Norge i nord. Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi.

Den overordnede målsettingen er å skape økt kunnskap, aktivitet, og nærvær i nord og legge grunnlaget for en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i årene fremover.

Det har nå gått over to år siden regjeringen la fram nordområdestrategien. I denne perioden har vi fått økt innsikt i de muligheter og utfordringer de siste tiårs utvikling har gitt oss i nord, særlig endringer innen klima, energi og i forholdet til Russland.

Nordområdestrategien besto av 22 konkrete tiltakspunkter. De fleste av disse er nå gjennomført. Men det betyr ikke at strategien snart er et avsluttet kapittel, og at vi nå kan lukke boka.

Tvert imot. Nordområdestrategien er et prosjekt i stadig utvikling. Varige resultater på viktige strategiske satsingsområder krever målrettet innsats over flere stortingsperioder. Vi står bare ved begynnelsen.

Behovet for videreutvikling av vår nordområdestrategi er større enn noen gang. Det ser vi av utviklingen rundt oss i verden. De siste månedene har både EU og USA fremlagt sine nordområdestrategier, med planer om sterkere engasjement, og slike planer har også Russland og mange andre sentrale aktører.

Den internasjonale interessen for Arktis og verdens nordligste regioner vil bare fortsette å øke. Vår ambisjon er å ligge i forkant i denne utviklingen.

Arbeidet med nordområdestrategien har gitt oss anledning til å lytte og lære fra mange hold – i nord, i resten av landet og i kontakt med andre land. Vi har høstet erfaringer og fått verdifulle innspill. Det har gitt oss grunnlag for å trekke opp kursen fremover.

Publikasjonen – ”Nye byggesteiner i nord” – presenterer regjeringens plattform for arbeidet videre. Den gir også bakteppet – hvor man finner eksempler på mangfoldet i de utfordringer og muligheter vi står overfor i nordområdepolitikken, og hvilke problemstillinger vi har vært opptatt av.

Regjeringen vil videreføre og fordype nordområdesatsingen. Nordområdesatsingens metode er de gode partnerskapene – mellom offentlig- og privat sektor, mellom statlige og lokale myndigheter og mellom norske og utenlandske aktører.

Det finnes ingen endelig fasit. Vi ønsker at flest mulig skal være med på å definere veien videre og inviterer til åpen og bred debatt.

*****

Regjeringen slo i Soria Moria-erklæringen fast at den ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

Som ledd i arbeidet med å omsette denne del av erklæringen i praktisk politikk, la regjeringen fram sin nordområdestrategi i desember 2006. Syv politiske hovedprioriteringer ble definert:

1. Vi skal utøve myndighet i nord på
en troverdig, konsekvent og forutsigbar
måte.

2. Vi skal være helt i front internasjonalt
når det gjelder utvikling av kunnskap
om, for og i nordområdene.

3. Vi skal være den fremste forvalter av
miljøet og naturressursene i nordområdene.

4. Vi vil legge til rette for videreutvikling
av petroleumsvirksomheten i Barentshavet,
og for at virksomheten får størst
mulig betydning for norsk og nordnorsk
kompetansebygging og for lokal
og regional næringsutvikling.

5. Vi vil at nordområdepolitikken skal
bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag,
næringer, historie og kultur
i nordområdene.

6. Vi vil videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet
i nord.

7. Vi vil styrke samarbeidet med Russland.

Regjeringen trakk videre opp 22 konkrete satsinger.

I dag er de fleste enten gjennomført eller igangsatt. Dette arbeidet inngår nå i de ordinære prosesser i flere departementer.

Regjeringen legger frem et sett strategiske satsinger som vil være nye byggesteiner i regjeringens nordområdesatsing. Videreføringen av regjeringens nordområdesatsing skal bidra til å ruste oss bedre til å møte de store utfordringer som endringer i klima og miljø medfører, og til å møte de mulighetene som ligger i nord.

Regjeringens videre nordområdesatsing skal bidra til norsk suverenitetshevdelse og legge til rette for bærekraftig forvaltning av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Økonomisk aktivitet basert på forvaltning av regionens egne ressurser er avgjørende for å sikre velferd og sysselsetting i regionen.

Næringsaktivitet, forskning og all annen aktivitet i nord vil bidra til nærvær i form av opprettholdelse av bosettingsmønsteret og derved også fremme norsk suverenitetshevdelse i regionen.

Nordområdestrategien skal videre sikre at områdets strategiske plassering utnyttes til fellesskapets beste, og at de naturgitte fortrinnene i Nord-Norge utnyttes for å styrke vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen og landet som helhet.

Regjeringens nordområdesatsing kommer i tillegg til den generelle distrikts- og regionalpolitikken og sektorpolitikken på ulike områder. Alt dette vil bidra til å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i nord og legge til rette for en utvikling som fremmer samarbeidet med andre nasjoner og tar hensyn til urfolks rettigheter.

På denne bakgrunn vil regjeringen:

1. Utvikle kunnskap om klima og miljø i
nordområdene

2. Styrke overvåking, beredskap og
sjøsikkerhet i de nordlige havområder

3. Stimulere til bærekraftig utnyttelse av
petroleumsressursene og fornybare
ressurser til havs

4. Fremme landbasert næringsutvikling
i nor

5. Videreutvikle infrastrukturen i nord

6. Opprettholde en fast suverenitetshevdelse
og styrke samarbeidet over grensene i nord

7. Sikre urfolks kultur og livsgrunnlag

De konkrete satsingene er innrettet i et 10-15 års perspektiv. Satsingene må imidlertid tolkes i et dynamisk perspektiv, og ikke ansees som en ferdig handlingsplan for de neste 10-15 årene.

Nye utfordringer vil kreve ny kunnskap. Ny kunnskap gir nye muligheter for nærings- og samfunnsutvikling.

Vi vil utvilsomt møte nye utfordringer innenfor miljø- og klimaområdet. Nye petroleumsfunn kan gi nye muligheter og behov for infrastrukturutvikling, transport og næringsutvikling på land og til havs. Vi vil i de neste 10-15 årene stå ovenfor stadig nye utfordringer og muligheter. De satsinger vi her fremmer gir ny retning og nye byggesteiner til en dynamisk nordområdesatsing.

Prioriteringen mellom de forskjellige satsingene, rekkefølgen på iverksettingen og tempoet i framdriften, vil bli løpende vurdert, og fremgå av regjeringens årlige budsjettframlegg for Stortinget.

Satsing på dette området vil måtte tilpasses regjeringens øvrige satsingsområder og det økonomiske handlingsrommet i det enkelte budsjettår.

Den utenrikspolitiske og den innenrikspolitiske dimensjon ved nordområdestrategien griper nært inn i hverandre. Styrket nærvær, aktivitet og utvikling i de nordnorske fylkene og på Svalbard, slik de definerte prosjektene tar sikte på, gir også Norge større troverdighet og vekt når nordområderelaterte spørsmål drøftes internasjonalt.

I regjeringens satsing er ikke nordområdene presist definert og heller ikke avgrenset til kun norske områder. Norge har også viktige interesser knyttet til utviklingen i hele det sirkumpolare området og Arktis, og i internasjonal språkbruk går begrepene ”nordområdene” (High North) og ”Arktis” delvis over i hverandre.

Norges strategiske satsing i nord står i en geopolitisk sammenheng. Norge vil fortsette den aktive dialogen med naboer, partnere og allierte om nordområdespørsmål, og styrke markeringen av norsk nordområdepolitikk i internasjonale og regionale samarbeidsfora. Og et styrket internasjonalt samarbeid i nord, sirkumpolært og med Russland i særdeleshet, vil i sin tur være gunstig for utviklingen i vår nordlige landsdel.