Historisk arkiv

Innlegg på Naturvernforbundets landsmøte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Bergen 21. august 2009

Jeg vil gi ros til Naturvernforbundet for utrettelig miljøkamp. Vi trenger fortsatt et fast trykk fra dere – og vi trenger all den kunnskapen dere besitter. Og så vil jeg gi dere en utfordring: Løft klimaperspektivet til et globalt nivå; se på utslippene også i fattige land, sa utenriksminister Støre bl.a. i sitt innlegg på Naturvernforbundets landsmøte i Bergen.

Utenriksminister Støres innlegg (*)
var basert på følgende momenter: 

  • Vil gi ros til Naturvernforbundet for utrettelig miljøkamp. Til miljøorganisasjonene for deres sentrale rolle i miljøkampen, i klimasaken. Vi trenger fortsatt et fast og vedvarende ”trykk” fra dere – fra det sivile samfunn – og vi trenger all den kunnskapen dere besitter.
  • En utfordring til dere: Løft klimaperspektivet til et globalt nivå. Utslippene i fattige land.
  • Veksten i klimautslipp kommer ikke i vår del av verden. Vi er på vei inn i ”utflating” – og så vil dette gå ned. Men veksten vil komme i land som er på vei til å vokse seg ut av fattigdom. Det vil fortsatt være et stort behov for energi – og det vil bli bygget kullkraftverk. Så blir spørsmålet: Kan vi forvente at de fattigste land vil gå med og ta forpliktelser? Det er en stor problemstilling, som jeg utfordrer dere i Naturvernforbundet til å gå mer inn i.

*****

  • Dere er landets desidert eldste – stiftet i 1914! – samtidig en av landets mest fremtidsrettede og visjonære. Opptatt av det vi alle bør ha som mål; ”verne og forvalte naturen på en måte som sikrer vårt felles livsmiljø”.
  • Vi har de teknologiske verktøyene som kan hindre klimakrisen. Et internasjonalisert næringsliv retter i økende grad sine investeringer mot miljø- og klimavennlig produksjon. Verden har etablert fungerende multilaterale samarbeidsinstitusjoner som kan hjelpe oss ut av krisen. 
  • Verdens politikere må lede kampen, sette målene, vise veien og etablere incentivene. Det er grunn til optimisme. Nesten alle verdens ansvarlige ledere har signalisert at de forstår alvoret.
  • Dynamisk samspill mellom myndigheter og frivillige organisasjoner i Norge skaper politikk og gir resultater både nasjonalt og internasjonalt. Et krevende, pågående, resultat- og løsningsorientert NGO-miljø er en viktig ressurs i demokratiet.
  • Naturvernforbundet var en av de fremste pådriverne for at Norge skulle avsette store beløp mot avskoging. Regjeringen har gjennom sitt skoginitiativ sørget for at Norge er blitt en internasjonal hoveddrivkraft for etablering av multilaterale mekanismer mot avskoging. Eksempel på hva vi sammen kan få til i samspillet frivillige organisasjoner – myndighetene.
  • Så langt har bare EU og Norge annonsert nasjonale utslippsmål i en størrelsesorden som er nødvendig for å bidra til utslippsreduksjoner på 25-40 prosent i 2020 med basis i 1990-nivå for i-land og som ifølge IPCC er nødvendig for å nå 2oC-målet. Vi må holde fast ved dette målet og arbeide utrettelig for at de globale utslippene av klimagasser blir redusert med 50-85 prosent innen 2050.
  • I Norge: Bred politisk enighet om dette. Klimaforliket 17. januar 2008. Alle partiene på Stortinget – bortsett fra ett.
  • Norge innretter innsatsen strategisk for å bidra best mulig til å nå disse målene. Vi satser – som kjent – på fem områder der vi mener vi har mest å bidra med:
      • Skogsatsingen.
      • Finansiering: norsk auksjoneringsforslag.
      • Karbonfangst og –lagring (CCS).
      • Innen skipsfart.
      • Arktis. Norges ansvar som polarnasjon i klimakampen.
  • Avtalen i København må avklare de viktigste politiske spørsmålene, eksempelvis rundt utslippsreduksjoner og finansiering. Da er det mindre viktig om detaljer må tas i en oppfølgende prosess, slik tilfellet også var da Kyotoprotokollen ble vedtatt.
  • USA har kommet inn som en svært positiv faktor i forhandlingene, og det har vært en langt mer konstruktiv dialog under de siste forhandlingsmøtene. Kina og USA er selvsagt sentrale i forhold til å få til noe i København, og jeg mener vi har sett flere positive signaler under forhandlingene.
  • Det klart at de nasjonale utslippsmålene som så langt har blir lagt frem av industrilandene, ikke er tilstrekkelig til å nå et mål om 25-40 % reduksjon i utslipp innen 2020. Det gjenstår også meget vanskelige drøftinger for å få på plass nødvendige ambisjoner om utslippsbegrensinger i store og mer utviklede u-land. Her må det gjøre atskillig politisk fotarbeid i de kommende månedene. Det arbeides hardt for å få til sterkest mulig oppslutning om 2˚C-målet på FNs generalforsamling i New York 22. september.

*****

 (*) Mer fra Støres innlegg: