UD-partnernes 50-årsjubileum

I en rekke av mine taler, kronikker, innlegg, redegjørelser og lignende er globalisering et viktig tema. Verden blir ”mindre”, vi blir mer og mer deltagere i ett og samme spill - om enn ikke alltid med de samme spilleregler. Men det som lett glemmes i omtalen av globaliseringen og hvordan verden kommer mer sammen er at vi stort sett alle lever våre liv veldig lokalt. Verden kommer ikke nødvendigvis nærmere oss, selv om vi opplever større grad av samtidighet.

For noen grupper er imidlertid livet som leves alt annet enn lokalt. UDs ansatte og deres familier har i generasjoner levd livet globalt. Med over 100 utenriksstasjoner er ”halve verden” en potensiell bopel. Og ny teknologi til tross; det vil aldri gå lokaltog fra Oslo til Caracas. Ingen vet dette bedre enn dere i UD-partnerne.

Mulighetene dette gir er mange, og verdsettes av ansatte og medfølgende – og ikke minst samfunnet som helhet. Jeg tenker på muligheten til å lære språk, nye kulturer, få venner og nettverk i ”alle verdens hjørner”. For vel et år siden gjennomførte vi en stor velferdsundersøkelse. Denne viste at mye av det et opphold i utlandet fører med seg oppleves som verdifull erfaring for den enkelte og for familiene samlet. For eksempel kom det fram at hele 60 prosent syntes at utetjenesten, totalt sett, hadde vært en positiv opplevelse for medfølgende barn. UD-ansatte og deres familier blir også en uvurderlig ressurs for storsamfunnet, gjennom denne kunnskapen – ikke minst i en tid da tanken om hva og hvem ”vi” er utgjøres av et stadig større mangfold. Da er det viktig med landkunnskap, språk og forståelse for andres levesett og verdier.

Samtidig er det vel kjent at utetjeneste også medfører utfordringer – for den enkelte ansatte, for medfølgende partner og barn, og for UD som organisasjon. Resultatet av velferdsundersøkelsen var tydelig også på dette. Og utviklingen de senere år har ikke bare gjort det enklere å møte disse utfordringene. Norge er i dag representert på atskillig flere familieuvennlige steder enn for bare 10 år siden. Dette er steder hvor sikkerhet og begrensinger på egen utfoldelse preger dagliglivet. Flere av de ”gamle” stasjoneringsstedene har dessuten forandret karakter i negativ retning de siste tiårene, med større grad av kriminalitet, sosial uro og i noen tilfeller direkte trusler mot UDs utsendte og medfølgende.

Et særlig viktig utviklingstrekk i det norske samfunnet de senere tiårene er framveksten av tokarriere-familien. Uansett våre anstrengelser må vi ta inn over oss at et liv som UD-partner innebærer forsakelser, spesielt med tanke på egen karriere. Dette gjør det viktig at den UD-ansatte tar et aktivt valg av en slik karriere og at det skjer i samråd med partner.

Samtidig innser vi at det kan bli vanligere at familier i perioder velger ”delte løsninger”, enten det er ut fra hensyn til barnas situasjon eller fordi partner har behov for å prioritere egen karriere i Norge. Da må vi også sørge for å legge til rette for det, slik at den enkelte ansatte og familien opplever at de har en reell valgmulighet.

I denne konteksten blir familiepolitikken viktigere enn noen gang. Utenriksdepartementet er bevisst på at hensynet til partner og barn er av stor betydning for at vi, også i framtiden, skal kunne være en attraktiv arbeidsgiver. Det jobbes derfor aktivt med ulike tiltak for å lette situasjonen. Dette skjer gjennom familie-liaisonene og Familieutvalget, hvor UD-partnerne er representert, men også på andre arenaer. Blant tiltakene er en utvidet ektefellepensjon, som er på trappene, og økt fleksibilitet med henhold til rotasjon.

Det har vært og er fortsatt en målsetting at vi legger forholdene best mulig til rette for å ha med familie ved utetjeneste. Da er det avgjørende at departementet er i dialog med dem som kjenner situasjonen på bakken. Dere i UD-partnerne utgjør en nøkkelpartner for oss. Vi trenger, og setter stor pris på, de innspill og tilbakemeldinger UD-partnerne gir, for at vi sammen kan gjøre tjenesten så attraktiv som mulig for hele UD-familien - for den medfølgende så vel som for den ansatte. Jeg ønsker et fortsatt godt samarbeid i tiden framover – og gratulerer så mye med jubileet!

Oslo, februar 2009