Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi

Sjekkes mot framføringen (nett-tv)

1. Innledning

• Har vært – og er – en glede for meg å ha ansvaret for å koordinere regjeringens nordområdesatsing og nordområdestrategi - arbeid. Dette er hele regjeringens satsning, hele regjeringens strategi, alle statsråder har vært med, det er hele regjeringens produkt. Alle tiltakene ses i sammenheng, det er fokus på felles mål, vi bygger en strategi i fellesskap.
• Anvender et generasjonsperspektiv, eller i alle fall et perspektiv på 10-15 år fram i tid, det vil si tre-fire stortingsperioder. Igjen, dette er viktig for en strategi.
• Jeg har ofte sagt at våre ”mentale kart” nå endres i nordområdesammenheng; det gjelder også i dette arbeidet internt i departementer og i regjering i Norge.
• Vi setter en ny dagsorden, nasjonalt, regionalt og internasjonalt; det handler om nord i Norge, nord i Europa, nord i verden. Nordområdene er ingen ”lokaliseringssak”; vi møter utfordringene knyttet til nordområdene i Tokyo og i Washington og i Brussel. Det handler om globale utfordringer.

2. Fokus på Arktis

• Nordområdene og Arktis. Hva som skjer i Arktis har global betydning. Issmelting og klimaendringer. Klimaforskning: Undersøkelser i Arktis har hatt betydning for konklusjonene til FNs klimapanel. Global betydning, men kyststatene har ansvaret. Felles standarder nødvendig, snart nødvendig med fiskeriregime for Polhavet.
• Det er snakk om ”flere stemmer og én samtale”. Mange er interessert i Arktis nå, internasjonalt, men noe varierende kunnskapsnivå. De samme utfordringene: Opprettholde bosetting, utvikle bærekraftige næringer, bevare miljøet, forutsigbar suverenitetshevdelse og håndhevelse. Vi fører nordområdedialoger med en rekke land. Og setter problemstillingene på dagsorden i internasjonale fora.
• Strategier: Norge tidlig ute med sin strategi. Nylig har USA framlagt sin strategi og EU arbeider med sine planer for engasjement i Arktis. Vi kjenner igjen mye av vår egen tenkning. Russland har også vedtatt en strategi, men ennå ikke fremlagt. Felles for alle: Ønske om nærvær.  
• Arktisk råds (AR) rolle. Norsk formannskap. Stort ministermøte i Tromsø i slutten av april, og en issmeltingskonferanse i forkant, med tidligere visepresident Al Gore. Naturlig at Tromsø igjen er i sentrum her, som sentrum for ”den arktiske samtalen” (igjen: ”mange stemmer, én samtale”). AR eneste ”cirkumpolare” organisasjon, og et viktig instrument for inkludering av Russland. Vi ønsker nye observatører velkommen – ja, det er nesten blitt en ”håndteringsutfordring” med de mange observatørskap. AR får nå en styrket rolle i fremtiden. Danmark overtar formannskapet i AR etter Norge.

3. Norden på banen

• Jeg snakket om våre ”mentale kart” som endres. Ofte preget bl.a. av ”militære bilder” og sikkerhetspolitikk var tidligere et ”tabu” i nordisk samarbeid. En annen virkelighet nå. Nøytrale land med i NATO-ledede operasjoner. Nå skjer det en revitalisering av det nordiske samarbeidet. Sikkerhet og fellesskap.
• Stoltenberg-rapporten, har stor relevans for nordområdene.
• Eksempel her: Helhetlig overvåkings- og varslingssystem: ”BarentsWatch”: I ”Nye byggesteiner i nord” har vi prosjekter som alle nordiske land kan ha nytte av og delta i, her er ”BarentsWatch” ett eksempel.

4. Russlandssamarbeidet

• Et godt, krevende og viktig naboskap med Russland. Vi utvikler det videre, det krever tålmodighet.
• Åpen grense. I dag over 100.000 grensepasseringer. Folk-til-folk-kontakter svært viktig. Kultursamarbeidet. Stor prosjektportefølje. Atomsamarbeidet. Kunnskap om hverandre er tillitsbygging. Barentssamarbeidet, siden starten av 1990-tallet, betydningen av direkte kontakt mellom alle samfunnssektorer på regionalt nivå. Arbeidet for lettelser i arbeidsinnvandringen: Noe er gjort, mer må gjøres. Vi lytter til næringslivet, vi vet at det er ting som ikke fungerer godt nok, og vi jobber aktivt videre med disse spørsmålene.
• Visjonen om en ”pomorsone”. Positive russiske reaksjoner på forslaget. Kan på sikt gi spennende muligheter for norsk-russisk bedriftsutvikling. Grenseboerbevis kan bli en realitet, viktig for mobilitet av arbeidskraft. Vennskapsbyene Kirkenes og Nikel.
• Barentshavet Øst: Kirkenesområdet og hele Øst-Finnmark er godt posisjonert for å spille en viktig rolle i utviklingen av russisk sektor i Barentshavet (Stockman) – supply, kanskje ilandføring, service, reparasjoner, osv. Viktig å følge med for å oppdatere infrastrukturbehovet i denne regionen og å skape og styrke kunnskapsmiljøene.
• Kunnskap, kultur og tillit. En slags verdikjede. Vi skaper multikulturelle møteplasser. Ny kulturavtale med Russland. Festivaler og ungdomsutveksling. Urfolk, felles identitet. Mange russiske studenter i Norge (Alta, Tromsø, Narvik, Bodø osv.) om lag 700.

5. Aktivitet og nærvær

• Stikkord i den sammenheng er kunnskap, forskning. Svalbard – en unik plattform: Internasjonal ”forskningshub”, 13+ nasjoner representert året rundt. Beliggenhet i sårbart miljø, økende turisme, i fremtiden også annen maritim aktivitet. Øygruppen i bruk til aktiviteter som også andre land ser som fornuftige.
• Moderne marine. God overvåkningskapasitet. Forsvar og kystvakt. Gode nordområdetiltak i Forsvarets langtidsplan 2009-12: Nytt operativt hovedkvarter på Reitan, hærledelsen til Bardufoss m.m. Nye fregatter viktig for nærværet i havområdene. Kystvakten helt essensiell for forvaltningen av fiskeressursene; overfisket redusert med over 50 prosent på tre år, ref. Helga Pedersens innledning nettopp.
• Sjøtransport, olje og gass. Regionale ringvirkninger. Infrastruktur blir enda viktigere. Havner, veier. Beredskap for miljøkatastrofer og skipsulykker.
• Kunnskapsbasert næringsutvikling: ”Chairs” (forskningsstol) ved høgskoler (Bodø). Partnerskap mellom offentlig og privat sektor. Nettverksbygging. Fremtidsnæringer er basert på kunnskap. Også næringsutvikling til lands, for eksempel reiselivsnæringen.
• Nordområdestrategiens ”Barents2020”-program. Støtte til viktige kunnskapsmiljøer. Tromsø – men ikke minst Bodø, med Nordområdesenteret der og hvordan det jobbes i partnerskap offentlig/privat og næringslivet er involvert.
• Kunnskap er avgjørende. Ta eksempelet med tjuvfiske, som Helga Pedersen redegjorde for.

6. Avsluttende kommentar

• Nordområdesatsningen har nå pågått i 3-4 år, lansert her i Tromsø som kjent. Fokuset var da, som nå, det nasjonale og internasjonale. Dette dokumentet ”Nye byggesteiner i nord” er både en oppsummering av alt arbeidet med nordområdestrategien fram til nå, og veien videre, et styringsdokument. Det forteller om et utstrakt samarbeid i nord. De tre regjeringspartier står bak dette – men det er svært mange andre aktører også. Vi inviterer nå til å fortsette denne samtalen om satsning i nord. Kunnskap er avgjørende. Vi skal fortsette å lytte, til lokale og regionale myndigheter, til næringsliv og til mange andre. De gode partnerskap. 

******* 

Øvrige innlegg (på nett-tv) og selve strategidokumentet.