Norge i verden og verden i Norge – Norge som utenrikspolitisk aktør

Utenriksministeren baserte foredraget
på disse momentene (må sjekkes mot framføringen)

Innledning

• Hyggelig å få komme hit. Østfold et av de mest ”globaliserte fylker” vi har. Og det symbolske i skiltet, mot Sverige: ”Grensen følger bekken”.
• Skillelinjene mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk i ferd med å viskes ut. Eksempler: Valuta og virus.
• Derfor reiser jeg like mye i Norge som i utlandet, særlig til universiteter og høyskoler.
• Opplever et stort engasjement for utenrikspolitikk. Store kunnskaper. Viktig med åpenhet og debatt. I mars kommer stortingsmeldingen om hovedlinjene i utenrikspolitikken

 

Kan Norge gjøre en forskjell?

• Som politiker må du ha den ambisjonen.
• Etter tre år som utenriksminister får jeg ofte spørsmålet om jeg har mistet troen på at det nytter? Til det sier jeg: Nei, tvert i mot. Jeg opplever hver eneste dag at det nytter. Det er også det viktigste budskapet i boken min – ”Å gjøre en forskjell”.

 

Er Norge ”et lite land”?

• Det er to ”feil” vi kan gjøre: 1) Å tro at vi er større enn vi er. 2) Å tro at vi er ubetydelige. Min amerikanske kollega har av og til sagt at ”Norge bokser i en høyere vektklasse enn vår størrelse skulle tilsi”.
• Vi skal ha den ambisjonen: Se etter de mulighetene der Norge kan gjøre en forskjell.
• Et eksempel på dette: Arbeidet med forbudet mot klaseammunisjon.
• Med andre ord: Hvis vi alle kan være enig om at Norge kan gjøre en forskjell, så er det viktigste spørsmålet: Hvor kan Norge gjøre en forskjell? Hvordan setter vi oss i stand til å gjøre en forskjell? Hva gjør Norge ”interessant”?

 

Noen aktuelle spørsmål og om ”verdikjeden” i utenrikspolitikken

• Hva gjør Norge ”interessant”?
• Vårt omdømme. Når jeg møter mine kolleger, synes de følgende (stikkord) er ”interessant” med Norge: Energi, penger, Russland, den nordiske modellen, utvikling, fred og forsoning.
• Vi er opptatt av både ”det nære” og det som ligger ”lenger unna”.
• Det handler om norske interesser og verdier.
• Det ”snevre” og det ”videre” henger sammen; fra den ”tradisjonelle utenrikspolitikken” til det jeg kaller ”engasjementspolitikken”.
• Hva er det USA synes er ”interessant” med Norge? Når jeg har samtaler med min kollega er det noen spørsmål som går igjen: Vår ”engasjementspolitikk” og vår ”kontaktpolitikk”. Eksempler: Midtøsten, Afghanistan, Sri Lanka, Afrikas Horn.
• President Obama har selv vært opptatt av engasjementspolitikken og kontaktpolitikken og det er positivt. Det er viktig at USA tar i bruk hele bredden av virkemidler og ikke bare de militære som har fått dominere de siste årene (Irak).
• Afghanistan er også et godt eksempel på viktigheten av ”bredde” i virkemidler. ”Det finnes ingen militær løsning i Afghanistan, men Afghanistan kan tapes militært”.
• Det finnes heller ingen militær løsning i Midtøsten. Dere har alle sett bildene fra Gaza, enorme ødeleggelser, traumatiserte barn. Israel sier at ”de vant”. Hamas sier det samme. Men hvem ”vant freden”? En veldig skjør situasjon, vil våpenhvilen vare? Hamas og Israel anerkjenner hverandre bare på slagmarken. Vi må ta tak i kjernen – okkupasjonen. De som velger politikkens vei, må kunne vise sin befolkning endringer ”på bakken”. Viktigheten av palestinsk forsoning. Dersom det skjer, så må ikke verdenssamfunnet vende en slik palestinsk forsoning ryggen.
• Og så skal vi heller ikke glemme de andre konfliktene. Selv om verden bare klarer å ha fokus på ”én konflikt om gangen”, så må ikke vi glemme Kongo, Darfur, sivilbefolkningen som nå lider i Sri Lanka.

 

Avslutning

• ”Å gjøre en forskjell”. Det er det som må være vår drivkraft. Det nytter.