvar er imidlertid vår import minst like viktig som vår eksport og utenlandsetableringer. Norske importører kan spille en meget vesentlig rolle gjennom å stille krav til sine leverandører om utøvelse av samfunnsansvar, og ved å bidra til at bedrifter i utviklingsland får et livsgrunnlag.
• I tillegg er det riktig og viktig det Erik Solheim sier, at når en av de store norske bedriftene gjør én stor investering i et utviklingsland, bidrar det mer til utviklingen på lang sikt enn vi kan med våre begrensede utviklingsmidler.