Innlegg på møte i Stortingets Europautvalg

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Besøket i Brussel 22. januar i forbindelse med åpningen av ”Norges Hus”
• EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009
• Utviklingen på Island
• Avvikling av overgangsordninger for fri bevegelighet for arbeidstakere fra EU8 fra 1. mai 2009 og videreføring av overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania til 1. januar 2012
• EUs Østersjøstrategi
• Forslag til direktiv om innskuddsgarantiordninger.

Fung. leder: Dette er aktuelle saker som utenriksministeren skulle ha redegjort for. (Sykdomsforfall). Jeg forstår det slik at justisministeren skal redegjøre for noen av disse sakene. Jeg gir dermed ordet til justisministeren.

Statsråd Knut Storberget:

Aller først vil jeg på vegne av utenriksministeren redegjøre om utviklingen på Island.

Island har opplevd en kombinert bank- og valutakrise som ingen ennå helt vet konsekvensene av. Det er lagt planer for økonomisk gjenreisning, og banksystemet skal gjenoppbygges og reformeres. Kursutviklingen for den islandske krone er usikker. For tiden er det en del restriksjoner på kapitalbevegelser med utlandet. IMF spår en vanskelig omstilling på kort sikt. Det forventes 10 pst. lavere BNP, 25 pst. lavere privat forbruk og opp mot 10 pst. arbeidsledighet i 2009.

Imidlertid er det allerede etter 2010 forutsatt bedre økonomiske tider. IMF har uttalt seg positivt om de tiltak islandske myndigheter har truffet så langt. IMF tror islandsk økonomi også raskt vil komme på fote igjen på grunn av fleksibilitet, kompetanse, fiskerinæring og aluminiumsindustri.

Det foregår nå demonstrasjoner i Reykjavik, som de fleste vel har lagt merke til, med utbredt frustrasjon over regjeringens håndtering av den økonomiske krisen og krav om nyvalg. Island befinner seg i en labil politisk situasjon, og utviklingen framover er vanskelig å forutse.

Det er spenning knyttet til det framskutte landsmøtet i Selvstendighetspartiet 29. – 30. januar. Landsmøtet skal ta stilling til spørsmålet om å sende en islandsk EU-søknad. Utfallet av dette landsmøtet synes å være åpent. Det kan her nevnes at et stort flertall i opposisjonspartiet Framsoknaraflokkurinn – det islandske senterpartiet – på sitt landsmøte sist fredag, den 16. ds., gikk inn for at Island skal søke medlemskap i EU. Samtidig ble det vedtatt en rekke strenge vilkår som skal legges til grunn for et forhandlingsmandat.

Det er EU-debatt i alle politiske partier, bl.a. om det bør holdes en eller to folkeavstemninger, dvs. først om å søke og deretter om forhandlingsresultatet. Hvorvidt en eventuell islandsk EU-søknad kommer og hvor raskt det kan skje, er for øyeblikket ikke klart. Dette vil utenriksministeren komme tilbake til i tiden framover.

Så til forslag til direktiv om innskuddsgarantiordninger.

Rådet og Europaparlamentet vedtok rett før jul en endring av direktivet om innskuddsgarantiordninger. Det legges opp til full harmonisering av innskuddsdekningen på 100 000 euro innen utgangen av 2010. Kommisjonen skal innen utgangen av 2009 utarbeide en rapport om bl.a. nødvendigheten av å innføre full harmonisering.

Den norske innskuddsgarantiordningen dekker innskudd på inntil 2 mill. kr pr. kunde pr. bank. Dette er en ordning vi har hatt siden 1996. En innskuddsdekning på 100 000 euro vil innebære at dekningen etter den norske innskuddsgarantiordningen mer enn halveres. Den norske ordningen har vist seg å fungere svært godt i krisetider. Det har derfor vært viktig for norske myndigheter å arbeide for å unngå vedtakelse av forslaget til full harmonisering.

Både på politisk nivå og på embetsnivå har det vært utstrakt kontakt med EU og de enkelte medlemsland. Statsministeren har tatt opp saken med enkelte av sine statsministerkollegaer, og finansministeren har fremmet norsk syn både overfor den franske finansministeren, ECOFIN-formannen, og saksordføreren i Europaparlamentet. Det ble videre utarbeidet et PM med informasjon om den norske ordningen og norske synspunkter på de foreslåtte endringene, som ble distribuert til en vid krets innenfor EU-systemet og til EUs medlemsland. Det må derfor forutsettes å ha vært god kjennskap til norske synspunkter før endelige beslutninger ble tatt.

Fra norsk side vil det bli lagt stor vekt på å søke å få til en tilpasningstekst i forbindelse med spørsmålet om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, slik at vi kan videreføre dagens norske ordning.

Dernest vil vi fremme norske syn i forbindelse med rapporten kommisjonen skal utarbeide om nødvendigheten av å innføre full harmonisering. Vi vil med konkrete faglige hensyn begrunne hvorfor en full harmonisering ikke er veien å gå.

Så litt om Direktiv 2001/81 om nasjonale utslippstak for forurensende stoffer, takdirektivet – norsk posisjon.

Etter en nøye vurdering har Regjeringen besluttet at det såkalte takdirektivet om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft er EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen. Direktivet setter årlige utslippstak for de enkelte land fra 2010. Utslippstaket samsvarer i hovedsak med tilsvarende krav i Gøteborg-protokollen, som Norge har tiltrådt, men har strengere krav knyttet til planer for utslippsreduksjoner og rapportering om disse.

Det har ikke vært bestridt at luftforurensning og forsuring er innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Vurderingene har snarere vært knyttet til om direktivet er av en slik betydning at det må innlemmes i EØS for å sikre like konkurransevilkår i det indre marked.

Vår vurdering er at miljøreguleringer i de fleste tilfeller vil ha en innvirkning på rammebetingelsene for næringslivet og dermed det indre markeds funksjon. Dette gjelder også for takdirektivet, selv om det gir nasjonale myndigheter frihet med hensyn til valg av virkemidler. Gjennomføring av utslippstakene i Norge og i de ulike EU-landene vil i praksis berøre næringslivet på en slik måte at det mås tas inn i EØS. Ved innlemmelse av takdirektivet i EØS-avtalen må det forhandles om tilpasningsløsninger for Norge.

La meg avslutningsvis understreke at det er viktig at Norge bruker muligheten EØS-avtalen gir oss, til en bred og aktiv deltakelse i EUs miljøsamarbeid. Som mottaker av forurensning fra Europa påvirker EUs miljøstandarder ofte Norges naturtilstand mer enn nasjonale reguleringer. Derfor har det helt fra inngåelsen av EØS-avtalen vært et norsk politisk ønske om en aktiv og bred deltakelse i EUs samarbeid på miljøfeltet. I tråd med dette er størstedelen av EUs miljøregelverk tatt inn i EØS. Denne brede tilnærmingen har både direkte og mer indirekte bidratt til å heve miljøstandarden i Norge.

Fung. leder: Takk til justisministeren! Jeg forstår det slik at de øvrige punkter som var bebudet under dette punktet på dagsordenen om utenriksministerens redegjørelse, vil bli tatt opp på neste møte i Europautvalget. Er det noen kommentarer eller spørsmål til justisministeren?

*****

Statsråd Knut Storberget (svar på spørsmål):

Når det gjelder Vallersnes spørsmål, er jeg ikke kjent med at det er tatt egne separate initiativ, eller at det er et skifte i det islandsk-norske samarbeidet med henblikk på å eliminere et politisk utfall i en eller annen retning i forhold til den diskusjonen som er på Island om EU-medlemskap.

Samarbeidet mellom Norge og Island er godt på mange felt og på mange nivåer. Vi ser utstrakt samarbeid om den kriseberedskapen vi bygger opp, f.eks. i forhold til redningshelikoptre. Så jeg vil vel si at samarbeidet fortsatt går godt og er sterkt, og også skal være det framover. Det er all grunn til at man fortsetter med det overfor våre venner på Island.

Så stiller Bjørn Jacobsen etter min mening et veldig viktig spørsmål om samarbeid, ikke bare når det gjelder kredittilsyn og den mer sivile siden av finanskriminalitet, eller andre forhold, men også når det gjelder det jeg var inne på i mitt forrige innlegg, spørsmålet om i hvilken grad vi klarer å være på banen og samarbeide om strafferettslige spørsmål.

For å trekke trådene tilbake til starten og det arbeidet som nå pågår bl.a. med Stockholm-programmet, mener jeg at dette er ett av de utviklingsområder i EU som bare vil bli mer og mer sentralt, og hvor Norge har alt å hente på å ha et tett og nært samarbeid opp mot disse prosessene.

Jeg kjenner ikke detaljene i spørsmålet om noe samarbeid med de respektive kredittilsyn, men jeg er overbevist om at det finnes. Jeg har lyst til å peke på tre utfordringer for Norge, og som jeg mener vi er godt i gang med. Den første er de mer avtalerettslige regler som utvikles, og som vi bl.a. så et utslag av nå i forhold til direktivet om forbrukerrettigheter. Det kan gå i begge retninger, men det er helt åpenbart at det er mye å hente på å harmonisere mye av det sivile regelverket, bl.a. for å kunne forebygge at folk driver med kriminelle handlinger eller i det minste forretningsførsel som ikke er akseptabel.

Det andre jeg har lyst til å peke på, er det samarbeidet som vi har med EU og Europa når det gjelder spørsmålet om sivilrettslig prosess, hvordan vi løser tvistesaker, og mulighetene for å løse tvistesaker og komme i posisjon til å løse opp der det har blitt vanskelig, enten på bakgrunn av at det har pågått aktivitet som er ulovlig, eller som ikke er innenfor de avtalene man har inngått. Der pågår det jo mye, bl.a. i forhold til bevisutveksling og spørsmål om enklere prosedyrer for å løse sivile tvistespørsmål.

Det siste er det strafferettslige og det politiære, som vi har vært grundig inne på, og som jeg mener vil komme til å bli helt avgjørende, ikke bare i forhold til den kriminaliteten som vi har snakket om tidligere her i dag, men også i forhold til det Bjørn Jacobsen pekte på, å kunne ta den internasjonalt forgrenede økonomiske kriminaliteten. Der vil informasjonsutveksling være helt avgjørende, som flere har pekt på.

*****

For alle øvrige saker og innlegg under dette møtet i Europautvalget, se Stortingets nettsider.