Tydelig om menneskerettigheter

Menneskerettighetene er en prioritet i norsk utenrikspolitikk. FN er en viktig arena for å fremme dem. Derfor engasjerer Norge seg for å forme og påvirke FNs arbeid. 

Vi gjør det med våre historiske partnere. Og vi gjør det med nye, fra regioner utenfor det tradisjonelle Vesten. For menneskerettighetene er universelle. 

Skal vi stå imot dem som vil begrense dem, må vi trekke med de utviklingslandene som deler våre grunnleggende verdier. VG mener Norge går på gummisåler, og insinuerer at vi tar en lav profil som strategi for å bli innvalgt i Menneskerettighetsrådet. VG er på feilspor. 

I de nye landhøringene der enkeltland blir gått etter i sømmene, har vi i klartekst fremmet kritikk der det har vært påkrevet. Her har vi nylig sagt tydelig fra i forhold til Kina og Saudi-Arabia. 

Men vi kan ikke bruke hvert møte til et ordskifte om enkeltland. Vi taler mot dem som ved hver korsvei skal kveste Israel. På samme måte vil vi ikke at alle møter skal ende opp som rituelle øvelser mot såkalte verstinger. Det ender gjerne med en konkurranse i utskjelling. 

Årets norske innlegg til rådet la hovedvekten på kvinners utsatte stilling. Det er på høy tid at dette løftes frem. Krenkelse av kvinners rettigheter er spørsmål om liv og død for tusener. Diskriminering og vold mot kvinner er ofte lavt politisk prioritert. Ansvarliggjøring er manglende og frihet for straff er utstrakt. Dette kan være svært kontroversielt og sensitivt for mange av FNs medlemsland, ikke minst flere av de muslimske. Men de må tåle klar tale, og det får de fra Norge. 

Igjen, FN er en hovedarena. Om alle land i FN delte våre verdier og levde opp til kravene fra de universelle menneskerettighetene, hadde det knapt vært noen sak. Men det er det. Det handler om hardt arbeid. 

Vi går inn for å påvirke. Uten gummisåler. Utenfra oppnår vi lite eller ingenting. Derfor stiller Norge som kandidat til FNs menneskerettighetsråd for 2009-2012.