Regjeringens nordområdesatsing

Støre baserte sin orientering
på følgende hovedpunkter 

• Nordområdesatsingen handler om å sette nordområdene på kartet i Norge og internasjonalt. Det er en ”områdesatsing” – ikke en ”stedssatsing”. Nord-Norge er en viktig del av Norge – folk, betydelige ressurser her – ja, mest ressurser pr. innbygger – det er hav og land og mennesker – store muligheter og et stort ansvar. Sentrum for nordområdene er her, hos dere. Min jobb, og regjeringens perspektiv, har vært – og er – å forankre nordområdene som et nytt, norsk, europeisk og globalt sentrum.
• Da vi overtok regjeringsansvaret i 2005, så definerte vi nordområdene som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Dette er ikke ”kvartalspolitikk”, det er heller ikke ”neste budsjettårs politikk”, dette er i første rekke et generasjonsperspektiv. Vi må bruke ”fjernlysene”, som gjelder for de store, lange linjene.
• Og så har vi det jeg ofte kaller ”driverne” i nordområdesatsingen; tre sentrale forhold. Klima (issmelting, nye seilingsleder), og vårt forhold til Russland, og for det tredje – ressursene; havet, energiressursene, og de nye ressursene – oppdrett av torsk (havbruk), marin bioprospektering. Dette er tre tunge drivere. Og da er poenget mitt – Norges utfordring og Norges mulighet – å møte utfordringene i dette landskapet. I dette området – nordområdene – er det nå langt større internasjonal interesse og fokus enn i 2005.
• Vi må ha som utgangspunkt at ingen må ha mer kunnskap om de viktige forholdene i nord, om det som skjer i nord, enn vi. En annen ambisjon enn dette, mener jeg at vi ikke kan ha som vårt nasjonale ansvar. Vi må forstå det nye strategiske bildet, det er større og mer samarbeid enn spenninger. Vi må også forstå konsekvensene av at det nordlige Norge, hele nordområdene, er et senter for ressurser, og vi må skaffe oss kunnskaper om og ”eierskap” til alle disse ressursene. Det handler om nærvær og aktivitet; vi må være tilstede på arenaene i nord.
• Kunnskap er navet i den nordområdesatsningen som ble lansert i desember 2006. Forskning, utvikling, kunnskapsbygging. Regjeringen har gjennom den periode vi har sittet bevilget i overkant av 1 milliard kroner til prosjekter som kan stimulere kunnskapsmiljøene i nord. Og så er det dette: Partnerskapsmodellen er den måten vi skaper verdiskapning på i Norge; partnerskap mellom offentlig og privat, mellom nasjonale og utenlandske og mellom ulike miljøer på kunnskapssiden.
• Nordområdesatsingen er en satsing i og for nordområdene med formål å utløse potensialet som ligger i nordområdene. Da må vi trekke alle gode krefter med, både fra andre deler av landet og fra andre land.
• Til neste års budsjett: Nordområdene er og forblir regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Derfor foreslås en rekordøkning på omlag 530 millioner kroner til ulike tiltak i nordområdene i statsbudsjettet for 2010.
• Det er et generasjonsprosjekt. Vi har siden 2006 styrket nordområdesatsingen med over 1,5 milliarder kroner og gjennom disse bevilgningene kommet et godt skritt på veien.
• Regjeringens forslag for 2010 innebærer en betydelig styrking på mange områder. Særlig verdiskaping, kunnskap og miljø. Blant annet: Øke bevilgningen til slepebåtberedskapen i nord med 112 millioner, til landbasert verdiskapning med 50 millioner, til satsing på marin bioprospektering med 19 millioner, til etablering av Senter for klima og miljø i Tromsø med 17 millioner kroner og til romvirksomhet med 126 millioner kroner.
• En økt bevilgning til romvirksomhet vil bidra til forbedret navigasjonsdekning i nordområdene gjennom Galileo-systemet. Nyttig for næringsvirksomhet, skips- og lufttrafikk, miljøsikkerhet samt utøvelse av myndighet. Over Utenriksdepartementets budsjett foreslås 55 millioner kroner til kunnskapsprogrammet Barents 2020 for nordområdene (økning på 20 millioner kroner fra 2009). 
• En rekke land retter fokus mot nord, ikke minst på grunn av mulighetene og utfordringene innen energi, skipsfart og klima. Vi skal fortsatt være i førersetet for utviklingen i nordområdene, i samarbeidet med våre naboer og allierte i nord. Gjennom programmet Barents 2020 for kunnskapsutvikling i nord, skaper regjeringen arenaer for samarbeid mellom norske og utenlandske kompetansemiljøer og bidrar til å øke vår kunnskap om nordområdene, sier utenriksminister Støre.
• Selve nordområdestrategien ble lagt fram 1. desember 2006 og er førende for regjeringens arbeid. I mars 2009 la regjeringen frem dokumentet ”Nye byggesteiner i nord”, hvor syv satsingsområder defineres, og konkrete prosjekter trekkes frem for å gi satsingen ny retning de neste 10-15 årene. Disse to dokumentene legger opp til en helhetlig, koordinert og langsiktig nordområdepolitikk. 
• Over UDs budsjett foreslår regjeringen å bevilge 300 millioner kroner for å styrke prioriterte områder som samarbeid med Russland, Barentssamarbeidet og arbeidet i Arktisk råd. (Dette totalbeløpet inkluderer også kunnskapsprogrammet Barents 2020 for nordområdene). 
• Et viktig mål – jfr. ”Byggesteindokumentet” – er å samle og styrke utdannings- og forskningstilbudet i nordområdene, ikke minst innenfor reiselivsfeltet. Derfor er det tidligere bl.a. bevilget ekstra midler til å støtte en lærestol på arktisk reiseliv i Alta; midler som skal gå til utveksling av forskere, på tvers av fagmiljøer, i Norge og utlandet, og som kan stimulere til forskning på nye områder. Dette bør også kunne stimulere private reiselivsaktører til å bidra med midler. Det er viktig å stimulere til enda tettere regionalt samarbeid i Norge og med internasjonale utdannings- og forskningsinstitusjoner.