Innlegg på møte i Stortingets Europautvalg

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

(Den økonomiske krisen)

Jeg skal i omtalen av krisen i euroområdet egentlig begrense meg veldig, for vi har hatt grundige diskusjoner om dette etter redegjørelser. Og hele komiteen følger jo utviklingen i Europa like tett som det jeg gjør.

Jeg konstaterer at EU har satt seg selv i en veldig krevende situasjon, ved å definere mål og virkemidler på det økonomiske og humanitære området som åpenbart strekker seg et stykke lenger enn det traktaten har lagt til rette for. Jeg har spissformulert det slik at mens man innen utenrikspolitikken har institusjoner og søker en politikk, har man innen den økonomiske politikken veldig mye politikk, men søker institusjoner. Og det er et krevende felt.

Vi har sett at Eurogruppen måtte konstatere at politiske støtteerklæringer ikke hadde tilstrekkelig effekt, og kom til enighet om en omfattende støttepakke til Hellas, til tross for at retningslinjene i det eksisterende avtaleverket ikke åpner for å bistå et euroland med betalingsproblemer.

2. mai ble Hellas enig med EU-organene og IMF om et stabiliseringsprogram. Det viste seg raskt at heller ikke dette var tilstrekkelig, og vi fikk så de to store låne- eller garantiordningene for euroland i betalingsproblemer på totalt 500 mrd. euro. Herav stiller kommisjonen med 60 mrd. euro, mens medlemslandene garanterer for 440 mrd. euro. Dette er et uttrykk for stor politisk handlekraft.

Til tross for dette er markedene fortsatt nervøse, og euroens verdi har fortsatt med å svekke seg. Jeg mener at den politiske – som jeg har sagt i mine redegjørelser tidligere i år – hovedsak i Europa framover kommer til å være en kraftig fokusering på gjeldssanering og underskuddsreduksjon. Og jeg tror det kommer til å få store politiske følger. Hvilke, i hvilket omfang, hvor dypt og hvor bredt gjenstår å se, men det er en ganske dramatisk situasjonen vi står overfor.

Hva er så virkningene for Norge?

Norsk finanssektor er relativt lite eksponert mot de mest utsatte eurolandene, Hellas, Portugal, Spania, Irland og Italia. Derfor er de direkte virkningene av en gjeldskrise i disse landene begrenset. Men problemene i euroområdet kan true den finansielle stabiliteten i Europa, og dermed kommer det tett på oss. Det kan føre til svakere økonomisk vekst hos mange av våre viktigste handelspartnere enn det vi har lagt til grunn, noe som vil ramme norsk økonomi. Situasjonen i euroområdet er derfor en usikkerhetsfaktor som bremser den økonomiske aktiviteten, i første rekke investeringer. Dette har bl.a. gitt seg utslag i fall i prisen på råolje.

Det er vanskelig å uttale seg om den samlede effekten på kort sikt, utover at situasjonen preges av usikkerhet. Det er jo egentlig svimlende tall. Vi leser nå om annonserte hastetiltak for å redusere budsjettunderskudd – den nye britiske regjeringen, den tyske regjeringens vedtak, det vi har sett i Spania, Italia, Hellas, osv. Jeg tar bare det som en inngang.

(EØS, finansieringsordningene)

Når det gjelder EØS-finansieringsordningene, føler jeg at vi har hatt grundige diskusjoner her om det tidligere. Dere er klar over at vi har sluttført forhandlingene med EU-kommisjonen, og at vi har ventet på avklaringer på EUs side. Jeg har i Europautvalget 21. januar i år redegjort for hovedpunktene i avtalen som er parafert. Nå har kommisjonskollegiet godkjent avtalene og oversendt dem til Rådet for formell behandling der. Det er i hvert fall ett skritt nærmere målet. Vi legger til grunn at Rådets behandling sluttføres snarlig, slik at avtalene kan undertegnes i denne eller neste måned.

Så kommer vi til individuelle avtaler med mottakerlandene, hvor vi bl.a. kan gjøre det justisministeren pekte på, se om vi kan få til ting på mottakssiden, på flyktninger, asylsøkere i Hellas, som nå er tatt inn som en åpning i det overordnede avtaleverket. Men det er et omfattende arbeid, så lansering av disse individuelle programmene med tolv land vil neppe kunne skje før i 2011. Vi tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget etter at avtalen er undertegnet.

Så vil jeg kort kommentere oppfølgingen av debatten i Stortinget 6. mai etter min redegjørelse. Som jeg sa i debatten, har redegjørelsene, siden den første ble holdt i 2007, søkt å gi en bred vurdering av utviklingen i EU og også omtale noen viktige EØS-spørsmål, altså en kombinasjon av de to temaene. Jeg har søkt å omtale det som skjer i Europa, og som får direkte og indirekte betydning for Norge, pluss konkrete saker.

Lederen etterspurte i debatten en nærmere omtale av bl.a. Europakommisjonens nylig utgitte arbeidsprogram. Jeg ønsker å kommentere det kort nå. Kommisjonens og Rådets arbeidsprogrammer er til nå reflektert i vår regjerings arbeidsprogrammer for henholdsvis EØS, justis- og innenrikssaker og samarbeid med EU innen utenriks- og sikkerhetspolitikk. Disse arbeidsprogrammene er jevnlig oppdatert og oversendt Stortinget.

Nå blir det endringer. Med Lisboatraktaten er som kjent den såkalte søyledelingen borte, og EU utvikler i økende grad sitt samarbeid på tvers av det indre marked, justis- og innenrikssaker og utenriksspørsmål. I tråd med dette vil de tre arbeidsprogrammene nå slås sammen til ett felles arbeidsprogram, og regjeringen vil utarbeide, i lys av Kommisjonens og Rådets arbeidsprogrammer, et slikt felles program, hvor vi også inkluderer saker som Norge prioriterer særskilt. Det nye arbeidsprogrammet er utarbeidet i samråd med relevante departementer, og det tas sikte på at det oversendes Stortinget før sommerferien i år.

(Det europeiske flysikkerhetsbyrået)

Så over til Det europeiske flysikkerhetsbyrået, som har fremmet forslag om bøtelegging. Dette er også en formell sak, den reiser prinsipielle spørsmål når det gjelder Eftas overvåkingsorgans kompetanse etter EØS-avtalen. Det gjelder forordning 216/2008 om Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA), et regelverk som for øvrig ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Forordningens artikkel 25 åpner for at Kommisjonen kan ilegge bøter etter anmodning fra Flysikkerhetsbyrået i tilfeller der foretak med sertifikater fra byrået ikke etterlever vilkårene. Kommisjonen mener at EFTAs overvåkingsorgan bør få myndighet til å ilegge bøter, på samme måte som EU-kommisjonen kan bøtelegge borgere i EUs medlemsland.

Dette er ikke en stor sak, men den reiser prinsipielle spørsmål når det gjelder hvem som skal ha kompetanse til å ilegge norske borgere og foretak bøter. Dette er i utgangspunktet norske myndigheters oppgave, og det er kun på konkurranseområdet at overvåkingsorganet ESA har fått kompetanse til å ilegge rettssubjekter bøter. En eventuell utvidelse av ESAs kompetanse reiser derfor spørsmål om forholdet til Grunnloven. Justisdepartementet har vurdert det slik at det sannsynligvis vil være i overensstemmelse med Grunnloven å gi ESA en slik kompetanse fordi den er å anse som ”lite inngripende” i Grunnlovens forstand.

Et annet spørsmål er om Norge og andre EØS/Efta-stater faktisk ønsker å utvide ESAs kompetanse til å gi bøter utover konkurransesaker. Kommisjonen mener det er problematisk at Efta/EØS-siden, slik EU oppfatter det, ikke tillater at håndhevingen følges opp like effektivt som i EU-pilaren. Dersom konklusjonen i de pågående diskusjonene blir at EØS/Efta-siden aksepterer en slik utvidelse av ESAs kompetanse, vil det være med henvisning til at det kun vil være snakk om mulige bøter for foretak/borgere med sertifikater fra Flysikkerhetsbyrået. I dag er det kun fire slike norske tilfeller. Byrået har allerede adgang til å trekke sertifikatene tilbake ved brudd på forutsetningene. En bot kan i denne sammenheng sies å være et mindre omfattende inngrep. Fra norsk side vil vi eventuelt presisere at en utvidelse av ESAs kompetanse vil være basert på en konkret vurdering av den foreliggende saken, og at det ikke er aktuelt med noen generell utvidelse av ESAs kompetanse.

(Direktivet om audiovisuelle tjenester)

Det nye direktivet om audiovisuelle tjenester har vi hatt til debatt her tidligere. Jeg vil kortfattet komme tilbake til det. Det gjelder audiovisuelle tjenester og begrensning av reklame. Det var et tema på forrige møte i utvalget. Jeg vil presisere at det nye direktivet omfatter audiovisuelle medietjenester. Slike medietjenester defineres som fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, uavhengig av plattformen de formidles på. Direktivet omfatter ikke radio og andre tjenester på Internett.

Jeg har tidligere omtalt det slik at det er en krevende oppgave å få aksept for at vi kan videreføre unntaksordninger som gjør det mulig å begrense reklame for alkohol i grensekryssende fjernsynssendinger. Men vi jobber fortsatt med saken. Vi er i drøftinger med Kommisjonen og vil komme tilbake til utvalget med ytterligere informasjon på et senere tidspunkt.

(Kvotedirektivet)

La meg også kort få lov til å omtale – litt utenfor det annonserte, men jeg vet det har vært omtalt i mediene – kvotedirektivet og hva status der er, når jeg nå har anledningen. Veldig kort: Det reviderte kvotedirektivet skal implementeres i Norge fra 2013, og vi er nå i forhandlinger med Europakommisjonen om tilpasninger. Det reviderte direktivet legger bl.a. opp til like regler for tildeling av klimakvoter til bedrifter i alle EU-land. Regjeringen ønsker at også norske bedrifter som hovedregel skal stå overfor disse reglene.

Regjeringen har som kjent arbeidet for at EUs kvotesystem skulle baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012. Vi har imidlertid også sagt at tildelingsreglene i Norge skal vurderes i lys av EUs politikk på området. EU legger opp til at andelen vederlagsfrie kvoter blir trappet ned over tid, men andelen gratiskvoter vil fortsatt være ganske høy i 2020.

Til forskjell fra inneværende kvoteperiode med nasjonale tildelingsplaner vil kvotetildelingen i revidert kvotedirektiv harmoniseres. Direktivet legger opp til fortsatt vederlagsfri tildeling til en stor del av de kvotepliktige virksomhetene, og like virksomheter i ulike EU-land vil stå overfor de samme tildelingsreglene.

Regjeringen ønsker at direktivet innlemmes i EØS-avtalen i all hovedsak uten materielle tilpasninger når det gjelder tildelingsreglene for vederlagsfrie kvoter. Nærmere bestemt går regjeringen inn for å behandle landbaserte virksomheter på samme måte som tilsvarende virksomheter i Europa, i tråd med det vi har diskutert tidligere i Stortinget. På visse vilkår vil regjeringen søke å videreføre dagens ordning, hvor offshore petroleumsaktivitet ikke tildeles vederlagsfrie kvoter.

Lederen: Da er det åpent for spørsmål

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre svar på spørsmål:
Først til Sanner: Det er selvfølgelig slik at dominoeffekten ligger under. Det er helt riktig å påpeke det som Sanner gjør, at våre banker ikke er veldig eksponert mot banker i de landene jeg nevnte. Men vi er eksponert mot banker som er eksponert mot de landene.

Tyske og franske banker er jo tungt eksponert her, og det er banker vi er eksponert overfor, og slik sett blir det en dominoeffekt. Det understreker hvorfor jeg i et og et halvt år har valgt å omtale dette ganske bredt, for jeg tror det har kimen i seg til å få utenrikspolitiske konsekvenser – måten dette nå håndteres på, måten land snakker til hverandre på, og måten man praktiserer nasjonale kulturer for innstramming, budsjettbalansering osv.

Jeg har i noen sammenhenger omtalt det i mediene – og jeg gjør det her igjen – at Tyskland nå har grunnlovsfestet spørsmålene i forhold til underskudd. Frankrike har samme diskusjon. Og det er en interessant observasjon at i det øyeblikk Frankrike og Tyskland brøt Maastricht-traktatens bestemmelser i stabilitetspakten over underskudd og gjeld, var det et signal til resten av EU om at det ikke var så alvorlig. Tyskland ligger nå på 5 pst. De skal ned i 3 pst., og de har altså grunnlovsfestet at de innen 2016 skal være på 0,35 pst. Da er det ikke EU-organer i Brussel, men grunnlovsdomstolen i Karlsruhe som sitter med kompetanse. Det pleier å bite bra i det tyske. Hvis dette gjennomføres, setter det egentlig standarden i EU. Jeg tror også at det har betydelig spenningselementer i seg.

Når det gjelder bøter, var jeg nøye med å understreke at hvis dette er aktuelt for oss, er det for veldig tydelig å avgrense at det gjelder for dette tilfellet. Alternativet, som det ble spurt om fra Holmås’ side, er norske myndigheter. Men vi er tilbake igjen til EØS-avtalens innledende formulering om mest mulig like spilleregler og lik behandling av aktørene.

Når det gjelder regelverket på kvotesiden, må vi komme tilbake vedrørende elpriser og kvotedirektivet. Det vil ikke primært være denne statsråd som er best posisjonert til å svare på det, men hvis det er av interesse, skal vi komme tilbake på det.

Når det gjelder representanten Slagsvold Vedums spørsmål, anser jeg vel at det finnes flere måter å beskrive denne utviklingen på, og måten man formulerer spørsmålet på, definerer jo litt av inngangen til svaret. Jeg mener at det jeg sa tidligere i innlegget, kan gi en helt motsatt tolkning enn den representanten kom med.

På den ene siden går mange av de foreslåtte svarene på krisen på det monetære området på en tettere samordning og en tettere felles oppfølging. Hvorvidt det er en utvikling i føderal retning vil jeg ikke ha noen mening om. Jeg konstaterer at det er sett på som praktiske vurderinger. På den andre siden trekker de spenningene jeg akkurat omtalte, i andre retninger, dypere motsetninger mellom land og selvfølgelig også mellom folk, som igjen understreker alvoret.

Angående bøter gjentar jeg det jeg sa, at vi skal vurdere dette nøye. Likebehandlingsprinsippet er viktig, men det er også viktig med prinsipielle oppganger.

Ikke-euroland og euroland – det er en helt åpenbar spenning i EU. Nå er det jo slik at alle medlemslandene var med på den store pakken midt i mai. Alle land i Europa – også vi – er selvfølgelig avhengig av hvordan det går med den europeiske valutaen. Vi berøres av det. Spenningene er helt åpenbart til stede, men forpliktelsene til å stille opp vil jo merkes tidligere hos de landene som har innført valutaen. I hvilken grad det kommer til å påvirke de landene som skal innføre den, vil jo tiden vise. Estland er først i rekken. Det blir det spennende å følge med på.

Likestilling er ikke et eget programområde i oppsettet vårt. Men flere av områdene, bl.a. arbeidslivets parters dialog, er jo løftet ut som et område. Jeg anser at det som barne- og likestillingsministeren viste til, var norske erfaringer på det området. Det kan jo være et tema i den sosiale dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som vi vil kunne støttet opp om. Som vi fra norsk politikk både vet og erfarer, er land i Europa meget interessert i dette.

Finansieringsordningene – er det problemer med oppfølging av forpliktelsene? Jeg besøkte det norske kontoret som administrerer dette, EFTA. Det er mange nordmenn der, og det er et veldig flott kontor i Brussel som forvalter ordningene. Jeg oppfordrer alle som er i Brussel, til å stikke innom. Det er et veldig spennende miljø, og de gjør jobben sin på en nyskapende og ubyråkratisk måte. Det var ikke der meldinger om at det var oppstått vanskeligheter som følge av finanskrisen. De anser vel at de er i relativt god rute – nå ser jeg på mine medarbeidere her – med å gjennomføre det siste programmet. Men at finanskrisen kan slå inn også her, er det ingen tvil om. La meg bare nevne en annen agenda, som ikke hører inn under Europautvalget, at jeg etter et nylig besøk i Genève kan rapportere at Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for flyktninger en etter en kommer til å merke at finanskrisen slår inn på finansieringsforpliktelsene. At den vil slå inn alle steder der det nå skal kuttes, er helt opplagt.

*****

Lederen: Er det noen som har noe under Eventuelt? – Dagfinn Høybråten, vær så god.

Dagfinn Høybråten (KrF):
Jeg har varslet at jeg gjerne vil ha en redegjørelse om regjeringens befatning med ESA når det gjelder gavefradraget for frivillige organisasjoner, som det har vært en del offentlig oppmerksomhet om i det siste, men som vi ikke har fått noen orientering om her i Europautvalget etter den siste utvikling i saken før jul.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
I en grunngitt uttalelse av 16. desember 2009 ga ESA uttrykk for at den norske fradragsordningen for gaver til visse frivillige organisasjoner strider mot EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av kapital. ESA krever at dersom ordningen skal beholdes, må den utvides til å omfatte frivillige organisasjoner i hele EØS.

Regjeringen vurderer nå ESAs grunngitte uttalelse og ser på mulige løsninger. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning for hvilken løsning som skal velges eller forfølges. De aktuelle alternativene er å fastholde at fradragsordningen er i overensstemmelse med EØS-retten. Det betyr jo å utfordre ESAs vurdering, eller at man etterkommer ESAs krav, enten ved å utvide fradragsordningen til å omfatte organisasjoner i hele EØS, eller ved å avvikle den.

Stortinget ble orientert om saken i brev av 11. mars 2010 fra kulturministeren, som svar på representantforslag om bedring av rammevilkårene for frivillig sektor. Finansministeren vil gi en grundig vurdering av saken i sitt svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen av 2. juni 2010. Finansdepartementet og Kulturdepartementet har invitert Frivillighet Norge og Norges idrettsforbund til å delta i en dialog om saken, og vi tar sikte på å holde Stortinget løpende orientert om denne dialogen.

For alle øvrige innlegg, se Stortingets nettsider.

*****

Møtets (annoterte) dagsorden var:

1. Justisministeren vil etter planen redegjøre for:
   - Nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet i EU (Stockholm-programmet) og Lisboatraktatens betydning for justis- og innenriksfeltet:
   I desember 2009 ble et nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet vedtatt i EU. Programmet legger føringer for aktiviteten på dette feltet de neste fem årene og inneholder en rekke tiltak som også vil ha betydning for Norge gjennom EØS- eller Schengen-avtalen. Lisboatraktaten trådte i kraft 1. desember 2009. Ikrafttredelse av traktaten medfører en del endringer i beslutningsprosedyrene på justis- og innenriksfeltet. Både Kommisjonen, Europaparlamentet og Domstolen vil få styrket sin rolle. Dette vil også få betydning for Norge, bl.a. gjennom deltakelsen i fellesorganet i Schengen. I EU diskuteres nå den konkrete handlingsplanen som synliggjør Stockholmprogrammets ulike tiltak. Det diskuteres også hvordan den praktiske implementeringen av Lisboatraktaten skal gjennomføres.
   - Kommisjonens forslag til forbrukerrettighetsdirektiv:
   Det vil bli gitt en oppdatert oversikt over utviklingen i saken siden siste gang det ble redegjort for saken i Europautvalget. Norge har gitt innspill til EUs arbeid blant annet gjennom en EØS/EFTA-uttalelse. Saken er til behandling i rådet og Europaparlamentet.
   - Avtaler om soningsoverføring:
   Det er ønskelig å effektivisere arbeidet med soningsoverføringer av utenlandske innsatte. Norge ønsker derfor på sikt en tilslutningsavtale til EUs rammebeslutning om soningsoverføring. Samtidig pågår det et arbeid for å inngå bilaterale avtaler om soningsoverføring med utvalgte land. Det er tatt initiativ overfor en rekke land med henblikk på å inngå slike avtaler. Det er gjennomført forhandlinger med Romania, og det tas sikte på å undertegne denne avtalen i løpet av sommeren. Avtalen vil bli undertegnet med forbehold for Stortingets samtykke, da det kreves lovendringer. Et lovendringsforslag vil bli sendt på høring i nær fremtid.
   - Norsk ratifikasjon og implementering av avtaler med EU om gjensidig hjelp i straffesaker og om forenklet prosedyre for overlevering:
   Norge har undertegnet en avtale med EU som forenkler prosedyrene for overlevering av mistenkte og dømte lovbrytere basert på prinsippene i den europeiske arrestordre. Norge har også undertegnet en avtale om gjensidig hjelp i straffesaker bygget på EUs konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker. Begge avtaler er undertegnet med forbehold for Stortingets samtykke. På EU-siden er avtalene nå sendt til Europaparlamentet for godkjennelse. Avtalene krever lovendring i Norge. Lovendringsforslag er sendt på høring med høringsfrist henholdsvis 12. april og 30. juni.
2. Eventuelt.
3. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
   - Krisen i eurosonen:
   Uroen i euroområdet er sterkt knyttet til statsgjeldkrisen i Hellas. Tiltak for å stabilisere markedene har så langt ikke gitt den ønskede effekten. 2. mai ble Hellas enig med EU-institusjonene og IMF om et stabiliseringsprogram med en lånepakke på totalt 110 milliarder euro. Natt til 10. mai offentliggjorde Ecofin to nye låne- og garantiordninger for euroland i betalingsproblemer på totalt 500 milliarder euro. Til tross for størrelsen på tiltakene er markedene fortsatt preget av nervøsitet og usikkerhet knyttet til utsiktene for offentlige finanser og økonomisk vekst i euroområdet.
   - EØS-finansieringsordningene – Status og videre oppfølging:
   Forhandlingene om nye EØS-midler for perioden 2009-2014 ble avsluttet 18. desember i fjor. Avtalene er nå til behandling i EUs Råd. Det legges opp til undertegning av avtalene etter at de formelle prosessene på EU-siden er fullført. En stortingsproposisjon vil fremmes så snart som mulig. Etter undertegning vil vi gå inn i forhandlinger med det enkelte mottakerland om hvilke programmer som skal etableres. Lansering av programmene vil skje i 2011.
4. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 11. juni 2010. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 1. juni d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
5. Eventuelt.