Ungdom kan forandre verden! Om unge menneskers engasjement

• Innspillene jeg får fra de unge er smarte og kunnskapsrike og vel verd å lytte til når vi skal trekke opp utenrikspolitikken framover. Jeg er ofte imponert over unge menneskers engasjement.
• I midten av mars la vi fram stortingsmelding nummer 15 (2008-2009) som omhandler hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. I forkant er det blitt holdt en rekke diskusjonsmøter, i tillegg til høringer og innspill fra mange kanter.
• Da vi var på videregående skoler, universiteter og høyskoler, kom ungdommer fra blant annet Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press med interessante innspill og kommentarer. Ikke bare var engasjementet stort, men også kunnskapene. Enten det dreide seg om klima, våpenhandel, barns rettigheter, eller tusenårsmålenes effekt for barn, hadde ungdommene spennende, viktige synspunkter.
• Da jeg selv var ung, var det gjerne én enkeltsak som ”trumfet” alle andre saker bort, for eksempel krigen i Vietnam. Nå er bildet mye mer sammensatt. Ungdom i dag har reist mye, sett mye og får det globale mediebildet inn på nett. De innspill og spørsmål jeg får, er mye mer avanserte og kunnskapsdrevne enn de ungdom kom med for bare en generasjon siden. Når jeg opplever at menneskers engasjement blir tent, får jeg tro på at det er mulig å endre verden.

*****

• Om Barnekonvensjonen: Det står ikke mye om barn i Stortingsmelding nr. 15, barn er ikke usynliggjort i norsk utenrikspolitikk. Norge er med i mye viktig internasjonalt samarbeid som inkluderer barn.
• Vi kan ta vaksineprogrammet Gavi som eksempel, som Norge har løftet økonomisk slik at det i dag virkelig utgjør en forskjell for barn. Titalls millioner barn er vaksinert, noe som redder flere millioner barns liv årlig. Vi ønsker også å være i front når det gjelder internasjonale rettigheter, ikke minst barnekonvensjonens bestemmelser. Vi vil ta barnekonvensjonen med oss ut i verden og realisere den i praktisk politikk.
• Fred- og forsoningsarbeid står sentralt, og kunnskap er viktig for å bygge fred og forsoning (jfr. for eksempel Redd Barnas ”ABC redder barna – kampanje” som gir skole til millioner av barn). Erkjennelsen av kunnskapens betydning har vokst fram de siste ti årene: ”Har du en ekstra dollar i bistand, så gi den til en ung jentes utdanning”, er et godt utsagn. Vi ser eksempler over hele verden på at utdanning, helse og levekår henger sammen.
• Vår egen norske historie forteller det samme: Det var da folkehelsen her til lands ble bedret og ungene fikk gå på skole, at fødselstallene gikk ned. Dermed snudde den negative sirkelen, og befolkningen ble løftet ut av fattigdom. Det er de samme basale lovene som gjelder i de fattigste landene i dag. Derfor er det både viktig og riktig å gjøre som Redd Barna; ha et sterkt fokus på de aller minste, og holde fanen høyt for utdanning.

*****

• Om bistand: Det er mange utfordringer for norske bistandsorganisasjoner framover, ikke minst må organisasjonene tåle å bli sett i kortene. Folk vil vite at pengene de gir blir brukt godt. Bistandsorganisasjoner må være rede til å kunne dokumentere at de gjør en forskjell. Dette vil bli helt avgjørende for at folk blir med videre i tiden framover. Jeg tror også at evnen til å arbeide godt og riktig ute i felt blir avgjørende. De humanitære organisasjonene må være innstilt på å jobbe som partnere, ikke ”ovenfra og ned”, og kunne komme inn på like fot. Men: Det er i dag et veldig høyt nivå på de norske organisasjonene. Det beste vi kan gjøre for å holde oppe dette nivået, er å ha en kritisk debatt om bistand. De som kritiserer, de som mener det brukes for mye penger og på en gal måte, må vi få fram i lyset. Det kom nylig ut en bok i USA som hevder at bistand er bortkastet. – Ok, inviter forfatteren til Norge, få ham på tv! Synspunktene må bli gjenstand for debatt. Det er sunt.
• Jeg ønsker å opprettholde nivået på den norske bistanden, som i dag er på nærmere 30 milliarder kroner. Dette er en stor sum, nesten på linje med det norske forsvarsbudsjettet.
• Å gi bistand er viktig i den verden vi lever i, både for å ivareta nestekjærlighet og solidaritet, men også fordi det er i vår interesse å skape en bedre verden. Det er i norsk interesse å arbeide for solidaritet og gjøre noe for å bedre forholdene i andre land, selv om de er langt borte fra oss. Det fører til en bedre verden, og det er bra for Norge også. Nå står vi midt oppi en finanskrise som har sitt utspring på et annet kontinent. Vi er sårbare for globale klimaproblemer og epidemier. Vi skal samtidig følge opp med nestekjærlighet og solidaritet, slik det viser seg i blant annet bistandsarbeidet. En fattig verden er en ekstremt utrygg verden. Vi må ha sterkt internasjonalt samarbeid, og styrke den internasjonale rettsorden. Det er derfor ikke slik at solidariteten blir ofret hvis norske interesser prioriteres.
• Ser at tittelen på et Redd Barna Magasinet er ”Redd Barna – stor der nøden er størst.”. Dette er en god prioritering i nødhjelpsarbeid. At Redd Barna satser på å hjelpe de barna som har det verst, er en aktverdig og riktig måte å tenke på. Samtidig er det langsiktige perspektivet viktig for å få til varige endringer.