Åpning av studieåret ved Universitetet i Agder

Denne teksten er basert på direkte avskrift (opptak) av talen

Kjære alle sammen,

La meg først få lov til å si til dere at jeg er litt misunnelig på dere i dag – fordi jeg er helt enig med rektor i at det dere står foran nå, er fantastisk spennende. Og da jeg begynte å studere, så var det en ikke så bra start på studieåret som dere får nå her i Agder. Det er en stor forskjell.

Og så tenkte jeg at det dere skal lære her, er kunnskap om hvordan vi håndterer den komplekse hverdagen. Og akkurat nå når det var snakk om hva de unge, barna, her sa – så hadde jeg nettopp en erfaring: Fordi man prøver å mestre det kompliserte samfunnet vi lever i. Fordi jeg skulle debutere på ”twitter” – ja, det lærte jeg og det var ganske greit, men så skulle jeg da legge ut – ja, være litt ”politisk korrekt” og legge ut Arbeiderpartiets Eldreplan på ”twitter”. – Men så gjorde jeg en feil, og så la jeg ut en låt med Eminem i stedet... 

Og så skjønte jeg feilen da det begynte å komme inn kommentarer med at ”det var en kul eldreplan!” Så der kan man altså gjøre feil.  

*****

Det er hyggelig å være her. Sist gang jeg var her, da var jeg på ”Høgskolen i Agder”. Nå er jeg på ”Universitetet”. Og det er flott – gratulerer med å begynne på et av Norges universiteter! Et universitet som er en drivkraft i Norge – for det skal et universitet være – med det er også en veldig flott drivkraft her på Sørlandet, i denne landsdelen.

Og dere skal gå i gang med studier som alle sammen svarer på de behovene Norge har inn i det 21. århundre. – Enten dere skal begynne på lærerutdanning, skal studere verdiskapning, ledelse, demokrati, velferd eller internasjonale studier. Her ligger nøkkelen til at Norge skal være et moderne samfunn som kan skape verdier, og fordele verdier.

Dere er veldig heldige – men vi er også veldig heldige som har dere – som har valgt universitetsstudier og som har valgt å bruke tid på det.

Jeg har skrevet en bok som heter ”Å gjøre en forskjell” – og det er tittelen på denne innledningen i dag. Jeg vil jo si veldig enkelt – at det dere gjør i dag – er beslutningen om ”å gjøre en forskjell”.

Da jeg valgte den tittelen, så var det egentlig fordi jeg kjente på dette i meg selv; at noe av det viktigste for hver og en av oss, er opplevelsen at man gjør en forskjell. Og da mener jeg ikke nødvendigvis noe i veldig stort – men i smått.

Det verste, tror jeg, som et menneske kan oppleve, er at det ser rundt seg og er i tvil om at det gjør noe forskjell – for sine nærmeste, for familien, for vennekretsen, for lokalsamfunnet, for landet og for verden – hvis vi skal se dette veldig stort. Alle har behov for å oppleve at de gjør en forskjell.

Og det dere går i gang med nå, det er et målrettet arbeid for gjøre en forskjell – og det beundrer jeg dere for. Det er både spennende og moro, som rektor sa, og dere kommer til å få en fantastisk tid fremover.

Og jeg mener at dere skal gå i gang med dette med et stort engasjement, og dere skal være idealistiske. Det er mulig å gjøre en forskjell!

*****

Jeg blir ofte spurt nå, etter fire år som utenriksminister: Blir du ikke noen gang litt nedtrykt av den verden vi lever i – så mye som er som det ikke burde være? Ser du ikke mye elendighet, blir du ikke litt – ja, taper du ikke litt av optimismen?

Og mitt svar på det spørsmålet er: Nei – det er helt omvendt: Det er utrolig hva vi mennesker kan få til om vi jobber sammen, i det små og i det store.

Det mennesker har gjort feil, kan mennesker gjøre om. Når vi skal redde jorda fra en klimakrise, så er det bare menneskene som kan klare dette sammen. Når det nå ser ut til at vi kan klare oss godt gjennom denne finanskrisen – ja, jeg sier ”ser ut til”, for den er langt fra over – så skjer det gjennom arbeidet vi har gjort sammen.

Og slik er det med alle de utfordringene Norge har; enten det er utfordringer med rusmiddelbruk, med høyt sykefravær i noen sektorer, og så videre; det er bare hva mennesker kan få til sammen – og da må vi være optimistiske.

Hva så med Norge? La meg bruke et lite sekund på det. For som rektor sa; dette er den sørligste delen av Norge, ikke mot Europa, men i det nordlige Europa – på veien mot sentrum av Europa; vi er en del av det Europa. Kan så Norge gjøre en forskjell?

Det er min erfaring her at det er to fallgruver vi nordmenn lett kan falle i: Den ene er å tro at vi er verdensmestere. Og det er en liten åre i oss akkurat der; særlig når vi er på vei til utlandet, når vi tror vi fikser alt og vi er best. – Det er ikke lurt.

Den andre fallgruven er å tro at vi ikke kan gjøre noen ting; at vi er små og ubetydelige.

Og som veldig ofte ellers, så ligger sannheten et sted midt i mellom.

Ofte så blir vi spurt: Norge er jo et lite land. Hva kan et lite land gjøre? Men jeg vil si til dere – dere som skal utvikle kunnskap for morgendagens Norge – tenk gjennom dette spørsmålet: Er Norge et lite land? For da sier jeg: Det avhenger av hva du mener med det.

Hvis du spør om 4,7 millioner innbyggere er et lite innbyggertall? Ja, det er nok rett. Av omlag 200 land, så kommer vi her på 130. plass i verden.

Hvis du tar med hele landområdet Norge, så er vi litt større: Norges landområde er nummer 75 på denne listen. Men hvis du legger til hav og havbunn, så er faktisk Norge det 15. største området i verden. Vi har seks ganger så mye hav å passe på som land. Det gir oss stort ansvar og store muligheter – fisk, olje, gass – ressursene i havet. Norge er ikke et lite land den sammenhengen. Vi er verdens nest største eksportør av gass, verdens femte største eksportør av olje, den nest største eksportør av fisk, og vi er verdens suverent største bidragsyter til FN per innbygger og nesten blant de aller ”beste” her i absolutte tall.

Og hvis vi legger sammen Norge og de nordiske land – de fem nordiske land – så er vi til sammen den 7. eller 8. største økonomien i verden.

Så når vi snakker om G20, som dere hører om, altså de 20 største landene i verden, så er Norge etter økonomien nummer 23 eller 24, men sammen med de andre nordiske land så ville vi være nummer 8.

Ingen av de tallene skal gi oss grunn til å føle oss større enn vi er. Men dette gir oss grunn til å føle at vi har et stort ansvar og store muligheter. Store verdier å ta vare på, store muligheter til å gjøre en forskjell. For andre land og for oss selv og for dem som kommer etter dere.

*****

Se på alle de områdene hvor vi er vevet sammen med verden rundt oss. Ta bare to eksempler nå: Valuta og virus.

Finanskrisen startet på børsene i New York – og rammet så Norge – og vi har stått i dette gjennom ett år. Og det som uroer meg, det er at vi på en måte nå ”avblåser” denne krisen fordi vi klarer oss så mye bedre i Norge enn i andre land.

Ja, jeg mener at vi har klart å styre oss gjennom dette ruskete farvannet. Vi har en arbeidsledighet fortsatt på 3 prosent, Sverige nærmer seg 10, Spania 20. Det er en stor og vanskelig situasjon der ute. Men krisen kom ikke herfra, den kom utenfra, og vi må håndtere den.

Ta så virus. Dette oppsto i Mexico – og på noen uker og måneder så sprer den seg til alle verdensdeler. Til Australia, til Asia og til Norge. Og dere har nå lest nok om det, dere ser det på alle oppslagstavler; i ukene som kommer vil flere av oss bli smittet av influensaen, som takk og lov ikke ser ut til å være farlig.

Det viser veldig godt at Norge – vi kan ikke ta vare på vår egen sikkerhet, vi kan ikke ta vare på vår velferd – bare ved å tenke Norge. Vi kan ikke beskytte Norges sikkerhet bare ved å ha sterke grensestasjoner – på havna i Kristiansand eller på Svinesund. Vi må ta et større ansvar enn oss selv.

Og jeg håper at den generasjonen dere tilhører, og den kunnskapen dere kommer til å ta til dere her på dette internasjonale universitetet i Agder, at den gjennomsyres av dette budskapet: Vi kan ikke være oss selv nok.

Hvis vi skal gjøre en forskjell, så må vi være villig til å ta ansvar også utover oss selv. Skal vi klare å stoppe internasjonale sykdommer fra å nå Norge, så holder det ikke å ha et sterkt helsevesen i Norge og et sterkt helse- og sosialdirektorat; nei, vi må jobbe gjennom Verdens Helseorganisasjon (WHO) og gjennom FN, for å ta tak i problemene der de oppstår.

Dette er ett av flere eksempler. Utviklingen i Europa er jo et annet: Norge er ikke med i EU. Noen av oss beklager det, men vi lever i et tett, integrert forhold til det som skjer i Europa. Vi har soldater, kvinner og menn i Afghanistan; en stor utfordring, men den terror som har rammet London, Madrid og New York har kommet fra fjellene i Afghanistan. Narkotikaen som omsettes på gatene i Kristiansand og Oslo kommer fra Afghanistan. Det er langt unna, men det er også fryktelig nært.

Og derfor: Stedet ”langt unna” finnes egentlig ikke lenger. Og det er det vi må ta med oss, i hodene våre. Og dere som er generasjonen som har vokst opp i denne virkeligheten, dere må stå i spissen for det.

*****

Vi kan gjøre en stor forskjell, og la meg bruke to eksempler til, som jeg synes er ganske talende, for dere kommer til å komme inn på dette nå i studiene deres:

I år 2000 gikk Norge i front for å vaksinere alle verdens barn. Det var en stor visjon – om at alle unger i verden skal få samme rettigheter som jeg og dere og våre barn har – nemlig et lite stikk bak når du er nyfødt som beskytter deg mot seks – syv barnesykdommer som du ellers kunne dø av. Det er millioner barn hvert år som ikke blir vaksinert. Er det mulig å gjøre noe med det? – Ja, det er mulig. Norge har ligget i front i dette arbeidet i 7-8 år. Det ble satt i gang av Jens Stoltenberg, det ble fulgt opp av Kjell Magne Bondevik, og det har fortsatt og vist en økning under denne regjeringen. Det er nå titalls millioner flere barn som får vaksiner, og dette redder 2-3 millioner barn i året.

Hvorfor er det viktig? Jo, det kommer dere til å komme inn på, mange av dere nå i studiene; at når barn slutter å dø i ung alder, så får foreldre færre barn og de kan satse på utdanning og de kan satse på arbeid og de er på vei ut av fattigdom. På dette området kunne Norge gjøre en stor forskjell, og vi kommer til å fortsette med det.

*****

Et annet eksempel: Da vi overtok regjeringslokalene i 2005, så sto det en kort linje i regjeringserklæringen: Norge skal arbeide for et forbud mot klasebomber. Og jeg sa til mine kolleger i UD at dette er en veldig kort setning og en veldig vanskelig oppgave. Men Norge – fordi vi var posisjonert som vi var – vi var i stand til å mobilisere mange andre land slik at vi i desember 2008 kunne undertegne konvensjonen som forbyr produksjon, lagring og salg av klasebomber. Det er et annet lite eksempel på at Norge kan gjøre en forskjell.

Jeg sier i UD – og jeg tenker at det er noe vi kan tenke på som personer og studenter også – ja, det er to ting vi kan ha i hodet når vi ser på hvor vi skal bruke kreftene våre. Det ene, og nå snakker jeg som utenriksminister, det er: Hva er i Norges interesse? Hva er viktig for Norge? Vi skal satse der hvor vi har en interesse.

Og det andre spørsmålet er: Kan Norge gjøre en forskjell? Og dette kommer dere til å se – i studiene, i de såkalte ”firefeltstabellene” – ja, det kommer lærerne til å dra for dere. Men det er omtrent sånn: Hvis det er et område der Norge ikke har en interesse, og der vi ikke har muligheten til å gjøre noen forskjell; vel – da er det ganske lurt å ikke satse der. Men så kan det være et område hvor Norge ikke har en interesse, men der det er en stor mulighet for å gjøre en forskjell; ja, da skal vi vurdere å satse der. Og så er det selvfølgelig områder hvor vi både har en interesse og hvor vi kan gjøre en forskjell, nettopp der skal vi satse.

Og jeg tenker på dere – i studiene deres – dere har valgt en studieretning – noe dere har interesse i og noe dere nå har kommet inn på – og det ønsker jeg dere lykke til med – det kommer til å bli utrolig spennende. Jeg syntes rektor sa noen veldig kloke stikkord – om å være modig, kritisk, åpen.

*****

Og en siste ting, som jeg vil si. Dere kommer til å møte et nytt mangfold når dere kommer på universitetet. – Folk som er forskjellig fra dere; for det Norge vi nå lever i og skal vokse opp i kommer til å ha et økende mangfold. Det er et kjennetegn ved det moderne Norge og det er en styrke ved det moderne Norge.

I den politiske debatten, nå som det er valg – og jeg er ikke her for å snakke om valg – men nå som det er valg – så får man noen ganger inntrykk av at dette mangfoldige Norge, hvor vi har mange blant oss som har en helt annen kulturell bakgrunn – at det er noe vi liksom kan være ”for” eller ”mot”.

Jeg mener – hvis vi tenker på dette – at det er en feil problemstilling. For Norge har et mangfold som er kommet for å bli. Men det vi kan velge, det er hvordan vi vil leve med det. Og når dere møter folk her på Universitetet i Agder som er forskjellig fra dere, så prøv å gjøre den tankeøvelsen – at før dere begynner å fokusere på forskjellene – altså hva som er forskjellig – så tenk igjennom hva som er likt. Det er utrolig mange flere områder hvor vi har likheter å bygge på enn forskjeller.

Og det blir en stor test for Norge, om vi klarer å tenke sånn – som felleskap; å se den enkelte, ikke putte noen i bås og i grupper, fordi de måtte utøve den religionen, inneha den etniske bakgrunnen eller komme fra det landet.

Også, helt til sist: Midt oppe i at dere studerer, tar fag, så sier rektoren noe klokt om at det er det jo veldig mange som gjør. Man skiller seg ikke seg ut i vårt samfunn i dag når man studerer. Og det er en styrke. Den dagen dere skal søke jobb, så kommer de som skal se på papirene deres til å se på om det er noe som ”kjennetegner” denne personen særskilt – for å si det sånn: Er det et ”krydder” ved denne personen? Har dere en egen interesse for noe, så mener jeg: Dyrk disse interessene deres i tillegg til studiene. Hvis dere engasjerer dere i frivillig arbeid, i musikk, kultur, så bruk også tid til det. For det gir dere en personlighet i tillegg til at dere får en bachelor og får en master. Det er det nemlig mange som får. Men det man kommer til å være ”ute etter” der ute etterpå, det er folk som har ”personligheter”, og som vil noe, og som har erfaringer som er viktig å ta med.

Da er det en stor ære for meg å takke for at jeg ble invitert, takke for at jeg fikk komme og åpne dette som er en veldig viktig dag for dere – jeg føler det litt selv, at det er jo egentlig på vegne av foreldregenerasjonen – for jeg har selv en sønn som i dag begynner på Universitetet i Oslo, og en som begynner på videregående skole – så det er kanskje enda mer ”nervøsitet” blant foreldrene enn det er blant dere. Men dere er forventingsfulle og dere har en spennende uke foran dere, og dere har et spennende studium foran dere. Jeg ønsker dere lykke til – dere er på mange måter svaret på det som er Norges utfordringer i årene som kommer!

Lykke til med studiene og ha et flott opphold her i Kristiansand!