Åpning av internasjonalt oversetterseminar i regi av Norla

Støre baserte seg på punktene nedenfor.
Sjekkes mot framføringen.

Kjære venner,

• Til dere alle: Velkommen hit! Jeg så i helgen igjennom listen av oversettere, antallet personer og antallet språk, da jeg skulle forberede meg til dette – og jeg må si at dette er imponerende! 120 oversettere. Apropos: Norge har 109 utenriksstasjoner. To interessante tall; de kan gi oss noen perspektiver.
• Og så har jeg tenkt litt på – og det er kanskje også noen som lurer på – hva gjør jeg, en utenriksminister, her? Jo, det skal jeg komme mer tilbake til, men stikkordene er: Kultur og litteratur er helt sentrale sider ved Norges kontakt med andre land. Kontakt, kunnskap, innsikt, forståelse. Kulturdiplomati. ”Public diplomacy”, snakker man om. Hvilket inntrykk gir vi i utlandet, hva formidler vi, hva er det ”norske”? Det handler om det norske ”fotavtrykket” – eller ”tastetrykket”!
• Og et annet forhold: Det er svært givende å samtale med forfattere. Jeg kom til å tenke på: Jeg var så heldig å møte Salman Rushdie i november 2008 i en samtale for NRKs Bokprogrammet på Den norske bokmessen om hans nye bok Trollkvinnen i Firenze (og om min egen bok, uten sammenligning for øvrig...). Tema – globalisering. Det var spennende å snakke om hvordan dramaet for om lag 400 år siden var at verden viste seg å være så mye ”større” enn man hadde trodd. Og det at man lenge hadde vært opptatt av, og fryktet, verdens ende. I dag i vår tid er kanskje dramaet det at verden er så mye ”mindre” enn vi har trodd, når vi står overfor de mange store og felles globale utfordringene, klima og global oppvarming. Men ”verdens ende” frykter vi kanskje fortsatt? 
• Litteraturen gjør altså verden både større og mindre på en gang. Litteraturen gir en dypere forståelse av samfunnet. Gir arenaer for kommunikasjon, mellomfolkelig kontakt, dialog og utveksling av kunnskap. Derfor trenger politikken kunsten og kulturen. I dette perspektivet innehar litteraturen en unik posisjon. Litteratur fra forskjellige land. Vi kan lærer hverandre å kjenne. En vei til forståelse av andre. Og til selverkjennelse. Andres blikk på oss. – En liten digresjon her: All bruk av uttrykket ”globalisering” og vår globale virkelighet, osv.: Men vi lever fortsatt våre liv lokalt, vi ”bor lokalt”. Og til et annet uttrykk ”dialog”: Dialog er slett ikke de svakes metode, men de modiges metode. For det motsatte av dialog er monolog; de ”samtaler” som opererer med et ”oss” og ”de andre”. Dialog humaniserer.
• Og så er det dette: Litteraturen kan gi stemme, også til oversette grupper i samfunnet. Ytringene. Og som Rushdie skriver et sted, i boken jeg nevnte; alle mennesker har et dypt behov for at deres historier, deres fortellinger, skal bli fortalt. Også vi her i Norge, våre fortellinger. Dette handler også om betydningen av oversettelsene, formidlingene.
• Jeg ville med andre ord åpne denne oversetterkonferansen først og fremst for å si: Dere gjør en utrolig viktig jobb, for norsk litteratur, norsk kultur – ja, for Norge. Og for å legge til: Den jobben dere gjør er krevende. Den har jeg stor respekt for. Ja, jeg er ofte imponert. Hvert ord har jo ofte så mange meningsnivåer.
• Språk er viktig – ja, helt avgjørende i mellommenneskelige relasjoner. Jeg så her om dagen tilfeldigvis filmen ”Lost in Translation” av Sofia Coppola, hvor hovedpersonen (Bob) i starten av filmen, noe sliten og ulykkelig, kjører innover til Tokyo, i et landskap av gigantiske lysende skilt som han ikke skjønner noen ting av. Og det skal bare bli verre. Bob is really lost. Han sier til sitt vertskap, til journalistene og tolkene en kort setning, et par ord bare, og dette oversettes videre til en hel masse ord og setninger på japansk, som han ikke forstår noe av. Og omvendt.
• Og så tenker jeg på en vakker setning fra filmen jeg nevnte, da den ble lansert: ”Some times you have to go half way around the world to come full circle”. Man reiser av og til veldig langt for å finne noe kjent, for å komme hjem. Finne mennesker man deler skjebne eller slektskap med, får sluttet sirkelen, får startet opp igjen.
• Dere er jo en utvalgt gruppe mennesker som ikke så ofte ”get lost”. Istedenfor ”Lost” kunne man kanskje heller si ”Found in Translation”. For det er slik dere opererer; dere oppdager, finner litterære tekster, finner meningsinnhold, sammenheng, logikken, dere har nøklene, kodene. Dere blir som mellomledd, budbringere, dere lager arenaer. Found in Translation.
• Ja, derfor er det imponerende med så mange norsk-oversettere samlet her i dag. Og mye er sagt om oversetternes betydning – og med rette: Ta nobelprisvinneren José Saramago som en gang skal ha sagt at ”Forfattere skriver nasjonal litteratur, men oversettere skriver verdenslitteratur”. Dere er med på å skape et mirakel, nøkkelen inn i et språkområde, inn i litteraturen og inn i tekstene på dette språket, oversettelsene som virkeliggjør en leseopplevelse for oss andre. Skaper en arena.
• Jeg er derfor stolt over å åpne Norges hittil største oversetterseminar, med over 120 utenlandske oversettere, fra hele verden. Dere representerer over 30 språkgrupper. Aldri før har Norla påtatt seg et større oversetterarrangement.
• Dere vet også at norsk er et lite utbredt språk, for å si det slik. Nå liker ikke jeg å kalle Norge – med våre 4,8 millioner innbyggere – et ”lite land”, for det er vi ikke nødvendigvis, i BNI, olje/gass, fisk, havområder, pensjonsfond, eller andre målestokker. Men språklig sett, så er vi et lite land, norsk er et småspråk.
• Og vi vet også at det er flere slike såkalte småspråk i Europa som ifølge Unesco er i ferd med å bli utryddet. Internasjonale institusjoner og organisasjoner kjemper for småspråkenes eksistens. Et norskfinansiert språkatlas er en del av denne satsningen. Og vi har i vår egen Unesco-strategi uttrykt at vi ønsker at Unesco støtter alle tiltak som styrker og bevarer språk fra små språkområder. Her kan man altså ikke bare snakke om ”Lost in Translation” – men ”Lost: Translation”.
• Det er derfor spesielt hyggelig å konstatere at blant deltakerne her i dag finnes flere oversettere som oversetter fra norsk og til andre småspråk – som f.eks. katalansk, estisk og litauisk. Imponerende! En heroisk innsats, kaller jeg dette.
• Og så er det mange andre av dere som oversetter til større språkgrupper som ikke bare hjemlandet kan nyte godt av, men også andre land innenfor samme språkgruppe – som f.eks. arabisk, engelsk, fransk og spansk. Og i en tid med økonomisk krise, blir vi sterkere gjensidig avhengig av hverandre, ikke mindre.
• Norla, med Gina og hennes medarbeidere – med entusiasme og stor kjærlighet for litteratur og språk – har i sitt mer enn 30-årige virke kommet et langt stykke på vei. Antallet oversettelser fra norsk har vokst betraktelig siden Wergeland, Ibsen og Hamsun, og ikke minst i de siste årene: Fra om lag 100 oversettelser i 2005, til nærmere 300 innvilgede søknader om oversettelse i 2008. Fra 30 land som mottok oversettelsesstøtte i 2007, til hele 50 land i 2008. For å ta noen tall, som imponerer. Og jeg vil også nevne at Utenriksdepartementet har de siste årene under denne regjering økt budsjettstøtten til kultursamarbeidet med utlandet, og gitt hele dette feltet et løft, i tråd med Kulturløftet for øvrig. Vi tenker langsiktig.
• Og norsk litteratur er – i all ubeskjedenhet – i ferd med å bli internasjonal – eller internasjonal igjen. Oppmerksomhet, gode anmeldelser og priser er ofte avgjørende, i en krevende bransje. Flere priser til norske forfattere nå de siste par årene. Ikke ramse opp alle her. Bare nevne f.eks. Per Petterson som har mottatt både The Foreign Fiction Independent Prize (2006) og den høythengende Impac-prisen (2007) for Ut og stjæle hester. Og andre forfattere er Karin Fossum, Lars Saabye Christensen, Roy Jacobsen, Kjell Askildsen, Bjørn Sortland, og mange flere. 
• Norske forfatteres bøker er også å finne i utenlandske bokhandlere over hele verden – og det gjør meg litt ekstra glad og stolt – å oppdage coveret til en norsk forfatters oversatte bok, med en tittel man ikke skjønner noen ting av. Det står mange profesjonelle ildsjeler bak denne kjensgjerningen. En verdikjede. Det handler – også her – om å utvikle kontakter, om å bygge nettverk og kompetanse over lang tid, der informasjon om bøker og forfattere, oversettere, forlag, forlagsagenter og Norges-interesserte kulturjournalister sirkulerer. Finne grobunn, som gir konkrete resultater. Tyskland har lenge vært en slik mottakelig grobunn for norsk litteratur. Forøvrig: Visstnok oversettes langt flere bøker fra norsk til tysk, enn fra tysk til norsk. Det er tankevekkende på mange måter...  Og jeg tenker også på dette at de bøkene som man finner oversatt til norsk, har vært igjennom en prosess som gir bøkene kvalitetsstempel.
• Med andre ord: Dere, oversetterne, er meget viktige ledd i verdikjeden. Dere som kjenner morsmålet, nyansene. Dere som dessuten er viktige formidlere og konsulenter for de utenlandske forlagene; en gruppe fotsoldater, talentspeidere og litteraturforkjempere som vi i Norge verdsetter høyt og som vi må ta godt vare på. Norsk er, som sagt og skrevet, et lite språksamfunn, og vi trenger all mulig drahjelp for å bli synlige – små ”mirakler”. Synlighet.
• Som unge Henrik Ibsen skrev – noe forfengelig kanskje… fra sitt hjem i Dresden, til Edmund Gosse i 1872, den første av hans oversettere til engelsk; ”. . . det har været mig smertelig at tænke på at sproget skulde stille en skranke mellom min digtning og hele denne store beslægtede verden (. . . og) heller ikke gives der noget folk, i hvis læseverden det vilde være mig en større ære at blive indført, end netop det engelske”. Mye kan riktignok sies om de første oversettelsene av Ibsens verk til engelsk, men får bli til et annet seminar. . . Men: ”denne store beslektede verden” er et godt uttrykk.
• I nettverket av forfattere, oversettere, forleggere som internasjonaliserer norsk litteratur, må vi heller ikke glemme de norske oversetterne som formidler utenlandsk litteratur til Norge. Utrolig viktig jobb gjøres. Hvordan skulle vi ellers få vite om litterære skattkamre på kinesisk, keltisk, urdu eller rett og slett fransk?
• Dere skal i to dager konsentrere dere om oversettelseskunsten, her i regi av Norla. Og det har jeg lyst til å si – eller kanskje gjenta – at Norla har siden opprettelsen i 1982 vist et uforlignelig engasjement i forfattere, i bøker, i oversetteres kår, i litteraturens muligheter og betydning. Med ”et kjærlig blikk” er oversetteren funnet, sett og verdsatt. Talenter er modnet og utviklet til å bli norsk litteraturs – ja, Norges – fremste ambassadører. Dere setter et fotavtrykk – og tastetrykk. Vi har, som jeg nevnte, 109 utenriksstasjoner, og 120 oversettere!
• Det er et godt program Norla har forberedt for disse dagene. Dere vil møte mange av Norges fremste forfattere. Jeg håper at disse dagene vil stimulere til fortsatt stor interesse for norsk litteratur blant dere – og dermed også blant utenlandske forleggere som dere er i kontakt med. Lykke til med arrangementet!

*****

Prisutdeling

• Og så har jeg samtidig den store glede av å få overrekke Norlas Oversetterpris for 2009:
• Årets pris tildeles spansk-norske Cristina Gómez Baggethun.
• I løpet av kort tid har Cristina etablert seg som en dyktig og spennende oversetter. Som utviser mot og god vilje når hun velger å leve av et yrke som verken gir sikkerhetsnett eller bonusavtaler.
• Du har allerede rukket å oversette en rekke bøker innenfor flere genre, skjønnlitteratur og sakprosa, for barn og for voksne. Per Petterson, Bjørn Sortland og Tomas Espedal er forfattere som er oversatt av henne. Og du er med i oversettergruppen ”Ibsen in translation”.
• Gjennom sine kontakter med spanske forlag har du vært en betydelig døråpner til det spanske markedet for norsk litteratur, og du er i dag en av svært få oversettere fra norsk til spansk.
• Jeg håper at denne prisen stimulerer deg i arbeidet med fortsatt å oversette norsk litteratur til spansk. Jeg er også kjent med at du er enda mer språkmektig, og at du for noen år siden oversatte Immanuel Kant fra et annet ”lite” språk, tysk til spansk ...
• Kjære Cristina, gratulerer med årets skjønnlitterære pris på 20 000 kroner fra tidligere Norla-leder Kristin Brudevolls Fødselsdagsfond – samt en invitasjon til et tre ukers gratis studieopphold i Norge, i Litteraturhusets forfatterleilighet, når du måtte ønske.
• La dette bli en inspirasjon til fortsatt arbeid for norsk litteratur i Spania. Gratulerer!