Ingen var mer aktive enn Norge

Da partene likevel valgte krig, var det lite Norge kunne gjøre. Et halvt år etter krigens slutt ønsker Norge fortsatt å bidra til en varig fred, der minoritetenes rettigheter blir ivaretatt. Da er det ikke megafon-diplomati som gjelder, men dialog, handling og strategisk bruk av humanitær bistand. I Øivind Fugleruds kronikk «Sri Lanka og Norge - et halvt år etter» 15. november, virker det som om han ikke ser dette.

«Mens vestlige land (...) forsøkte å få til en løsning som kunne spare sivile liv, satt Norge musestille», hevder Fuglerud om krigens siste fase. Glemmer han at Norge da var det eneste landet som hadde direkte kontakt både med Tamiltigrenes toppledelse og med myndighetene på Sri Lanka? Aktører som USA, Japan, India og EU mente den norske kanalen var viktig for å utsette partene for internasjonalt press. Gjennom stille diplomati og i offentlige uttalelser, oppfordret Norge om at reglene i krig måtte følges. Sammen med FN forsøkte vi å få til avtaler mellom partene, alt med dette ene for øyet: Å begrense sivilbefolkningens lidelser. Ingen beklager mer enn meg at verken myndighetene på Sri Lanka eller Tamiltigrene (LTTE) valgte annet enn krig til siste slutt.

«Sannheten er at Norge (...) gjennom sin støtte til «humanitært» arbeid langt på vei finansierer og driver leire hvor en vesentlig del av den tamilske minoritetsbefolkningen holdes fanget og dør», sier Fuglerud. Dette er galt. Allerede før krigens slutt var Norge i dialog med myndighetene for å sikre at internflyktningene ble behandlet i henhold til internasjonalt aksepterte prinsipper. Da det i sommer ble klart at de lukkede leirene ville bestå, dreide vi bistanden mot gjenbosetting. Norge er helt på linje med andre giverland: Ikke bare når det gjelder innretningen på bistanden, men også forståelsen av at stille diplomati tjener saken bedre enn offentlig press. Når over 100 000 av opprinnelig nesten 300 000 internflyktninger er blitt returnert den siste måneden, er det blant annet som en følge av dette. Selv om vi legger vekt på stille diplomati, er det noen ganger nødvendig å si klart i fra. Norge snakket i høst så høyt i media at vi ble utsatt for en rekke motreaksjoner fra Sri Lankas regjering.

Med 94 millioner norske kroner i år, er Norge blant de største giverne av humanitær bistand til Sri Lanka. Gjennom kritisk dialog, koordinering og støtte til gjenbosetting gjør vi vårt ytterste for at de 160 000 tamilene som fortsatt sitter i leire, raskere får komme tilbake og være med på å forme landets framtid.