Satsing i nord

Utvikling i Nordområdene har vært regjeringens strategiske hovedsatsing i denne perioden. Det vil bli det også i den neste. Det er i Nord at Norge møter de største endringene i våre nærområder; fra klimaendringer, ressursforvaltning, et åpent polhav og forholdet til Russland. Dette er ikke kvartalspolitkk. Det handler om et generasjonsløft.

Med andre ord; politikk på en annen måte. Vi kan levere full barnehagedekning på en stortingsperiode. Men utvikling i nordområdene favner bredere. Med stikkordene nærvær, aktivitet og kunnskap, skal vi ruste det nordligste av landet vårt til å møte utfordringene og gripe mulighetene. Vi har flyttet Forsvarets Fellesoperative hovedkvarter til Reitan Bodø. Det er ikke en satsing bare for de nordligste fylkene og kommunene. Det er en satsing som hele landet må stå bak og der nært samarbeid med naboer og partnere må være en del av strategien.

Norge er en kyst og havnasjon. Vi har ansvar for seks ganger mer hav og sokkel enn land over havet. Den viktigste kilden til norsk verdiskaping er tilknyttet hav og havbunn. Men menneskene lever sine liv på land. Derfor må nordområdesatsingen ha mennesker og menneskers kunnskap, velferd, arbeid og kultur som sitt fokus. Denne tilnærmingen går igjen i nordområdesatsingen. En milliard kroner er investert i små og store prosjekter som skal stimulere kunnskap, offentlig-privat samarbeid og nye prosjekter med internasjonale partnere. I «Byggesteiner i nord», som regjeringen la frem i Tromsø i mars 2009, ligger strategien for satsinger de neste 10-15 årene (se UDs Nordområdeportal på nett for mer informasjon).

Nordområdesatsingen har skapt forventninger. Jeg skal som utenriksminister være den siste til å beklage det. Med en slik satsing vil det alltid være de som mener det er skjedd for lite og for sent. Ofte blir alle uløste oppgaver hektet på denne satsingen. Det får vi leve med, politikk trenger forventninger og krav. I denne valgkampen har jeg reist rundt i Nord-Norge og presentert resultatene og de neste byggesteinene. Jeg merker en ny stemning som fokuserer mer på mulighetene enn på manglene, mer på hva vi kan få til enn utilstrekkelighetene. Vi har satt en ny dagsorden som i seg selv bidrar til resultater.

Bente Aasjord har fulgt satsingen fra første stund. I en kronikk i Dagbladet 5. september skriver hun at folk og samfunn er de viktigste byggesteinene. Hun er bekymret for at så mange ungdommer ikke fullfører videregående utdanning. Og hun skriver at lettlaget Frp-mat ikke er svaret. Jeg er enig i alle disse observasjonene.

Men jeg er mer i tvil når hun mener at ingen i nord klarer å «ta ballen» og være med på å sette en dagsorden som er definert i sør. Jeg deler ikke den bekymringen. Veldig mange gode krefter i nord tar initiativ, deltar i utforming og gjennomføring av mange prosjekter og initiativ. Men la oss ikke glemme at det ikke blir verdiskaping i nord etter en annen formel enn i sør, vest eller øst. Det må bygges stein på stein i gode partnerskap.

Kunnskap er selve navet i nordområdesatsingen. Forskningsrådets pott for nordområderelatert forskning er nå på over 600 millioner kroner. Nordnorske institusjoner står sentralt, samtidig som vi fanger opp kunnskapsmiljøene i hele landet. Et tydelig mål er å styrke forsknings- og utdanningsmiljøene i nord, ikke minst i tett kontakt med det verdiskapende næringslivet.

Vi har bygget Barents 2020 - programmet med nye midler som skal bidra til å tette kunnskapshull i nord. Prosjektporteføljen har vokst til 35 millioner årlig, og i 2010 vil vi øke den betydelig. De aller fleste satsingene ligger i nord, forankret i nord-norske universiteter og høgskoler. Dette blir spydspisser i å forme ny verdiskaping, fra maritim logistikk til torskeoppdrett, fra reiseliv til miljøstandarder i Barentshavet.

Alle de store strategiske prosjektene vi nå igangsetter, legges til nord. Senter for klima og miljø i Tromsø blir verdensledende. Det helhetlige overvåkings- og varslingssystemet for Barentshavet skal drives fra Nord-Norge. Den store satsingen på marin bioprospektering (kartlegging av organismer i havdypet) skal ledes fra nord, det isgående forskningsfartøyet skal selvsagt virke i nord. Ikke noe av dette er på «sør» sine premisser, som Aasjord frykter. Dette er satsinger som er formet i dialog med regionale myndigheter og etter innspill fra læresteder og Ekspertutvalget for Nordområdene.

Nordområdepolitikken skal legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser. De skal bygge på naturgitte fortrinn, de skal ha moderne mål og i økende grad satse på kunnskap. Det må være strategien for at ungdom i nord velger jobber i nord. Frafallet fra videregående skole er en av Norges mest alvorlige utfordringer, i alle deler av landet. Men innsatsen her handler om skolepolitikk. Vi kan ikke gjøre alle områder som omfatter nord til nordområdepolitikk, da mister vi fokus.

Vi er fortsatt i startfasen. Vi har satt en dagsorden, mobilisert ressurser, satset på nye prosjekter og stimulert kunnskap og nytt offentlig-privat samarbeid. Så skal vi videre, i tett samspill med alle gode krefter i nord.