Innlegg i Europautvalget 30.11.10

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

Jeg vil begynne med den henvendelsen som kom fra næringskomiteen om en uttalelse omkring forordningen om omsetning av tømmer og treprodukter. Det er bedt om en redegjørelse for Europautvalget.

Forholdet er som følger: Parlamentet og rådet har vedtatt en forordning som pålegger operatører å bruke et ”due diligence”-system, eller en ”tilbørlig aktsomhetsordning”, når de omsetter tømmer og treprodukter på EU-markedet. Dette regelverket omfatter tømmer og treprodukter uansett om opprinnelsesstedet er innenfor eller utenfor EU. Men det gjelder kun første gangs omsetning på markedet i EU. Det betyr at norske virksomheter som ønsker å selge sine tømmer- og treprodukter til markedet innenfor EU, vil måtte oppfylle kravene i det vedtatte regelverket. Forordningen omfatter de fleste treprodukter, inklusiv papir og papirmasse.

Regelverket krever en del forberedelser og avklaringer innenfor EU. Norske myndigheter vil nå starte en prosess for å vurdere hvorvidt regelverket er EØS-relevant og vurdere oppfølgingen. Regelverket skal være gjennomført i EU i 2013.

Regelverket innføres primært for å stoppe handel med ulovlig hogd tømmer. Forordningens artikkel 4 stadfester at markedsføring av produkter med ulovlig opprinnelse er forbudt. Videre er operatører forpliktet til å gjennomføre en ”tilbørlig aktsomhets”-prosess når de første gang skal omsette treprodukter på markedet. Det fremgår imidlertid at både nasjonalt lovpålagt kontroll og frivillige mekanismer for kontroll av markedskjeden som oppfyller kravene i regelverket, kan benyttes som basis for denne ”tilbørlig aktsomhets”-ordningen. Næringskomiteen ber om at ”sertifiseringsordninger ikke blir eneste mulighet til godkjennelse”. Slik vi ser det, fremgår det av artikkel 4 at dette ikke blir tilfellet.

Næringskomiteen sier videre at regjeringen må sørge for å påvirke utformingen av retningslinjer som kommisjonen nå skal utarbeide for gjennomføring av regelverket. Målet skal, ifølge komiteen, være at det ikke legges unødvendige byrder på norsk skogbruk, og at eksisterende ordninger kan nyttes i størst mulig grad. Som uttrykt tidligere vil regjeringen følge opp dette.

I 2011 vil kommisjonen utarbeide nødvendige regler for enhetlig gjennomføring av det nye regelverket. På norsk side vil vi følge opp spesielt artiklene 13, 20 og 3, som åpner for støtte og spesiell bistand til små og middels store operatører for å lette deres oppfølging av regelverket.

Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet legger for øvrig opp til å arrangere et fellesmøte i første kvartal 2011 med alle impliserte parter og representanter for kommisjonen for å drøfte regelverket og det videre arbeidet. Så dette er tilbakemeldingen på det feltet.

Så vil jeg flytte meg til møtet forrige mandag i EØS-rådet, den 22. november 2010, som ble ledet av det islandske formannskapet på EFTA-siden og det belgiske på EU-siden.

I tråd med hva jeg sa i debatten etter EU/EØS-redegjørelsen, tok jeg opp opprettelsen av EUs nye utenrikstjeneste. Jeg la vekt på at vi fra norsk side er opptatt av å sikre god og forutsigbar kontakt og dialog med EU, også i den nye strukturen. Hovedinntrykket er at EU ønsker ytterligere å forbedre et samarbeid som de nå mener er godt og velfungerende, noe jeg er enig i.

Det er noe vi sammen vil følge opp. Vi arbeider også med å få på plass konsultasjoner med EUs rådspresident og høyrepresentant. I løpet av forrige weekend og både i Lisboa under Nato-toppmøtet og i eget møte jeg hadde med høyrepresentant Ashton i Brussel, fremmet jeg at Norge ønsker konsultasjonsordninger med de to funksjonene. Vi har jo i dag konsultasjonsordninger med formannskapet, både statsministeren og utenriksministeren. Men nå kommer jo de nye institusjonene i form av høyrepresentanten og presidenten. Begge disse personene som bekler de vervene i dag, ytret seg positivt om det. Nå blir det opp til vår delegasjon å forsøke å få til gode ordninger.

Så tok jeg opp et spørsmål som jeg vet man har vært engasjert i her, nemlig direkte oversendelse av lovforslag til Stortinget, altså samtidig utsendelse til Efta-parlamenter som til nasjonalforsamlingene i medlemslandene. EU-siden var ikke direkte imøtekommende, for å si det forsiktig. De mente at dette måtte håndteres av Efta-siden. Man hadde to pilarer. De fikk ta seg av sine, og vi fikk ta oss av våre. Men vi vil fortsatt ta dette opp med EU-siden. Det er jo slik at lovgivningen er tilgjengelig på nett. Men i Stortingets engasjement var det vel et prinsipp her om at det skulle være en form for likhet i utsendelsen. Så vi får se på praktiske ordninger rundt dette.

Den økonomiske krisen i EU ble drøftet både av EU-siden og av EØS/Efta-landene. Det er jo nå et stort tema fra dag til dag i EU hvordan man skal håndtere den nåværende krisen og forhindre framtidige. Dette er selvfølgelig sentralt for norsk økonomi, for norsk mulighet til å få avsatt eksport, for norsk valuta osv. Når det gjelder EUs nye ordning for finansiell overvåkning, meddelte EU-siden at de nå åpner for deltakelse fra EØS/Efta-landene, noe jeg mener er i alles interesse.

Så har vi den såkalte Europa 2020-ordningen, EUs nye vekst- og sysselsettingsstrategi. Den stod sentralt ikke bare i mitt innlegg, men særlig fra EU-siden. Vi vil fra norsk side følge det løpende. Der vil det bl.a. bli snakk om såkalte flaggskipinitiativ, som ikke vi blir en direkte del av. Men jeg tror vi vil gjøre her som vi gjorde med den såkalte Lisboa-strategien i sin tid, følge den nøye og se at vi omtrent er i takt med den. Nå vil jeg jo si at Lisboa-strategien ble kritisert kraftig da den ble evaluert. Så jeg tror vi skal være varsomme med å hoppe på disse store ordene og de store flaggene som vaier rundt disse strategiene, som ligger langt fram i tid.

Når det gjelder innskuddsgarantiordningen, som har vært mye omtalt, understreket jeg at vi ønsker å opprettholde den norske ordningen med et garantitak på 2 mill. kr per bank per innskyter. Finansministeren har også tatt opp det i sine samtaler. EU-siden ga uttrykk for at de har tro på at de vil finne en løsning i denne saken. Det er noe som jeg tar som et positivt signal, men det må arbeides videre med det.

Videre tok jeg opp vårt syn på direktivet om audiovisuelle medietjenester og alkoholreklame. Jeg markerte veldig sterkt den norske holdningen til det, i tråd med hva helseministeren har gjort. EU-siden framholdt på sin side sin velkjente posisjon og viste til behovet for homogenitet innen EØS. Her har vi altså ikke kommet helt fram, og vi prøver nå å samle sammen det som er av kunnskap og beviser så å si rundt årsakssammenhengen mellom reklame, omsetning og alkoholforbruk, for å kunne bruke det mer målrettet i den videre argumentasjonen.

Når det gjelder forordningen om det europeiske flysikkerhetsbyrået og adgangen til å ilegge bøter, uttrykte EU-siden at det snart må finnes en løsning. De ga ikke uttrykk for at de vil være i stand til å imøtekomme de ulike modellene Norge har fremmet. Dette må vi se nærmere på i en sluttfase.

I den påfølgende såkalte orienteringsdebatten sto energi sentralt, ikke bare markedet for energi i EU, men også interessen rundt norsk gass og norsk fornybar energi som en del av den totale europeiske energimiksen. Jeg la vekt på at vi her er mange sammenfallende interesser. Gjennom klima- og energipakken og EUs nye energistrategi ser vi en endring i Europas energipolitikk. Hvordan Norge bruker sin kapasitet innen fornybar energi og gass har direkte betydning for EU-landenes mulighet til å nå sine målsettinger om fornybar energi.

Dette var et tema i en energidialog vi hadde i Tyskland for to–tre uker siden, og det sto veldig sentralt i samtaler i London i går med den britiske utenriksminister og energiminister. Der fremkom det begge steder at disse landene regner med både norsk gass og norsk kraft når de skal nå sine egne mål om fornybar satsing. Det viser noe om hvordan Norge og Europa her vil ha mye med hverandre å gjøre også i tiden framover.

I tilknytning til møtet i EØS-rådet holdes det også en utenrikspolitisk dialog. Temaet denne gangen var Russland, Midtøsten og Kina. Det framkom ikke noe spesielt nytt der.

Så hadde vi ”pakkemøte” med Eftas overvåkningsorgan den 11. og 12. november 2010. På dette pakkemøtet mellom tjenestemenn i ESA og representanter for norske myndigheter sto om lag 80 saker på dagsordenen. Den uformelle dialogen på disse områdene øker forståelsen mellom partene, og mange saker blir brakt nærmere en løsning. Fra ESAs side ble det – nær sagt som vanlig – gitt uttrykk for tilfredshet med norsk forvaltnings oppfølging av EØS-avtalen. Det betyr likevel ikke at det ikke finnes enkelte saker som krever lengre tid for å bli løst, som kan være krevende.

Ved publiseringen av ESAs såkalte resultattavle i juli i hadde Norge et gjennomføringsunderskudd på 0,4 prosent. Det er ikke så mange som har den type underskudd i Europa i dag, så vi får ta det med. Det vil si at 0,4 prosent. av gjeldende direktiver ikke var gjennomført i norske lover og forskrifter. Det er det samme resultatet som i juli 2009.

ESA viste til at det er 196 utestående saker mellom ESA og Norge. 119 av sakene regnes som saker av substans. Det er flest saker på områdene tjenester, transport, finansielle tjenester og fri bevegelighet for kapital. Vi har som mål å få håndtert disse sakene fortløpende.

Så skal jeg bare veldig kort omtale en sak vi utsatte fra det forrige møtet, nemlig EUs utvikling av det såkalte østlige partnerskap. Jeg skal ta hovedtrekkene. Det er altså et partnerskap som bl.a. vårt naboland Sverige og Polen har vært pådrivere for innen EU, nemlig land øst for de nye medlemsstatene i øst, som omfatter Ukraina, Georgia, Moldova, Armenia, Aserbajdsjan og Hviterussland. Målet er sterkere økonomiske og politiske forbindelser. Medlemskap stilles ikke i utsikt, men er heller ikke utelukket for disse partnerlandene. EU forhandler med alle, unntatt Hviterussland, om såkalte assosieringsavtaler. Samarbeidet er delvis bilateralt mellom EU og enkelte land, delvis multilateralt. Det omfatter prosjektsamarbeid om demokrati/godt styresett, økonomisk integrasjon, energisikkerhet og mellomfolkelig kontakt. Dette er åpent for tredjeland, og Norge deltar i det første programmet som ble lansert. Det er et program for energisikkerhet og energieffektivisering med Ukraina som pilotland. Norge bruker 45 mill. kr over fem år. Vi er innstilt på å støtte flere programmer dersom de er i samsvar med våre egne prioriteter. Det er etablert en vennegruppe for partnerskapet, der Norge deltar. På det første møtet for noen uker siden deltok Canada, Japan, Norge, Sveits, Tyrkia og USA, foruten EIB, Den europeiske investeringsbanken, EBRD og Verdensbanken. Russland deltok, men presisterte at det var som observatør, altså ikke som venn.

På bakgrunn av interessen i Europautvalget sist for situasjonen i Hviterussland, vil jeg kort kommentere den. Situasjonen viser få tegn til bedring når det gjelder menneskerettigheter og demokratisering. Presidentvalget i desember vil gi landets myndigheter en anledning til å vise vilje til fremskritt, men vi har liten grunn til å tro at det vil skje. Opposisjonen har fått inn få representanter i lokale valgkommisjoner. Vi vil bidra med valgobservatører og viderefører støtte til de krefter som arbeider for demokratisering og respekt for menneskerettighetene. Inntil vi ser reell reformvilje, vil vår kontakt med landets myndigheter på politisk nivå forbli begrenset.

Samtidig er det viktig å vise at vi ikke står for en isolasjonslinje. Da ministerne for den nordlige dimensjon møttes, hvor også representanten Kristiansen deltok, fikk vi fra norsk side etter hvert tilslutning til å åpne for at Hviterussland fikk deltakerstatus i det såkalte samarbeidet om transport og logistikk innenfor den nordlige dimensjon. Det tror vi er en pragmatisk måte å inkludere dem på. Så vil jeg legge til at vi ser på de parlamentariske kontaktene med Hviterussland innen rammen av Nordisk Råd som veldig positive.

Så vil jeg komme til saken om deltakelse i uformelle ministermøter, som har fått litt oppmerksomhet både her i huset og i mediene. Representanten Dagfinn Høybråten har i brev datert 9. november bedt meg redegjøre for norsk deltakelse i slike møter i EU. Jeg omtalte det i EØS-redegjørelsen. Det var også tema under debatten. Jeg vil gjenta her at regjeringen legger vekt på å delta på flest mulig at disse viktige møtene, og møtefrekvensen kan bli bedre. Noe av årsaken til at deltakelsen under det spanske formannskapet ble lavere enn vanlig, var at datoene for mange av møtene ble endret underveis. Dette vanskeliggjorde planleggingen av norsk deltakelse, men statsministeren og jeg er opptatt av at vi bruker denne kanalen, og det skal vi også legge vekt på overfor kollegene i regjeringen.

Samtidig vil jeg her, som jeg gjorde i salen, understreke at det er en rekke andre arenaer der vi møter EU og EUs medlemsland. Som fiskeriministeren også var inne på, har vi hyppig kontakt med fagansvarlig i EU-kommisjonen. Vi prioriterer tett dialog med ministerkolleger bilateralt og når vi møtes i internasjonale fora, og som sagt også med nøkkelpersoner i kommisjonen og parlamentet.

Så kom det opp en del saker i debatten 18. november som jeg nå vil bruke anledningen til å kvittere ut. Det ene gjaldt muligheten til å påvirke EUs beslutninger på et tidlig stadium. Det var oppe fra flere. Dette forutsetter at det tidlig utformes norske synspunkter som kan målbæres overfor EU. Vi vil fortsatt tilstrebe å utforme norske posisjoner tidlig. Samtidig tilsier vår særskilte tilknytning til EU at vi i noen tilfeller trenger noe lengre tid til å utforme norsk posisjon, for å sikre at alle hensyn er vurdert.

Jeg vil samtidig oppfordre Stortinget til å utnytte de mulighetene og kontaktene som Stortinget selv har med Europaparlamentet og EU-systemet for øvrig. EU/EØS-arbeidsprogrammet, som Stortinget får oversendt, møtene i Europautvalget og den halvårlige redegjørelsen som jeg gir, med påfølgende debatt, gir et godt grunnlag for innsats og involvering fra norsk side i tidlig fase.

Utenriks- og forsvarskomiteens leder nevnte i debatten kommisjonens arbeidsprogram for 2011. Det ble publisert i slutten av oktober og er tilgjengelig på nett. Fokuset her er satt på håndtering av den økonomiske krisen, vekst og sysselsetting – Europa 2020, som jeg omtalte – rettigheter og sikkerhet for EUs borgere og styrking av EUs rolle som global aktør. Regjeringen utarbeider sitt EU/EØS-program i lys av kommisjonens og rådets arbeidsprogrammer, men inkluderer også saker som Norge prioriterer. EU/EØS-arbeidsprogrammet oppdateres årlig og oversendes Stortinget. Neste oppdatering vil skje i første halvdel av 2011.

Så ble det foreslått at Norge bør bidra med EØS-midler for å løse sosiale problemer for rombefolkningen. Dette ble tatt opp i debatten. Her kan jeg si at Norge bidrar gjennom EØS-midlene til tiltak som støtter rombefolkningen i Sentral-Europa. Vi har også hatt en debatt i spørretimen om det. I den siste femårsperioden har 6,6 mill. euro gått til ulike tiltak for rom, særlig i Polen, Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Gjennom et av disse prosjektene i Budapest har unge sigøynere deltatt i oppstartsprogrammer, språkskoler og mentorordninger som har bidratt til økt deltakelse i arbeidsmarkedet og bedre integrering.

Det ble i debatten vist til at Frankrike skal ha funnet en vei utenom direktivet om audiovisuelle medietjenester og alkoholreklame, og fått EU-domstolens aksept for dette. Det er også noe representanten Høybråten har tatt opp overfor meg. Slik vi har brakt på det rene, er det ikke helt korrekt at det forholder seg slik i Frankrike. Frankrike har strenge nasjonale regler mot alkoholreklame i eteren, men ikke så strenge som vi har. Regelverket er blitt utfordret, men Frankrike har fått medhold i EU-domstolen. Når det gjelder rettede sendinger fra utlandet, står imidlertid Frankrike i nøyaktig samme stilling som Norge vil stå i dersom vi ikke får aksept for unntak fra direktivet. Men jeg vektlegger at det er viktig at Frankrike har beveget seg i den retningen de siste årene, og da naturligvis blir en partner vi kan samtale tettere med.

Når det gjelder det dramatiske temaet knyttet til den økonomiske situasjonen i EU, vil jeg si et par ord om det. Situasjonen er alvorlig. Vi har hele tiden visst, og sagt, at flere av de europeiske økonomiene fortsatt er sårbare.

Den irske regjeringen har som kjent sett seg nødt til formelt å be om hjelp fra EU, IMF og Den europeiske sentralbanken. Irland får støtte i form av en lånemekanisme som vil ha en ramme på ca. 85 mrd. euro. Det er store beløp. Det er noe mindre enn den hjelpepakken på 110 mrd. euro som for et halvt år siden ble stilt til disposisjon for Hellas. Dette innebærer også et strukturelt reformprogram for den irske økonomien som vil bli nøye overvåket i årene fremover. Det som er nytt med denne lånepakken i forhold til den greske, er at det i denne også inngår låneavtaler med Storbritannia, Sverige og Danmark – alle land som befinner seg utenfor eurosonen.

La meg si for Norges del at vi bidrar gjennom våre innskudd i IMF. Finansministeren har også gjort det klart at dersom Norge får en henvendelse, vil vi vurdere den, og vi vil da vurdere den positivt. Men det er også slik at vi fikk signaler fra Irland om at de ikke ønsket å rette en slik henvendelse. Det respekterer vi selvfølgelig.

Situasjonen i euroområdet er alvorlig, men ikke bare negativ. Den økonomiske veksten i EU tok seg betydelig opp gjennom første halvår i år, og vi ser nå positive tall de fleste steder. Man regner med en vekst på 1,8 pst. i år (1,7 pst. for eurosonen). Tyskland, Europas største økonomi, har spesielt positiv innvirkning. Samtidig ser vi at institusjonelle stabiliseringstiltak begynner å falle på plass i form av krisemekanismer og tettere oppfølging av eurolandenes økonomi. EU har fulgt de siste ukers utvikling i Irland, og man var tidlig ute med å tilby økonomisk hjelp. Det viser at EU-organene har trukket lærdom av det som skjedde i Hellas, men det er selvfølgelig nå frykt for videre spredningseffekter. Spania er en langt større økonomi enn Irland og Portugal, men ser foreløpig ut til å forholde seg mer stabilt. Samlet sett gjør dette at det blir mer sannsynlig at eurolandene vil klare å ri stormen av. Men dette må vi altså følge løpende, fra dag til dag, og det er av stor betydning også for oss.

Jeg vil bruke eksempelet Irland til på nytt å illustrere følgende forhold: Dersom den irske regjeringen må utløse sine bankgarantier, vil budsjettunderskuddet i år bli over 30 prosent. av BNP. Det underliggende budsjettunderskuddet anslås til i overkant av 11 prosent. av BNP i år. I sin gjenopphentingsplan som ble lagt fram i forrige uke, legger den irske regjeringen opp til at underskuddet skal komme ned på under 3 pst. av BNP, først innen 2014, men nå er det skjøvet til 2015 som en del av avtalen som ble inngått. Budsjettforslaget for 2011 som den irske regjeringen etter planen vil legge fram 7. desember, vil trolig inneholde kuttforslag i størrelsesordenen 32 milliarder norske kroner. Blant tiltakene i budsjettforslaget er økte skatter, reduksjon i så godt som alle offentlige ytelser, senking av minstelønnssatser og betydelig færre offentlig ansatte. Dette er en trend i stadig flere land. Det kan øke sosiale og politiske spenninger, og det kan sågar på sikt svekke vekstevnen og dermed gjøre krisen mer langvarig.

Jeg vil ellers legge til at vår ambassadør i Irland i en rapport, som ikke står på WikiLeaks, men som er kommet inn til UD, regner med at den pakken blir vanskelig å få gjennom i parlamentet, og at det således kan gå mot nyvalg i Irland. Det sier jo noe om den politiske ustabiliteten.

Vi ser særlig grunn til uro for den store ungdomsarbeidsledigheten i Spania og flere andre EU-land på grunn av krisen. Kombinert med krisehjelp og økonomisk overvåking i regi av EU og IMF kan dette også føre til en alvorlig reduksjon i tilliten borgerne i landene har til sine myndigheter. Mange opplever dette som om deres egne stater mister deler av sin egen råderett. Det følger vi nøye fra både Portugal, Hellas, Irland og delvis Spania.

Det ligger selvfølgelig en grunnleggende skjevhet i et system hvor gevinsten ved å spekulere og ta risiko har tilfalt privat sektor, mens tap blir skjøvet over på det offentlige og på den enkelte. I praksis innebærer dette at de som minst har medvirket til krisen, må bære den tyngste børen når skjevhetene skal opprettes og byrdene fordeles. Det er ikke vanskelig å forstå at mange opplever det som dypt urettferdig. Det er derfor lett å si seg enig når Tyskland tar til orde for at private kreditorer også må ta sin del av kostnadene forbundet med eventuelle kommende redningspakker til euroland. Men bare den uttalelsen har jo i seg selv brakt mye nervøsitet og usikkerhet inn i markeder rundt de lånene som nå gis til utsatte land.

Som en følge av Lisboa-traktaten legges stadig flere oppgaver på EUs organer. En egen utenrikstjeneste etableres. Samtidig gjør den økonomiske situasjonen det vanskelig for medlemslandenes regjeringer å sikre den nødvendige finansieringen til fellesskapet. Dette har ført til brudd i forhandlingene om EU-budsjettet for 2011, der mange land sier at når vi må kutte hjemme, må vi også kutte i Brussel. I tillegg pågår det vanskelige diskusjoner knyttet til langtidsbudsjettet, som utgjør rammeverket for den økonomiske planleggingen i EU. Til nå har størsteparten av midlene i budsjettet kommet i form av bidrag fra medlemslandene. Nå ønsker kommisjonen økt frihet i form av egne inntektsmidler, noe man bl.a. forslagsvis skal opparbeide seg gjennom nye former for skatter og avgifter. Slike forslag faller ikke i god jord blant medlemslandene i disse dager. EU-toppmøtet i desember vil behandle disse spørsmålene videre. For oss er det klart at EUs håndtering av denne krisen er viktig på mange måter, og vi vil følge nøye med på det.

Jeg vil helt til sist si at jeg hadde politiske samtaler med den nye regjeringen i Storbritannia i går, ved den britiske utenriksministeren. Hovedinntrykket derfra er vel at det EU-skeptiske konservative partiet har vist og uttaler at de er blitt mer positivt mottatt i EU enn det mange hadde forventet. De har lagt en samarbeidslinje til grunn. Men de har også en grunnleggende holdning til hvordan dette samarbeidet skal utvikle seg, og de har i sitt regjeringsgrunnlag pålagt seg selv at det skal utlyses folkeavstemning ved enhver ny kompetanseoverføring til EU. Nå har jo ikke Storbritannia for vane å holde folkeavstemninger om denne type temaer, men det gir et ganske klart signal om hva britene vil være med på.

Det andre var at William Hague i privat møte uttalte en meget kritisk holdning til hele europrosjektet. Det har han også gjort offentlig, men det gjør han ikke nå, av naturlige årsaker. Det går på hvorvidt dette systemet er bærekraftig slik det nå er skrudd sammen, hvor land med veldig ulik yteevne og økonomisk struktur skal fungere med felles valuta.

Forholdet Norge–Storbritannia er godt. Vi merker med denne regjeringen en interessant ny interesse for samarbeid med de nordiske og baltiske landene. Det var et nordisk/baltisk/britisk forsvarsministermøte i Oslo nylig. Den britiske statsminister har innkalt den samme kretsen til et møte i London i slutten av januar for å diskutere både innenrikspolitiske og utenrikspolitiske spørsmål. Og jeg merker noe i retning av hva vi har sett med Tyskland de siste ti årene, at britene sier at de egentlig har forsømt interessen mot de mindre landene i nord til nå, og de ønsker å gjøre en forandring på det. Vi er selvfølgelig åpne for det, og ønsker dem velkommen til slike kontakter.

Norge og Storbritannia vil ellers ha en særlig løpende konsultasjon om sikkerhetspolitikk i nord, om forholdet til Russland og en forsterket energidialog.

Ellers vil jeg bare si helt til sist, siden medlemskapsforhandlingene med Island var nevnt av fiskeriministeren, at mitt inntrykk er at det går framover som planlagt. Men det er en del spenninger i dette, bl.a. det at man på islandsk side ikke har vist nevneverdig hastverk med å gjennomføre regelverk som de uansett vil bli bundet av om de blir medlemmer. Det har reist spørsmål på EU-siden om de da egentlig tror at det kommer til å skje.

Når det gjelder fiskerispørsmålet, som er sentralt, knyttes det jo håp til at det skjer en reform av den felles fiskeripolitikken. Hvor mye det kommer til å føre til av virkelig tunge substansendringer i forhold til Islands egen mulighet til å drive sin egen forvaltningspolitikk, gjenstår jo å se, og vil sikkert bli tema i forhandlingene.

*****

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støres svar på spørsmål:
Når det gjelder Sverige, Irland og Norge, uttalte den svenske utenriksminister tidlig i forrige uke at Sverige for sin del ville stille opp bilateralt i forhold til Irland, og han sa noe i retning av at det ville være naturlig at Sveits, Danmark og Norge vurderte det samme.

Jeg personlig synes det er en uklok uttalelse offentlig, av to grunner. Det ene er at normalt har vi tett nordisk konsultasjon om slike spørsmål, dersom man har ønsker om det. Det andre er at en slik uttalelse kan forsterke et problem, ved at man appellerer til mange flere land om å stille opp omkring noe hvis krise da blir seende enda større ut. Men det er en parentes i denne sammenheng.

Situasjonen var den at Storbritannia av to årsaker, den ene at de er tungt eksponert i irsk økonomi, og den andre at det er historiske forhold, sa seg rede til å bidra. Forholdet er at britene bidrar med 8 milliarder euro, hvorav halvparten er bilateralt lån, Danmark med 400 millioner euro, og Sverige har tidligere operert med et beløp i størrelsesorden 10 milliarder svenske kroner.

Det var da den norske holdning at vi signaliserte fra finansministeren den linjen som jeg refererte til, nemlig at Norge bidro gjennom at vi er innskytere i IMF – og der har vi, som dere er kjent med, også økt innbetalingene – og for det andre hadde en åpen dør til Irland ved å si at kom det en henvendelse, ville vi vurdere den. Det var vår vurdering at hvis den henvendelsen kom, ville også det være klokt å vurdere i en IMF-sammenheng. Det å være bilateral långiver i en sammenheng som dette gjør også at du påtar deg et kontrollansvar som kan være komplisert. Det er da en veldig fordel at man kommer innenfor en større ramme som er trukket opp. På fredag, tror jeg det var, henvendte irske myndigheter seg til Oslo ved å si at et slikt ønske ikke ville bli formidlet, men at man hadde merket seg den norske linjen og satt pris på den.

For å følge dette videre til spørsmålet fra representanten Kristiansen mener jeg at i regjeringens diskusjoner om dette har vi ligget på den linjen som finansministeren da ga uttrykk for – vi stiller opp gjennom IMF, men vi har hatt den åpningen at kommer det henvendelser, vil vi vurdere dem. Vi har stilt rundhåndet opp for Island. (...).

Vi har stilt opp for Latvia, og vi har også stilt opp indirekte ved at vi er en del av IMF. Det er klart at hvis denne krisen nå utvikler seg videre, og det vet jeg svenskene er veldig klar over, blir det en automatikk i at Sverige som ikke-euroland, men innenfor EU blir en del av de løsningene som eventuelt kommer, om det skulle bli Portugal, om det skulle bli Spania osv. Det får nesten tiden vise. Fra vår side tror jeg, selv om Norge er i en veldig positiv økonomisk situasjon, at vi vil gjøre veldig feil om vi anser oss selv som eurosonens brannslukker i dette øyeblikk. Vi vil følge dette arbeidet tett – finansministeren og sentralbanksjefen har tett kontakt med sine kolleger. Det er på den måten vi får ha hånden på pulsen, og så vil jo Norge alltid i slike sammenhenger være konstruktive og medvirkende i den grad vi kan det.

Til spørsmålet om tv-direktiv og alkohol tror jeg, basert på mange års erfaring med dette temaet, at det er viktig å bore på dette med helse og sosiale effekter. Det er fordi EU selv har satt seg målsettinger om alkohol i EU, målsettinger som de aldri har nådd, og som hele tiden går i gal retning. En av årsakene er etter mitt skjønn at de ikke har tatt tak i den type problemstillinger. Det har de på tobakksiden i større grad, med positive resultater. Jeg merker at i argumentasjonen er det denne type argumenter som gjør inntrykk. Hvorvidt det er nok til at det endrer seg på den andre siden, det skal være usagt, og det tror jeg også blir veldig krevende. Men at vi må se dette som også et langsiktig løp for å forsvare hele prinsippet om hvordan man kan føre en alkoholpolitikk som begrenser både omsetning og reklame, det tror jeg er viktig. Så om vi vinner dette slaget, er ikke godt å si, men vi må se det som et større arbeid rundt alkoholpolitikk generelt.

Når det gjelder fornybardirektivet, er det Olje- og energidepartementet som håndterer de forhandlingene. Til representanten Kristiansen: Vi har ennå ikke kommet dit at konkrete tall er satt. Det er helt riktig at vi kommer til å ligge på et høyere nivå enn Sverige, for EUs direktiv satte jo 50 prosent som en maksgrense for å huse Sverige. I samtalene i går med den britiske energiministeren kunne han fortelle at den britiske satsen er 3 prosent, og de har som mål å komme opp på 15 prosent innen 2020, slik at der ser vi noe om det utgangspunktet. Vårt utgangspunkt er 60 prosent, så vi ligger jo allerede 10 prosent over det taket EU har laget. Det betyr at metoden for å definere norsk forpliktelse ikke gir seg helt automatisk selv av EUs egne regnestykker. Så det vi gjør nå, er å gå gjennom dette metodisk, hva det betyr, og hva det vil bety for Norge.

Men la meg si at det vi har sett i løpet av disse høstukene, er, som jeg var inne på i innlegget mitt, at mange EU-land ser betydningen av norsk fornybar krafts rolle i sine mål om å nå fornybardirektivet. Og et tenkt tilfelle hvor Norge påtok seg forpliktelser som var så høye at vi kraftig reduserte tilgangen på norsk fornybar elektrisitet til Europa for å nå våre mål, kunne sette europeiske land i en mye svakere situasjon i forhold til å nå sine mål, og det vil ha langt større effekt på klimaet. Så igjen er dette et uttrykk for klimaspørsmålets grenseoverskridende karakter. Hvorvidt den type betraktning vil inngå i kommisjonens utarbeidelse av forpliktelser og forhandlinger om det, er ikke godt å si, men det er en interessant refleks av hvordan EU-landene nå jobber selv med å nå de forpliktelsene de har påtatt seg. Det vi har fått avklart, er at det grønne sertifikatmarkedet ikke får noen problematiske innvirkninger på vår deltakelse i fornybardirektivet. Det er faglig brakt på det rene.

For alle øvrige innlegg se Stortingets nettsider.

*****

Dagsorden for møtet var:

 

1. Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:

Norges forhold til EU på fiskeriområdet
Norges forhold til EU på dette området er regulert på ulike måter. På det veterinære området er vi harmonisert med EU, og EØS-avtalen får anvendelse, men handel med fisk er regulert i en egen protokoll til EØS-avtalen. Forvaltning av ressursene er på sin side utenfor EØS, men regulert i egne bilaterale avtaler.

Reform av EUs fiskeripolitikk
EU er inne i en prosess om reform av den felles fiskeripolitikken. På bakgrunn av en bred høring vil kommisjonen i 2011 legge fram forslag om nytt regelverk for Rådet og Europaparlamentet. Norge og EU forvalter felles ressurser, og reformen er bl.a. derfor viktig for Norge. Vi har levert omfattende kommentarer til kommisjonen på sentrale områder.

Den årlige, bilaterale fiskeriavtalen mellom EU og Norge
En sentral del av ressurssamarbeidet mellom EU og Norge er basert på den bilaterale avtalen. Avtalen omhandler forvaltning av felles eide bestander i Nordsjøen (kvoter, tekniske reguleringer, kontroll m.m.) samt bytte av fiskemuligheter. Det er utarbeidet langtids forvaltningsplaner for de viktigste bestandene.

Makrellforhandlingene
Forhandlingspartene Norge, EU, Island og Færøyene står fremdeles langt fra hverandre. Islands og Færøyenes krav er fortsatt langt høyere enn makrellens sonetilhørighet tilsier. Det har vært avholdt fire forhandlingsmøter i år.

Om det norske initiativet til europeisk forskningssamarbeid på hav
Norge har sammen med Spania og Belgia tatt initiativ til et felles europeisk forskningsprogram på hav. EUs konkurranseevneråd vedtok 25. mai at dette programmet (sammen med fem andre) kunne bidra til å fylle kunnskapshull som er viktige for Europas fremtid.

Aktuelle saker
Klage til ESA over norsk eierskapsbegrensning med hensyn til konsesjoner for oppdrett av laks

EUs importforbud av selprodukter

2. Utenriksministeren vil kort kommentere forordningen om omsetning av tømmer og tømmer produkter, jf. næringskomiteens uttalelse.

Utenriksministeren vil videre etter planen redegjøre for:

Møtet i EØS-rådet 22. november 2010
EØS-rådets møte består av en generell del, der man drøfter EØS-avtalens virkemåte, og en orienteringsdebatt. I den generelle delen var temaene bl.a. den økonomiske krisen i EU samt forslaget om oversendelse av kommisjonens regelverksforslag til EØS/Efta-landenes parlamenter, innskuddsgarantiordningen, alkoholreklame/direktivet om audiovisuelle medietjenester og det europeiske flysikkerhetsbyrået/spørsmålet om bøtelegging. I orienteringsdebatten var temaet det europeiske energimarkedet.

”Pakkemøtet” med Eftas overvåkningsorgan 11.-12. november 2010
”Pakkemøtet” holdes årlig mellom tjenestemenn fra ESA og representanter for norske myndigheter. Formålet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. I år sto det om lag 80 saker på dagsordenen.

Kommisjonens meddelelse ”Towards a Single Market Act”
Meddelelsen ble lagt frem 27. oktober 2010. Målet er å gjennomføre flest mulig av tiltakene i meddelelsen før 20-årsmarkeringen av det indre marked i 2012. Nærings- og handelsdepartementet har sendt meddelelsen på nasjonal høring.

Norsk deltakelse i uformelle ministermøter i EU
Det vises til brev fra Dagfinn Høybråten datert 9. november 2010.

Østlig partnerskap – kort oppdatering etter møtet i Europautvalget 26. mai 2009:
EU forhandler med alle partnerland unntatt Hviterussland om assosieringsavtaler. Norge deltar i det første prosjektsamarbeidet som ble lansert. Det er et program for energisikkerhet og energieffektivisering med Ukraina som pilotland. Norge vil bidra med valgobservatører ved presidentvalget i Hviterussland i desember.