Innlegg i EU- og EØS-debatten

Det går en historie om høsten 1987, da finanskrisen rammet verden med kraftige børsfall. Det ble ironisert over at mens de største fallene var, var diskusjonen inne i stortingssalen hvorvidt det burde være tillatt å reklamere for Pusur på skolemateriellet til barn. Det var et uttrykk for at man ikke diskuterte det som virkelig var det sentrale den dagen, men temaer av litt mindre betydning.

Jeg bruker denne inngangen fordi dagen etter at den tyske forbundskansleren har stått på talerstolen i den tyske forbundsdagen og sagt at Europas framtid står på spill, har vi hørt et innlegg av lederen av den norske utenrikskomiteen som ikke har nevnt krisen i Europa med ett ord – ikke med ett ord! I opposisjonens innlegg i denne debatten er det bare representanten Høybråten som har tatt utgangspunkt i at det skjer noe der ute nå.

Formålet med EU- og EØS-redegjørelsen som kom som en del av St.meld. nr. 23 for 2005–2006, var at vi skulle ha ett fokus på utviklingstrekk i Europa, og så skulle vi ha ett fokus på EU- og EØS-saker. Den balansen har jeg søkt å finne. Jeg har også ønsket å trekke fram den økonomiske krisen både i den utenrikspolitiske redegjørelsen og i denne redegjørelsen. Det er av representanten Eriksen Søreide karakterisert som deskriptivt analytisk. Det er hennes rett å si det, men jeg synes det er slående i en tid da det skjer så grunnleggende ting i Europa, som etter hennes analyser burde føre til at vi tenkte: Hva er konsekvensene for Norge? Hvilken betydning får det som nå skjer, for Norge, når en såpass nøktern observatør og spiller som den tyske forbundskansleren sier at Europas framtid står på spill?

Jeg mener også at det er et spørsmål som er like viktig som en engasjert debatt om EUs komitologistruktur, som jeg oppfatter opptar lederen av utenrikskomiteen. Det er et viktig spørsmål, jeg nevnte det i min redegjørelse, men det blir en kontrast til det som nå skjer.

Det jeg også får inntrykk av fra Høyres talere, og jeg har i og for seg en viss forståelse for og sympati med det, er et intenst ønske om at Norge skulle vært medlem av EU. Når vi ikke er det, er det som om vi skulle opptre i en slags form for tilværelse som skyggemedlem. Jeg tror at vi må leve med at det er forskjell på den svenske riksdagens behandling av EU-saker og det norske stortings, den svenske regjeringens forberedelser til de ukentlige møtene i Brussel og den norske regjeringens forberedelse av sine møter. Vi orienterer Stortinget grundig før det er møter i EØS-komité og -utvalg i Brussel, som det er til uken. Sverige rapporterer løpende til Riksdagen når det gjelder den løpende beslutningsprosessen som er i EU. Vi er ikke medlem av EU, og jeg mener vi da må finne en pragmatisk form på hvordan vi holder oss oppdatert, hvordan vi forholder oss til saker som har betydning for oss.

Så vil jeg si meg enig med representanten Hansen når det gjelder EU-kommisjonens arbeidsprogram. Vi studerer arbeidsprogrammet, vi kommer til Stortinget med vår vurdering av saker som blir viktige for oss der, men det står Stortinget fritt å laste ned og vurdere hva det betyr. Jeg ser det faktisk ikke som en del av regjeringens opplysningsplikt å levere en full analyse av EU-kommisjonens arbeidsprogram noen uker etter at det er lagt fram. Men vi går inn i det, og jeg kan love at vi kommer til å komme tilbake til saken.

Min andre kommentar går til representanten Høglund, som i sitt innlegg går inn for at vi bør ha en ny EØS-avtale. Jeg får ikke tak i problemstillingen. Jeg vil advare mot at det fra Stortingets talerstol, og fra en ledende representant, sies at EØS-avtalen har gått ut på dato. Jeg har ikke hørt det fra noen representant i EU. Det er slik at det er mulig å si opp en avtale, det kan én part gjøre. Jeg tror det er veldig negativt å sende signaler fra Stortingets nest største parti om at denne avtalen er gått ut på dato. Representanten brukte tid på at vi sender uklare signaler fra Norge. Dette er et uklart signal. Jeg er blant dem som forsvarer EØS-avtalen. Jeg kan ikke si at jeg har noe kjærlighetsforhold til den, jeg elsker den ikke, men det er en avtale jeg forsvarer hver dag, og som vi arbeider for fordi den er viktig for Norge.

Og så er det slik, som representanten Høybråten veldig godt sa, at det foregår en løpende oppdatering av EØS-avtalen med regelverk og med ordninger – Schengen, justis, en lang rekke områder. Hvis det blir behov for å gjøre endringer i avtalen, vil vi selvfølgelig være åpne for å gjøre det også. Men jeg ser ikke at det er noe i Lisboa-avtalen som umiddelbart sier at denne avtalen er gått ut på dato.
Jeg anser at det er sannsynlig at datalagringsdirektivet er EØS-relevant. Vi skal komme grundig tilbake igjen til det. Jeg mener at hvis høringen viser at det ikke går ut over vesentlige og viktige personhensyn og sikkerhet, er kriminalitetsforebyggende dimensjoner etter direktivet av betydning. Men dette kommer vi tilbake til i grundige debatter, og det har vi også tid til å gjøre.

****

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Høglund (Frp):
For å oppklare en åpenbar misforståelse: Jeg sa ikke at EØS-avtalen var gått ut på dato, men strategien om at vi ikke skal løfte opp avtalen og kunne diskutere avtalens materielle innhold – den strategien – har gått ut på dato, med tanke på det utvalget som utenriksministeren har satt ned som skal se på erfaringer med EØS-avtalen. Og så kommer det en stortingsmelding som følge av dette. Det redegjorde utenriksministeren for i sin redegjørelse.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Ser utenriksministeren for seg at den stortingsmeldingen vil ta for seg og forsøke å tilpasse EØS-avtalen til de institusjonelle endringene og til de legale tekstendringene? Det er jo riktig at det skjer tilpasninger, at det skjer endringer, men strukturen, rammeverket, er det samme, og der begynner det å bli et misforhold.
 
Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Avtalens materielle innhold er jo alle de rettsaktene vi vedtar. Så har avtalen noen små formuleringer om institusjonell tilknytning og måten vi samarbeider på. Hvis dette utvalget kommer med gode forslag og analyser som sier at vi bør vurdere det, vil vi selvfølgelig gjøre det, som et viktig innspill. Regjeringen skal komme med en melding til Stortinget. Jeg er hele tiden åpen for at vi på et pragmatisk vis må gjøre denne avtalen så god som mulig.

Jeg er av den oppfatning at i dagens situasjon og ut fra hensikten ivaretar avtalen og dens mekanismer Norges interesser godt. Det er møte med EØS-konsultasjoner i Brussel til uken. Da får vi også en anledning, litt inn i Lisboa-traktaten, til å ta temperaturen på hvordan både kommisjonen og formannskapet ser på avtalen. Men vi vil hele tiden ligge på, for at den skal virke best mulig etter hensikten, at vi må gjøre de justeringer som er nødvendige. Den tilnærmingen, hvis det er det representanten mener, kan jeg heller ikke se er gått ut på dato.
 
Nikolai Astrup (H):
Jeg merker meg at utenriksministeren mener at det blir smått å diskutere viktige EU- og EØS-saker fremfor å ha en generell europadebatt. Han om det. Hensikten med disse redegjørelsene var jo ikke at vi skulle ha en generell europadebatt, men at vi nettopp skulle kunne gå inn i viktige EU- og EØS-saker, og at dette var Stortingets mulighet til i åpen sal å komme i befatning med disse sakene. Da må utenriksministeren gjerne mene at det er smått, men jeg mener at det er viktig dersom Stortinget og også regjeringen skal føre en aktiv europapolitikk.

La meg derfor spørre utenriksministeren, som sa i sin redegjørelse at den nye europeiske utenrikstjenesten vil få en egen norgesdesk. Hvilke konsekvenser mener utenriksministeren det vil få for forståelsen for EØS-landenes særlige stilling og evnen til tidlig å få avklart EØS-relevans, nå som søylestrukturen forsvinner?
 
Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Stortinget har alle muligheter. Stortinget har all rett, og de kan diskutere alle saker de ønsker. Redegjørelsen mener jeg må treffe en balanse mellom å omtale det som skjer ute i Europa som får direkte og indirekte betydning for Norge, og konkrete saker. Redegjørelsen skal være av en viss varighet, men ikke lengre enn det.

Hva vil en norgesdesk bety? Vel, tiden får vise det. Jeg tror at vi må være interessert i at kommisjonen både har et norgesfokus – fordi Norge er den ledende part på EØS-siden, Efta, som har betydning for EU – og at de har kunnskap om og oppdatert innsikt i hva som skjer i Norge. Så må vi sørge for at utenrikstjenesten de etablerer, Lady Ashtons embete, også får EØS til å fungere.

Men det underliggende i representanten Astrups spørsmål er jo at EØS nærmest er noe plunder for EU. Det er ikke min erfaring. Vi er viktige partnere for EU. De er tjent med at det samarbeidet fungerer godt. Det ligger i bunnen. Det er lite grann uforstående fra EU å si at dette skal være så veldig rart. Så lenge det tjener EUs interesser, som jeg mener det gjør, står avtalen ganske solid.
 
Karin S. Woldseth (Frp):
Børsene faller både i Europa og langt utover Europas grenser. Det er uro i Hellas, og fire land står foran store gjeldsutfordringer. Man snakker om at eurosamarbeidet kan få seg en alvorlig knekk, og Angela Merkel, som også utenriksministeren nevnte, uttalte i går at Europas framtid står på spill. Hvilke konsekvenser tror utenriksministeren at denne uroen får for Norge?
 
Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg tror det er to sider ved det spørsmålet. Det ene er at vi selvfølgelig er veldig avhengige av hva som skjer på økonomisk side i Europa: ustabilitet, finansmarkedenes uro. Det får direkte og indirekte konsekvenser for oss. Vi hørte sentralbanksjefen i går, som satte renten opp, men mente at det var en vanskelig avgjørelse i lys av det som skjedde. Det er det ene.

Men som jeg har sagt i mine to redegjørelser denne våren, så er jo hvordan det går med Europa, av betydning for Norge. Og jeg tror det er slik at selv om vi ikke er medlem, får det, hvis det nå går veldig dårlig med EU-landene og EU som samarbeid, etter mitt skjønn negative konsekvenser for Norge. Så jeg tror Norge skal ha et årvåkent blikk på det området og sørge for å være en konstruktiv partner for både EU-landene og EU i denne vanskelige tiden. Vi er bidragsyter, som representanten Høybråten sa, gjennom finansieringsordningene og på en lang rekke områder – energileverandør osv. Men jeg tror også vi skal følge den politiske utviklingen på den institusjonelle siden, for vi er ikke ferdige med denne historien, og som forbundskansleren sier: Det er dramatiske tilsnitt over den.
 
Dagfinn Høybråten (KrF):
Etter utenriksministerens redegjørelse om sitt forhold til EØS-avtalen må det vel nærmest karakteriseres som platonisk. Men jeg vil si at når hodet er med i den grad det er, for utenriksministerens vedkommende, får vi heller leve med at hjertet ikke er med. Jeg synes utenriksministeren er en utmerket forsvarer av Norges interesser når det gjelder forholdet til EØS-avtalen.

Mitt spørsmål kommer i forlengelsen av en debatt vi hadde tidligere her i uken om Norges utenriksrepresentasjon, mulig nordisk samarbeid og Stoltenberg-rapportens anbefalinger. Da utenriksministeren sammen med utenriksminister Carl Bildt og sine øvrige nordiske kolleger talte i Nordisk Råds sesjon i Stockholm i høst, ba utenriksministeren om at man måtte drive denne debatten inn i de nasjonale parlamenter. Jeg gjør hermed det. Jeg spør om utenriksministeren vil ta noen nye grep for å styrke det nordiske samarbeidet inn mot EU og påvirkning av EUs politiske prosesser.
 
Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Platoniske forhold kan være ganske brukbare, og det er fullt ut tilfredsstillende for meg å ha det i denne saken. Det nordiske koordinerte samarbeidet er – som representanten vil vite fra debatter i Nordisk Råd, men også fra debatter mellom nordiske regjeringer – ofte mer krevende enn det ser ut som på overflaten, fordi de nordiske EU-landene ikke i alt og ett er en enhetlig enhet, og fordi det å oppfordre fra norsk side til felles nordisk opptreden når det gjelder saker i EU, heller ikke er så enkelt, hvis vi ser på det organisatorisk, selv om vi tar opp våre synspunkter, og selv om de nordiske partnerlandene våre i EU er våre beste informasjonskilder, og det skal vi sette pris på.

Men som det ble sagt i et tidligere innlegg: Det er slik at de vedtakene som fattes av de 27 landene i EU, langt på vei har et tilsnitt som ivaretar norske interesser. Det er fordi de nordiske landene fremmer et syn som i veldig mange sammenhenger er sammenfallende med vårt. Derfor tror jeg strategien for parlamenter og regjeringer er å holde tett diskusjon med de nordiske landene om saker, slik at de faktisk framfører et syn som også er påvirket av vårt.
 
Ine M. Eriksen Søreide (H):
Utenriksministeren rettet i sitt innlegg kritikk mot meg fordi jeg tok meg den grenseløse frihet å gå tilbake til det som var utgangspunktet for de halvårlige EU- og EØS- redegjørelsene, nemlig at Stortinget i åpen sal skulle ha anledning til å diskutere viktige EU- og EØS-saker og hvordan de påvirker Norge.

Det er helt åpenbart at diskusjonen om finanskrise og generell krise i Europa og i mange av EU-landene er en diskusjon som har pågått lenge, og som jeg diskuterte i mediene senest på tirsdag og i går ettermiddag. Og det er en sak som vi diskuterer ofte i denne sal. Senest hadde vi en grundig og god gjennomgang i forbindelse med debatten om den generelle utenrikspolitiske redegjørelsen 26. mars. Det betyr ikke at det er uinteressant å diskutere.

Spørsmålet er bare hvorfor det er sånn at regjeringspartiene er så ukomfortable med at det som nå ønskes diskutert, nemlig hvordan Norge best kan ivareta sine interesser og sine posisjoner i forhold til EU, blir diskutert i åpen sal. Hvorfor er det vanskelig å diskutere det i åpen sal? Hvorfor er det vanskelig å bruke redegjørelsen til det redegjørelsen skulle bli brukt til?
 
Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Her får vi leve med at det er en tolkningsforskjell. Jeg nevnte mange viktige EU- og EØS-saker i min redegjørelse. Jeg nevnte det i min utenrikspolitiske redegjørelse, og jeg er villig til å snakke om det her. Det er ingen grenseløs frihet som ligger til grunn for det, det er helt naturlig. Men jeg mener også at vi må se disse sakene i forhold til hva som skjer i Europa. Og det er underlig – det tillot jeg meg å si, det var ikke en grenseløs vurdering, i og for seg – at utenrikskomiteens leder ikke påpeker det bakteppet når vi har en debatt om EU- og EØS-saker i denne sal.

Så vil det alltid være en diskusjon om hvilke saker man tar med, og hvilke saker man ikke tar med. Jeg mener at jeg i den listen jeg nevnte, tok opp saker som ikke er veldig kompliserte, og saker som er kompliserte. Jeg hadde også en ganske grundig analyse av norske påvirkningsmuligheter og -begrensninger etter Lisboa-avtalen, og la dermed, etter mitt skjønn, et godt grunnlag for debatten her i salen. At lederen av utenrikskomiteen ikke var tilfreds med det, får jeg leve med – det var i alle fall godt ment og et godt forsøk.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil takke for en god debatt, som også hadde temperatur.

Til representanten Tetzschner takker jeg også for rådet for hvordan jeg bør kommentere og svare på innlegg. Når det gjelder lederen i utenrikskomiteen, har jeg så stor respekt for henne at jeg både synes jeg kan kommentere det hun sier, og det jeg mener hun ikke har sagt, fordi min redegjørelse også omtalte andre områder. Men jeg tar med meg innspillene fra representanten Tetzschner.

Jeg tror at det vi har forsøkt å oppnå de siste årene, er å skape mer informasjon – flere kanaler for det som skjer i EU inn i Stortinget. Vi har foretatt en grundig, offentlig tilgjengelig vurdering av Lisboa-traktaten. Vi har våre strategier for EØS, utenrikspolitisk samarbeid, Schengen-samarbeid, disse redegjørelsene osv. Det Europautvalget har vektlagt, er at de ulike komiteene også kan ta sine initiativer. De ulike fagstatsrådene kan svare på spørsmål. De ulike representantene i komiteene kan også sette saker på dagsorden.

Så til representanten Astrup vil jeg si at det bærer litt feil av sted om utenriksministeren skal stå og gi detaljsvar i vurderinger av alle mulige typer fagdirektiver. Jeg vil mene at når det gjelder spørsmål om kvotedirektivet, er det olje- og energiministeren og miljøvernministeren som er beste adressater for de spørsmålene, utover de brede linjene som utenriksministeren normalt vil omtale.

Til representanten Woldseth vil jeg si at når det gjelder de baltiske stater, som er i en vanskelig situasjon, følger Norge den utviklingen meget nøye. Jeg kan ikke følge hennes resonnement, som, etter hva jeg hørte, gikk på at nå er det økonomiske problemer, da blir det økt kriminalitet, vi må vurdere å gjøre noe med grensene. Det er ikke aktuelt. Vi har en EØS-avtale hvor det er fri bevegelse av arbeidskraft i dette området, og vi må stå ved våre baltiske venner og naboer innenfor de rammene vi har. Et av de områdene er å styrke samarbeidet mot kriminalitet – få til returavtaler, som justisministeren er aktivt engasjert i.

Når det gjelder datalagringsdirektivet og representanten Tetzschner, er det slik at dette direktivet, slik det foreligger, er det forutsatt en gjennomgang av, særlig på bakgrunn av utviklingen i teknologi. Allerede i 2006, da direktivet ble vedtatt, var det tatt høyde for at EU-landene måtte foreta vurderinger av omfanget av lagringsplikten og ny kommunikasjonsteknologi. Så det er en varslet endring som kommer. Det er naturlig at vi lytter til det som skjer, men det vi skal ta stilling til, er det direktivet som ligger der, og den debatten må vi ta. Eventuelle justeringer i direktivet vil ikke komme før i 2012, så vi må gjøre vårt valg før den tid, slik jeg ser det.

Så til representanten Warloe: Forskning er helt sentralt. Det er omtalt i tidligere redegjørelser her, og jeg kan si at forskningsministeren hadde en grundig gjennomgang i Europautvalget nylig, som representanten også fulgte. Hun bekreftet det han sa – at dette er vi meget opptatt av, og det står mye på spill for Norge når det gjelder hvordan vi sikrer vår innflytelse, og hvordan vi er pådrivere. Det har regjeringens fulle oppmerksomhet, og det er ikke unaturlig at det blir gitt oppmerksomhet også i kommende redegjørelser. Det var ikke med denne gangen, men har vært med tidligere.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Vi skal ha respekt for den måten vi legger opp våre innlegg på, sa lederen i utenrikskomiteen. Det er jeg enig i. Men la meg da si, når hun to ganger i denne sal har sagt at hun har jo omtalt dette i debatter i mediene: Jeg har hørt henne i de debattrundene i mediene, jeg synes hun var god og aktuell, men det kan jo ikke komme til erstatning for hva vi sier i stortingssalen. Jeg synes det er en litt underlig tilnærming.

Så sier hun at jeg stort sett reflekterer over det som er skjedd «siden sist». Ja, det er ofte nyttig å reflektere over det som er skjedd siden sist. Men jeg synes innfallsvinkelen er merkelig, for Lisboa-traktaten er vedtatt siden sist, og er trådt i kraft. Det er ikke noen hvilken som helst gårsdagens nyhet. Effekten av Lisboa-avtalen ligger jo foran oss, og, som representanten Hansen sa, denne redegjørelsen har en utførlig gjennomgang av hva det kan bety for oss. Så jeg tror vi må ta et valg.

Denne redegjørelsen følger stort sett malen som er fulgt siden 2006–2007, at den har en omtale av aktuelle europapolitiske utviklingstrekk som er viktige for rammen rundt vår debatt, og så har den en omtale av en rekke saker.

Hvis Stortinget ønsker at den fra start til slutt skal være en opplisting av aktuelle saker, er jeg åpen for å vurdere det. Jeg mener at vi trenger rammen, og vi trenger sakene, og jeg vil også si at det må være slik, som flere her har påtalt, at med det rammeverk vi nå har, med teknologien vi har – Stortinget skal sågar være representert i Brussel – kan ikke Stortinget i alle saker som er aktuelle for mulig påvirkning på Norge, vente på at det er utenriksministerens redegjørelse som lister dem opp. Programmet til EU-kommisjonen er tilgjengelig på nettet, man kan lese det. Det er en vurdering av hva som er aktuelt og ikke aktuelt, hva som blir EØS-relevant og ikke EØS-relevant.

Men jeg vil også takke for en god debatt. Jeg mener den har hatt både temperatur og retning og har vært nyttig for det videre arbeidet.
 

For alle de øvrige innlegg se Stortingets nettsider.