Historisk arkiv

Barnas tragedie

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Vårt Land

Det var 33 av dem, de haitianske barna som skulle tas ut av landet etter jordskjelvkatastrofen. Intensjonene til de amerikanske baptistene var kanskje gode. Likevel, eksempelet viser hvor sårbare de yngste er under katastrofer og i krig, skriver Støre og Solheim i et innlegg i Vårt Land 05.03.10.

Det var 33 av dem, de haitianske barna som skulle tas ut av landet etter jordskjelvkatastrofen. Intensjonene til de amerikanske baptistene var kanskje gode. Likevel, eksempelet viser hvor sårbare de yngste er under katastrofer og i krig. Da er det få andre som trenger mer beskyttelse.

Ulovlig adopsjon. Rundt 300 000 barn mistet én eller begge foreldre i katastrofen i Haiti. I Chile er barna igjen blant de mest utsatte. Jordskjelvene er barnas tragedie. Barn som ikke blir passet på er utsatt for menneskesmugling, ulovlig adopsjon og kidnapping.

Kaos gjør barna mer utsatt for vold. Barns helse trues av dårligere helsetjenester. Barneskoler er helt eller delvis ødelagt. Den trygge og viktige skolehverdagen faller bort. Barnehjem ligger i ruiner. Det eneste trygge holdepunktet for de foreldreløse barna er borte.

Menneskerettighetene er styrende for norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Barns rettigheter er prioritert. Arbeidet er systematisk og bredt. Vi jobber i FN for å få styrket barns rettigheter og situasjon. Sammen med våre partnere, skaper vi et godt internasjonalt regelverk, som skal følges opp i operasjonene ute i felt.

Vi kan vise til gode resultater. I fjor fikk verdenssamfunnet på plass Sikkerhetsrådets resolusjon 1882 om beskyttelse av barn i krig og konflikt. Norge var en pådriver. Med resolusjonen kommer listeføring og offentliggjøring av navn parter som dreper, voldtar og lemlester barn. Det er et gjennombrudd. Å navngi barnemordere har effekt, selv på de mest brutale militante grupperinger.

Vi har stått i første rekke i arbeidet for å beskytte barna etter jordskjelvene. Norge fikk inn sterke føringer for å beskytte barn i nødhjelpsfasen og i gjenoppbyggingsarbeidet i Haiti-resolusjonen fra FNs Menneskerettighetsråd. Dette følges nå opp i Port-au-Prince.

Jentemilliarden. Mye av det Norge gir til Haiti skal brukes til barn. Over to år, skal Norge gi Unicef én milliard kroner til utdanning for jenter. Skoler skal bygges, det betyr både trygge områder og utdanning for fremtiden. Å få undervisningen raskt i gang skaper en mest mulig normal hverdag for barna og bidrar til deres beskyttelse.

Haitis barn skal aksle fremtiden. Det blir uansett ei særdeles tung bør, men gjør vi ting riktig kan oppgaven mestres. Folk og land står i kø for å hjelpe, men fremtiden bygges ikke mens støvet fra jordskjelvet fortsatt legger seg. For fattige land legges fremtiden hver eneste dag av folket selv og av ansvarlige nasjonale politikere som aldri glemmer hvem som har valgt dem.

Vår jobb som en del av det internasjonale samfunn er å hjelpe til i dette arbeidet, med midler eller med kompetanse når det er en god løsning. Vi skal også være pådrivere for fortsatt styrking av internasjonale regler og normer som beskytter sårbare barn. Slik skaper vi forutsetninger som gjør at det nasjonale arbeidet kan måles mot internasjonale standarder. Katastrofens overlevende barn sikres best når internasjonal tilrettelegging og nasjonal innsats møtes.

Som fedre selv kjenner vi fortvilelsen når desperate barneøyne stirrer mot oss. Vi skjønner at folk vil adoptere. Nå! Engasjementet er beundringsverdig, svaret like fullt nei, usikkerheten er for stor.

Det beste vi kan gjøre, er å hjelpe barna der de er. Vi må hjelpe dem til å skape seg en bedre hverdag, og ikke minst gjennom å bidra til gjenforening med foreldre eller nær familie.