En ny giv for Europa

Europarådet er i dag den eneste europeiske organisasjon som dekker hele kontinentet. Ut av Europarådet springer grunnleggende menneskerettighetsforpliktelser. Dette binder Europas land sammen på en unik måte. Men skal organisasjonen kunne gjøre en forskjell, må den moderniseres og styrkes. Vi trenger handling og reform.

Reform er stikkordet når jeg i dag møter mine kolleger fra Europarådets øvrige 46 land i Strasbourg. I over 60 år har Europarådet vært en drivkraft i arbeidet for å styrke menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i Europa. Samtidig er det de siste årene blitt klart at organisasjonen trenger reform og ny kraft for å møte nye utfordringer og endringer i Europa.

Thorbjørn Jagland ble i fjor høst valgt som generalsekretær med et klart budskap om å ville modernisere organisasjonen. Alle aktiviteter skal gjennomgås og evalueres med sikte på prioritering og konsentrasjon.

Reform er også avgjørende for å sikre Europas viktigste menneskerettsinstrumenter, Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den europeiske menneskerettsdomstol. Stadig nye medlemsland og bedre kunnskaper om domstolen, har ført til en eksplosjon i antall saker de siste årene. Etterslepet øker hvert år og domstolen har nå over 125.000 saker til behandling til tross for at både ressursene og effektiviteten har økt.

Vi må unngå at systemet bryter sammen under saksmengden. Nå må det treffes effektive tiltak for å redusere og håndtere flommen av saker som åpenbart må avvises, slik at domstolen kan behandle de alvorlige og viktige sakene på en forsvarlig måte innen rimelig tid.

Forholdet mellom Europarådet og EU er viktig for begge parter. De to ble i 2007 enige om en omfattende samarbeidsavtale som har gitt ny dynamikk til samarbeidet. Jagland har i løpet av kort tid – som første generalsekretær – møtt alle topplederne i EU. Det er klokt. EU er en stor bidragsyter til Europarådets aktiviteter.

Vårt fokus nå er på Lisboatraktatens konsekvenser for samarbeidet. Traktaten forplikter EU til å tiltre Den europeiske menneskerettskonvensjon, og har konsekvenser for hvilken rolle EU vil få fremover i Europarådet. Det vil innebære at EUs borgere i fremtiden vil kunne klage Unionen inn for domstolen i Strasbourg for brudd på de rettigheter konvensjonen gir. Dette vil styrke beskyttelsen av menneskerettighetene i Europa, bidra til å utvikle og sikre en felles europeisk rettspraksis på menneskerettsområdet og styrke samarbeidet mellom Europarådet og EU.

Det er et flertall av EU/EØS-land i Europarådet. Men Europarådet omfatter 20 land som ikke er med i EU eller EØS. Organisasjonen er av stor betydning for å unngå en ny todeling av Europa. Det er viktig at land som Russland, Ukraina, Tyrkia og landene i Kaukasus og på Balkan oppfatter deltagelsen i Europarådet som meningsfull og nyttig i arbeidet med modernisering og reform.

President Medvedev uttalte nylig at Russlands deltakelse i Europarådet var viktig for å modernisere landets rettssystem. Dette viser organisasjonens betydning i dagens Europa – der arbeidet med å styrke menneskerettighetene og rettsstaten stadig er under utvikling.

Samtidig er det en viktig oppgave for Europarådet å påse at medlemslandene etterlever de forpliktelsene de har påtatt seg. Under møtet i Strasbourg vil vi sette søkelyset på konflikten mellom Georgia og Russland og på Bosnia-Hercegovina. Europarådet kan yte viktige bidrag til reform og redusert konfliktnivå både i Georgia og i Bosnia-Hercegovina. Samtidig kan vi ikke unnlate å stille krav om at inngåtte forpliktelser blir overholdt både i Bosnia, Georgia og Russland. Også her har den nye generalsekretæren en stor utfordring når det gjelder å bidra konstruktivt og samtidig si fra når det trengs.

Valget av Thorbjørn Jagland som generalsekretær i Europarådet gir en ny dimensjon til Norges arbeid i Europarådet. Vi jobbet aktivt for å støtte hans valgkamp. Nå kan han påregne vår støtte i gjennomføringen av reformprogrammet.