Innlegg under Stortingets behandling av melding om atomsikkerhet og samarbeid i nordområdene

(Innst. 346 S (2009-2010), jf.
Meld. St. 11 (2009-2010))
Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:
Regjeringen besluttet å fremme denne meldingen for å få nettopp den gjennomgangen som komiteens grundige innstilling har gitt oss anledning til, og forankre denne kunnskapen i Stortinget.  

Dette er vel et av de områdene som vi snakket om tidligere, hvor Norge møter verden veldig samlet. Vi har en stor miljøutfordring tett på oss, og vi må arbeide samstemt når det gjelder retning for å få gjort noe med det. 

Jeg vil bruke anledningen til å berømme norske strålemyndigheter, forskere og de som har fulgt denne saken over tid, for å ha holdt stø kurs. 

Som det er blitt fremholdt av flere talere, er ikke dette en sak som løses med et skippertak. Det er krevende. Vi vet at faren ved uhell er stor, og det kreves en solid fagkompetanse for å drive dette arbeidet. 

Jeg er glad for at det er en samstemt oppfatning om at de betydelige midlene vi bruker på dette, er vel anvendte penger, og jeg kan forsikre Stortinget om at vi i detalj har tatt til oss Riksrevisjonens påpeking av betydningen av god forvaltningspraksis. 

Jeg er likevel glad for at en er tydelig på at arbeidet vi har gjort i nord, gir resultater, at en er tydelig på at det ikke synes som om pengene er kommet på avveie, og at Riksrevisjonen er tydelig på at vår finansiering av opprydningen på Kola ikke er kommet opprusting til gode. For det er, slik som representantene Kristiansen og Myhre sa, selvfølgelig en utfordring å forholde seg til en stat som både bygger nytt og ruster opp, mens vi assisterer i arbeidet med å håndtere en sikker utvikling når det gjelder å ruste ned. 

Så er det også slik, som representanten Kristiansen sier, at det er Russland som tross alt bærer den største bør her. Det var en stund en debatt i Norge som gikk på at her tok vi regningen for nedrustning, mens Russland drev med alle mulige andre ting. Vel, Russland driver med mange andre ting, men de er også tungt inne på dette området, og det er i vår interesse at de fortsetter med å være tungt inne.

Jeg er også glad for at komiteen vektlegger i hvilken grad det er i Norges interesse å gjøre dette, og at vi bruker samarbeidet til opprydning, miljøarbeid og atomsamarbeid i nord som en del av vårt tosidige samarbeid med Russland. Det er også en måte å bygge tillit på, og vi gjør det sammen med andre stater og trekker slik sett Russland inn i et internasjonalt samarbeid.

Jeg vil på vegne av regjeringen si at Riksrevisjonens rapport, det grundige arbeidet til norske strålemyndigheter og fagmyndigheter og denne innstillingen fra komiteen gir oss et godt grunnlag for å videreføre samarbeidet. Det tror jeg vi kommer til å måtte gjøre så lenge det finnes utfordringer knyttet til radioaktivitet og kjernefysisk materiale i våre nærområder.

Ett område viser at dette kan det bygges videre på, og det vekker interesse utover vår krets. Det gjelder arbeidet med å bytte ut disse kjernefysisk drevne batteriene i fyrlyktene rundt Barentshavet som prisverdig ble igangsatt av Bondevik II-regjeringen. Vi har videreført og sluttført det arbeidet. Vi tar nå den kompetansen med oss til lignende prosjekter rundt Østersjøen. Det er noe Norge og Finland arbeider med overfor Russland. Det viser at vi kan bygge på en erfaring som vi har, og det blir satt pris på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Peter N. Myhre (Frp):
Det er riktig, som utenriksministeren sa, at det er stor enighet om at det er viktig å avsette betydelige midler til dette meget viktige arbeidet. Men det har også vært rettet en del kritikk mot det som er blitt gjort. Det er nedfelt i merknader i komiteens innstilling. Jeg vil bare vise til de to medarbeiderne fra Fridtjof Nansens Institutt som i sin bok «Nordområdene – hva nå?» hevder at av 3 mrd. kr avsatt til atomsikkerhet i tiden 1993–2007 var det bare 1 mrd. kr som kom til anvendelse. Jeg vil rett og slett spørre om dette er riktig.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg kan ikke her gå god for de tallene, så jeg må på vanlig vis vise til at vi har redegjort for ressursinnsatsen, vi har redegjort for måten ressursene brukes på, og vi har nå bak oss en riksrevisjonsgjennomgang av den bruken.

Så tror jeg det er slik at på dette området – som på en del andre områder – må vi være klar over at det ikke er noen oppslagsbok å følge for hvordan man har et vellykket atomsikkerhetssamarbeid med Russland. Det er et element av risiko i det i den mest alvorlige forstand, nemlig at det er farlig materiale de håndterer, og det å omsette dette til prosjekter som kan la seg gjennomføre på kort tid, er ikke alltid lett. Men det er også risiko i den forstand at vi skal forholde oss til en samarbeidspartner som ikke er vant til å samarbeide om disse feltene.

Men jeg synes dette regnestykket høres fremmed ut i forhold til hva vi anser for å være resultater av den ressursbruken vi har hatt, og som Riksrevisjonen nå har sett nøye på.

Peter N. Myhre (Frp):
I samme anledning har de samme medarbeiderne ved Fridtjof Nansens Institutt hevdet at det meget viktige renseanlegget for flytende lavradioaktivt avfall aldri ble noe av. Det er jo det radioaktive materialet som er hovedårsaken til at Norge går så tungt inn i dette arbeidet. Jeg vil da spørre utenriksministeren om dette renseanlegget for lavradioaktivt flytende materiale vil bli iverksatt, og hvorfor det ikke er blitt gjort noe med det inntil nå.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er jo slik at ansvaret for disse prosjektene ligger på russisk side. Vi støtter opp om det Russland gjennomfører. Jeg tror jeg her vil begrense meg til å si at for oss har arbeidet, som er et internasjonalt samarbeid om å lykkes i Andrejevabukta med å sikre materialet som er der og sikker transport videre, hatt hovedprioritet, og vil fortsette å ha det. Det bygger på et bredt internasjonalt samarbeid der ulike aktører har delt ansvar for hvem som gjør hva, og hvor vi er inne på områder som handler om å sikre bygninger og desslike.

Det er også viktig at vi forholder oss til russiske installasjoner som ikke lever opp til de standardene vi mener er nødvendige på en måte som er realistisk. Det vil si at vi kan ikke avvikle dem over natten, men vi skal heller ikke med vår støtte bidra til å forlenge strukturer som ikke er trygge nok.

Ivar Kristiansen (H):
Tidvis har det vært sånn at russiske myndigheter har bidratt, ikke direkte, men indirekte, til at norske institusjoner som bl.a. Statens strålevern, har hatt problemer med å hente inn daglige data på målinger av enhver type og form for problematisk forurensing. Vi har sett at russiske myndigheter har sørget for å kutte denne daglige muligheten for å foreta målinger.

Er dette en situasjon som departementet er godt kjent med? Har man en dialog med russiske myndigheter sånn at man er forsikret om at norske myndigheter vil ha mulighet til å kunne følge potensiell forurensing på en daglig basis?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg, her jeg står, besitter ikke kunnskap om at det er et slikt problem akkurat nå, men det representanten Kristiansen peker på, er jo et helt reelt problem over hele fjøla i Russland når det gjelder måling. Det gjelder også vår evne til å måle utslipp fra nikkelverkene, som svovel, SO2. Det gjelder på alle de områdene man normalt vil ha en regulær, sivil, miljøbasert målevirksomhet. Det gjelder ikke minst til havs hvor de russiske rutinene og de russiske sikkerhetsmyndighetene har en veldig høy terskel for å akseptere det.

Jeg tror vi må se dette over lang tid, og at utviklingen forhåpentligvis går i retning av at vi kan få nok tillit til å bli enige om den type målinger. Men det jeg kan bekrefte er at når det oppstår slike problemer, tar vi det opp i de kanalene vi har tilgjengelig. Behovet for at slikt samarbeid fungerer knirkefritt var også et tema under det russiske presidentbesøket i Norge.

*****

For alle innlegg i debatten - se Stortingets nettsider.