Utenriksdepartementets allmøte i Oslo 23. oktober 2009

Et utdrag fra talen var basert på disse punktene:

[Innledning: Betraktninger og erfaringer fra de fire siste årene].

Nå vil jeg gå over til en kort redegjørelse for det jeg kaller ”de 14 + 1 utenrikspolitiske hovedområder”, og her vil jeg holde meg til noen stikkord og illustrasjoner på skjermen bak meg. Mye av dette vil være kjent fra Soria Moria II-dokumentet og fra Trontalen i Stortinget for noen dager siden – og noe ble nevnt under min redegjørelse på stasjonssjefsmøtet i august 2009. Stikkordene er: 

• Nordområdene: Fortsatt regjeringens viktigste strategiske satsningsområde i utenrikspolitikken.
• Klima og energi. Regjeringen vil arbeide for å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer. Vår tids største globale utfordring. Og moderne sikkerhetspolitikk.
• Føre en oppdatert, aktiv europapolitikk, jobbe målrettet for å ivareta norske interesser i forhold til EU. Foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen.
• Bekjempe fattigdom og bidra til å sette flere mennesker i stand til å leve i frihet fra undertrykkelse, nød og uverdige livsforhold. Et fortsatt bredt humanitært engasjement.
• Respekt for folkeretten, de universelle menneskerettighetene og fremme av en internasjonal rettsorden. Styrke FN og internasjonal rett.
• Arbeide for at NATO har fokus både på alliansens kjerneoppgaver og internasjonalt medansvar for fred og sikkerhet. Engasjere oss aktivt i NATOs arbeid med et nytt strategisk konsept.
• Opprettholde sterkt engasjement i Afghanistan. Bygge afghansk kapasitet til egen sikkerhet og utvikling. Styrke FNs koordinerende rolle. Opprettholde det militære engasjementet. Gradvis nedtrapping en målsetting. Alt vi gjør med tanke på at afghanske myndigheter skal ta over.
• Menneskerettigheter. Utnytte aktivt vårt medlemskap i FNs menneskerettighetsråd, styrke støtten til menneskerettighetsforsvarere og arbeide mot dødsstraff og tortur, fremme ytringsfriheten og bekjempe alle former for diskriminering.
• Helse: Utenrikspolitikk og utviklingspolitikk. Tusenårsmålene 4 og 5 om barnedødelighet og mødrehelse. Den globale vaksinealliansen.
• Videre styrking av det nordiske samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikken. Stoltenberg-rapporten.
• Nedrustning. Arbeide for en verden fri for kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Følge opp minekonvensjonen og konvensjonen om klaseammunisjon og bidra til en internasjonal regulering av den ukontrollerte spredningen av våpen og ammunisjon.
• Engasjementspolitikken. Bistå parter i konflikt med å finne veier til fred, forsoning og utvikling. Styrke Norges politiske bidrag til fredsbygging og utvikling i sårbare stater. Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer.
• Finanskrisen, de økonomiske nedgangstider, G20s rolle, endringer i den internasjonale arkitektur. WTO. Ny global handelsavtale for rettferdig handel. Styrke arbeidet for arbeidstakeres rettigheter internasjonalt. Anstendig arbeid. ILOs kjernekonvensjoner. Norge skal være ledende i arbeidet for globale standarder for næringslivets samfunnsansvar (CSR).
• Vårt internasjonale fotavtrykk og omdømme. Kultursamarbeidet med utlandet. Næringsfremme. Bistand til nordmenn i utlandet, det konsulære feltet. Organiseringen av vårt diplomatiske nærvær.

• Og til sist av disse ”14 + 1”: Videreutvikle UD som kunnskapsorganisasjon.

[I resten av talen redegjorde Støre nærmere for visse prioriterte hovedområder (”fokusområder”) og for arbeidet med strategier og handlingsplaner].