Skatter i Arktis. Hvordan polstatene samarbeider

Stadig flere vender blikket mot nord for å finne svar på vår tids utfordringer. 

Det stemmer at Barentshavet og andre nordlige farvann er i ferd med å bli en viktig energiprovins. Så mye som 30 prosent av verdens uoppdagede gassreserver kan befinne seg i Cirkumpolare Arktis.  

Verdens største gassfelt til havs, Stockman, ligger på russisk sokkel. Mange spør seg hvem ressursene under Nordpolhavet skal tilhøre. Et kappløp mot nord, hevder noen. Heldigvis er det ikke slik. Det er ikke flaggplanting og marineskip som skal avgjøre, men FNs havrettskonvensjon og vitenskapelig dokumentasjon av havbunnens beskaffenhet. Kyststatene rundt Polhavet Canada, USA, Danmark, Russland og Norge er enige om dette.  

Et godt og nært samarbeid med Russland i løsningen av mange regionale og internasjonale spørsmål er ikke bare nødvendig, men også mulig. Det viser vår erfaring med en 196 kilometer lang felles landegrense og enigheten i april om delelinjen i Barentshavet. Ett eksempel: Mens andre hav er fisket tomme, har vi lyktes med å sikre bestandene i Barentshavet. Norske og russiske forskere blir hvert år enige om hvor mye fisk det er bærekraftig forsvarlig å fange, før vi forhandler og fordeler kvoter mellom norske, russiske og andre lands fiskere. Samtidig lytter vi til land som har andre naboskapserfaringer med Russland enn oss. Vi må være kritiske og konstruktive, og vise fasthet i forhold til Russlands politiske utvikling. 

Vi inviterer tyske politikere, forskere og tysk næringsliv med på samarbeidet i nord. Norges første anlegg for flytende naturgass ble bygget av München-selskapet Linde. Alfred Wegener-instituttet fra Bremen har en forskningsstasjon på Svalbard. 

Få steder lar issmeltingen seg lettere observere enn på Svalbard. Som ledende energiprodusent har Norge et særskilt ansvar for å bidra i arbeidet mot klimatrusselen, og vi sitter godt plassert for handling. Erfaringen fra nord viser at det haster med en forpliktende klimaavtale. 

Nordområdene var en sentral front under den kalde krigen. Nå er det samarbeid som gjelder; om sikker utnyttelse av ressurser, om oljevern- og redningsberedskap, om å unngå oljelekkasjer som den i Mexico-golfen, og forsking på hvordan vi bedre kan ta vare på klima og et sårbart miljø. Et samarbeid hvor Tyskland er mer enn velkommen.

(Artikkelen er oversatt fra tysk).