Tenning av det norske juletreet fra Frogn ved Brandenburger Tor

Sjekkes mot fremføringen.
Fremført på tysk (se denne).

Kjære utenriksminister, Berlins borgermester, Frogns ordfører Vestby og alle andre gjester fra Frogn, kjære berlinere,

Vi tenner et tre – som tegn på solide bånd og fellesskap mellom folk og frender.

Vi tenner et tre - som uttrykk for forventning og glede.

Vi tenner et tre – som symbol på ro og fred og naturens storhet.

Et juletre – en gave fra Frogn kommune i nord – til Europas midte, metropolen Berlins Mitte. Fra fjord – til fylte fortau. 

Et juletre – fra berglandet Norge til kulturlandet Tyskland. Et juletre – for tjuende gang, fra en ung norsk nasjon – til historiens hovedscene Tyskland, som oppfant julegrantradisjonen, i barokken.

Et tre – som med sine 76 år har stått trygt plantet og sett tre generasjoner komme og gå, leke, forelske seg, og finne sval skygge nede ved sin stamme.

Et tre – et livssymbol – som viser med sine røtter hvordan mennesker kan holde sammen, høre sammen, gjenforenes.

Et juletre – ved en mur som – heldigvis - ikke lenger er.

Et juletre – ved Brandenburger Tors søyler og skulpturer, symboler på seire og nederlag, sperringer og kald krig, selv mellom naboland.

Et juletre – ved denne kjente plass, hvor kunstnere har malt, arbeidere har stimlet sammen, og studenter har feiret – i over to hundre år.

Et juletre – som kan gi liv til minnene, fremkalle bildene, stemme i tonene, gi glimt i vintermørket.

Et juletre – fraktet som en cruisepassasjer på fergen til Kiel, til Tyskland – Norges viktigste handelspartner, vår allierte og venn, en drivkraft for forskere, en mentor for norske kunstnere.

På denne første søndag i advent – vi møtes, ved treet på plassen – borgermester, min nye tyske kollega, Frogns tømmermenn og alle våre øvrige venner fra Frogn, og to nystemte musikere, Kristin Asbjørnsen og Tord Gustavsen. Her ved et tre – som skal skinne – ja, takk til Statkraft for deres støtte - her i denne by. For oss, for dere – kjære berlinere!