Norsk politikk i Arktis

Rasmus Hansson, Tor Christian Sletner og Maren Esmark i WWF skriver om Arktis som et nytt hav på jorden som en følge av global oppvarming.

De peker på behovene for politiske initiativ og et oppdatert regelverk som kan møte forandringer som med stor sikkerhet vil komme.

Jeg er enig i mye av det de etterlyser; et regelverk og retningslinjer for menneskelige aktiviteter som tar høyde for dette store områdets unike karakter og sårbarhet. Å møte denne utviklingen er i dag en prioritet for Norges nordområdepolitikk. Men jeg skiller lag med WWFs skribenter når det gjelder synet på havrettens betydning. For Norge gir havretten plattformen vi trenger for å ta ansvar i Arktis. Og en slik plattform trenger vi for å ta gode og fremsynte initiativ i mange internasjonale sammenhenger.

Pådriver

Norge har de siste årene vært en pådriver for økt oppmerksomhet om klimaendringenes betydning for Arktis og om det internasjonale rettsgrunnlaget for å møte denne utviklingen. For regjeringen var det viktig å få bred enighet om rettsgrunnlaget. Det har stor betydning at de fem arktiske kyststatene Norge, Russland, Danmark, USA og Canada kom sammen på Grønland i mai i fjor og ble enige om at Havrettskonvensjonen er det folkerettslige rammeverket (Ilulissat-erklæringen). Senere har også EU sluttet seg til denne holdningen. Dermed har vi et solid rammeverk for å ta ansvar i Arktis.

WWF foreslår isteden å utvikle et bindende regelverk for Arktis etter mal av Antarktis-traktaten. Det tror ikke vi er et reelt alternativ, verken for Norge eller andre viktige aktører. Til det er forskjellene for store og utfordringene for ulike.

Må jobbe videre

Den moderne havretten klargjør grunnleggende ansvarsforhold og gir allment godkjente spilleregler for hvordan vi kan vedta tiltak for polhavet. I artikkelen trekker WWF-forfatterne fram seilingsledene langs kysten av Finnmark og sørover til Røst som eksempel på internasjonalt godkjente reguleringer for skipstrafikk i miljøfølsomme områder, og de viser til at det kan bli utstrakt behov for flere slike. Helt enig, men merk at dette er ett av flere typer tiltak som nettopp er muliggjort av FNs havrettskonvensjon. Nå må vi jobbe videre med å fokusere på hva som trengs av andre tiltak og reguleringer for å møte morgendagens mange og sammensatte arktiske behov.

Norge har formannskapet i Arktisk Råd frem til ministermøtet i Tromsø i april. Det vil bli en viktig arktisk markering, ikke minst med det vi håper kan bli et kraftfullt innspill til klimatoppmøtet i København i desember.