Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg:

 

Jeg skal forsøke å være kort. Det handler om Kina – om ikke Norge/Kina, men forholdet EU/Kina.

Toppmøtet 6. oktober 2010 var et møte som etter rapportene kunne vært verre – og kunne vært bedre. Det ble et slags midt-på-treet-møte.

EU har som mål å bli en sterkere global aktør, og de har en dialog med Kina. Men EUs forhold til Kina, slik vi ser det, er preget av at EUs felles utenrikspolitikk ikke er mer enn det medlemslandene blir enige om. Dermed framstår den som fragmentert. Det kommer til syne når de møter en aktør, enten det er USA eller Kina. Men det er en uttrykt målsetting i EU å utarbeide en enhetlig og felles politisk strategi. Dette inngår i et større arbeid som er igangsatt for å etablere en klarere strategi overfor EUs partnere. Høyrepresentant Ashton kommer med en framdriftsrapport om strategiske partnerskap til Det europeiske råd på toppmøtet i EU i desember. Denne vil få betydning for politikken overfor Kina.

Toppmøtet som ble avholdt den 6. oktober i Brussel, var det første av slike møter etter at Lisboa-traktaten trådte i kraft. Hovedsaken var de økonomiske spørsmålene som valuta, markedsadgang og immaterielle rettigheter. Menneskerettigheter ble også tatt opp. Det er en erkjennelse, både i EU og i Kina, at for at disse møtene ikke skal miste relevans, bør neste toppmøte har høyere ambisjoner. Det var en slags gjensidig frustrasjon.

Jeg vil legge til at fredspristildelingen til Liu Xiaobo ble positivt mottatt av EU. Både høyrepresentant Ashton og kommisjonspresident Barroso sa at prisen er en inspirasjon for menneskerettighetsforkjempere i hele verden, og at dette er grunnleggende verdier som EU er tuftet på.

Men det er likevel verdt å merke seg frustrasjonen på begge sider etter dette møtet. Når kineserne har investert tungt i Hellas og vært til stede andre steder, hadde de ventet en annen mottagelse i Brussel enn den de opplevde at de fikk. Så her er det mye som må gå seg til.

Så følger vi med interesser status i arbeidet med EUs nye utenrikstjeneste (EEAS).

Den har vi omtalt her før, men jeg vil si et par ord om det. Vedtak om dette ble fattet 26. juli i år. Det såkalte EEAS vil være organisatorisk og administrativt uavhengig av både kommisjonen og rådet. Tjenesten skal være operativ fra 1. januar 2011. Målsettingen er en bedre samordning i utenrikspolitiske spørsmål. Det legges opp til en evaluering i 2013, og først deretter regner man med at EEAS får sin endelige form.

For Norge er oppgaven å få fram synspunkter overfor EU i denne overgangsfasen og arbeide for å oppnå den samme inkluderende holdningen i den nye strukturen som vi har hatt til nå.

Kommisjonen har vært vår motpart på EU-siden i EØS-sammenheng. Det ligger nå an til at dette nye organet, EEAS, vil overta det koordinerende ansvar for EØS i EU-organene. Kommisjonen, ved de ulike fagdirektoratene, vil fortsatt ha ansvaret på alle sektorområder som er relevant for EØS-avtalen. Vår rett til deltakelse i ekspertgrupper og komiteer under kommisjonen berøres derfor ikke av opprettelsen av EEAS.

Norge har flere konsultasjonsordninger med EU, som vil bli søkt videreført med EEAS: halvårlige konsultasjoner på politisk nivå, halvårlige møter på embetsnivå, i tillegg til møter med arbeidsgruppene i rådet av medlemsstater på områder av betydning for norsk politikk. Det kan gjelde Russland, Midtøsten, Vest-Balkan, OSSE/Europarådet og Afrika.

Jeg vil legge til at vi, som mange av EUs medlemsland, opplever en ganske stor usikkerhet om hvor dette beveger seg. Det pågår nå en veldig intern arbeidsinnsats i EU for å få dette på plass, og som jeg opplever tar mye fokus bort fra EUs oppmerksomhet utover, slik at oppmerksomheten fokusertes innover. Det ryktes – bare for å illustrere dette – at høyrepresentanten selv ikke bare intervjuer alle lederkandidater til de forskjellige stillingene i dette store systemet, men også nr. 2-kandidater intervjuer hun selv. Dette er et system som altså skal opp i flere tusen mennesker. Så det er klart det legger beslag på tid.

Så om en helt annen sak: Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA), som har en forordning om bøtelegging.

Jeg har redegjort for denne saken her tidligere, den 8. juni i år. Jeg ønsker å gi en kort oppdatering: Formålet med denne forordningen er først og fremst å utvide flysikkerhetsbyrået EASAs kompetanse til å omfatte luftfartsoperasjoner, sertifisering av flybesetninger og forhold knyttet til tredjelands luftfartøyer. Det gjelder altså sikkerhetstiltak. Så lenge denne forordningen ikke er gjennomført i Norge, kan det være fare for at Norge blir en bakvei inn i EØS-området for fly som ikke holder riktig standard. Det ønsker heller ikke vi.

Kommisjonen gis i forordningen mulighet til å ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr i saker der vilkårene for sertifikater utstedt av EASA ikke etterleves. Formålet er som sagt sikkerhetshensyn. Bøtene ilegges etter anmodning fra EASA. Kommisjonen mener tilsvarende myndighet til å ilegge bøter på vår side bør tillegges ESA, vårt overvåkingsorgan.

Fra vår side ønsker vi av prinsipielle grunner at bøteleggingsmyndighet skal tillegges våre nasjonale myndigheter. Vi har hatt sondering med EU om hvordan vi kan finne en mellomvei der luftfartsmyndighetene gis kompetanse til å ilegge bøter, men der ESA gis myndighet til å overvåke om luftfartsmyndighetene i sin bøteleggingspraksis faktisk følger regelverket i forordningen. En slik løsning skulle etter vårt syn ivareta kommisjonens ønske om å gi ESA en rolle for å sikre likebehandling, samtidig som norsk ønske om ikke å gi ESA utvidet kompetanse, respekteres. I nærmere kontakt med kommisjonen vil vi få klarhet i om dette er mulig.

Så vil jeg legge til en kort merknad om selsaken – som er en slager i dette forum også, leder.

Som kjent vedtok EU i september i fjor et forbud mot omsetning av selprodukter. Sammen med Canada avholdt Norge i desember i fjor tvisteløsningskonsultasjoner i WTO med EU. Basis for konsultasjonene var forordningen som etablerte forbudet. Siden den tid har EU vedtatt en gjennomføringsforordning. Denne trådte i kraft samtidig med selforordningen 20. august i år.

Nå har Canada anmodet – nærmere bestemt i forrige uke – om en ny runde med tvisteløsningskonsultasjoner med EU. I lys av det har Norge i dag anmodet om en ny slik runde med WTO, altså tett samkjørt med Canada. Formålet med disse supplerende konsultasjonene er å få belyst nye problemstillinger knyttet til gjennomføringsreglene for selforordningen, herunder hvordan reglene blir praktisert, og hvorvidt de innebærer ytterligere brudd på WTO-regelverket.

Tidspunkt for nye konsultasjoner er ikke fastsatt, men vil trolig finne sted i november eller desember. Så vil vi vurdere om vi skal be om et WTO-panel.

Så vil jeg si, for å spare tid: Jeg varslet i et møte i Europautvalget 26. mai at jeg ville gi en orientering om det såkalte østlige partnerskapet, men av tidshensyn tror jeg vi kan ta det på neste møte.

 

*****

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (svar på spørsmål):

Vi kan ta det siste først [EEAS og en egen Norgesdesk eller EØS-desk?], og så det andre etterpå, hvor kanskje også finansministeren vil supplere, siden han fortsatt er med oss.

Svaret på det er at vi ikke fullt og helt vet hvordan dette kommer til å bli. Det siste jeg har sett, og dette har jeg bedt om å få vite mer om, er at EU leker med tanken om at i de østlige partnerskapene, innenfor den delen av EEAS, vil det ligge en EFTA/EØS-dimensjon. Jeg tror ikke vi nødvendigvis skal ta det personlig, men det er nå måten de organiserer forholdet til Europa utenfor EU på.

Jeg har for min del full tillit til at det kommer til å bli ryddig gjort. Hvis det er noe det systemet er i stand til å gjøre, så er det å ha byråkratiske ordninger for forpliktelser og oppfølging av avtaler. Jeg tror veldig mye er opp til oss, hvordan vi klarer å løfte over de konsultasjonsordninger vi nå har.

Hvis vi begynner med denne brevvekslingen mellom Alain Juppé og Grete Knudsen i 1995, som etablerte halvårige konsultasjoner rett etter folkeavstemningen, så har de ligget til grunn og blitt respektert i oppfølgingen. Det er klart at vår konsultasjon med påtroppende formannskapsland har mindre betydning i dag enn det hadde for 3 år siden.

Etter planen skal statsministeren og jeg ha samtale med Ungarn, innkommende formannskapsland. De vil lede en rekke råd og møter i EU, men er jo ikke i dag det sentrale politiske sentrum. Det er Van Rompuys tjeneste og det er Lady Ashtons tjeneste.

Vi skal arbeide for at essensen i disse ordningene blir ivaretatt med det nye systemet. Og det er ingen grunn til at EU ikke skulle ønske det. Jeg har sagt mange ganger i dette forum at EØS-avtalen er en lett avtale å administrere for EU. Den blir tatt veldig godt vare på av ESA og av oppegående medlemsstater, så dette er en effektiv avtale som de ved hvert møte gir uttrykk for at de er tilfreds med virkemåten til. Men vi vil selvfølgelig være veldig fokusert på det og holde full oppmerksomhet rundt det.

Jeg vil legge til, som jeg sa i stad, at det som uroer meg rundt dette i et større globalt bilde, er at jeg tror innkjøringen av denne tjenesten og Lisboa vil bidra til å svekke Europas rolle ute, før den eventuelt, etter planen, blir styrket. Og det er ikke noe som er positivt for oss, for vi spiller ofte på lag med de kreftene.

Når det gjelder det andre spørsmålet [Kina, EU, valuta, import/eksport], vil jeg for min del si følgende: Forsiden på denne ukens The Economist er de nye valutakrigene. Dette er en interessant illustrasjon av internasjonal økonomi og overspill på politikk. Det store temaet er jo, som representanten Myhre sier, nivået for yuan. Og der er det interessant nå at den amerikanske kongressen har vedtatt at USA bør innføre sanksjoner mot Kina på grunn av det forholdet. Det er riktignok i en ganske mild språkdrakt, som jeg merket meg at nobelprisvinner Paul Krugman mente var altfor mild; den burde skjerpes.

Hvis man følger valgkampen i USA nå før kongressvalget, vil man se at dette er et tema som ikke hører hjemme i fjerne, krevende tekniske kretser, det trekkes rett inn i delstatsvalg, hvor det kobles opp til hvor mange arbeidsplasser den delstaten mistet til Kina i forrige måned.

Det er også en problemstilling i Europa, slik at stillingen til den kinesiske valutaen var et sentralt tema på det møtet som her var, hvor det fra Barrosos side ble gitt uttrykk for at den valutaen burde appresieres.

Samtidig har den kinesiske statsminister sagt veldig tydelig at en styrking av den kinesiske valuta – en kraftig styrking – ville kunne få katastrofale følger i Kina. Og hva mener han med det? Jo, han er tilbake igjen til en retorikk som man nesten er kommet med også i forbindelse med nobelprisen, nemlig at det vil kunne rokke ved sosial stabilitet – selvfølgelig på et helt annet spekter, men retorikken er noe av den samme.

Nå er det mange forhåpninger til G20-møtet i Seoul, som på en måte er siste anledning hvor politikk, konsultasjoner, dialog og samordning kan bringe en løsning på noe av dette. Men slik jeg leser dette bildet, er sjansen for at vi får mer, hva skal vi si, en middelvei framover, en slags krevende middelvei, stor, for man ser ikke en løsning avtegne seg sånn helt uten videre. Hvis en løsning er økning av den kinesiske valutaen, er det et tap for Kina. Hvis den ikke er det, er det et tap for USA.

Da merker jeg meg også det som Financial Times skrev for noen dager siden, at dette er en krig som USA uansett vil vinne, fordi de har noe ingen andre har, nemlig anledningen til å trykke penger. Det synes jeg er en ganske interessant problemstilling i forhold til hvor pengene da for øvrig kommer til å gå, i retning av land som har oppadgående økonomier, og som har sterke valutaer – det er jo et felt som ikke er helt uinteressant for oss – og i forhold til valutaer som kan bli enda sterkere.

Så jeg tror at valutadimensjonen ved internasjonal politikk kommer til å bli helt sentral i månedene som kommer, og det har vi forsøkt å legge vekt på også i redegjørelser til Stortinget om både utenrikspolitikk og europapolitikk i de siste år.

 

*****

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg opplever jo at vi har en ganske sammenfallende problemforståelse og også et sammenfallende syn på hvilken linje Norge bør følge [vedr. audiodirektivet/alkoholreklame]. Et sentralt moment i dette direktivet er at senderlandets regler skal gjelde for tv-sendinger. Det gjelder også audiovisuelle tjenester på bestilling, som f.eks. Internett, som er tv-lignende.

Nå er ikke vi alene om å ønske muligheter for strengere regler, og vi må bare konstatere at mange EU-land, eller iallfall en god del, har hatt samme mål som oss, men har måttet gi opp. I stedet har de da fått en konsultasjonsordning mellom enkeltland dersom et land opplever at det sendes reklame i strid med sitt nasjonale regelverk fra et annet land. Det er altså å løfte det ned fra det overordnede, mellom EU og landet, til mellom landene.

Vi har, som representanten vet, et tidsbegrenset unntak fra gjeldende direktiv som gjør det mulig å stanse reklame for alkohol i rettede sendinger fra utlandet. I forbindelse med det nye direktivet ønsket vi som kjent å videreføre dette unntaket.

Vi har hatt forhandlingsmøte med kommisjonen på embetsnivå. De har systematisk ikke vært positive til Norges og EØS-landenes ønsker. Saken ble senest tatt opp 1. oktober, og der ga kommisjonen igjen uttrykk for at EØS/EFTA-landene nå må akseptere direktivet uten tilpasninger.

Det er Kulturdepartementet som er ansvarlig for implementering av dette direktivet. Vi tar nå sikte på en runde også på helseministernivå, opp mot kolleger i Europa. Det er satt på dagsordenen mellom helseministeren og fagansvarlig kommisjon den 15. november.

Vi er jo enige om – i alle fall mange av oss – at alkoholreklameforbudet er et viktig alkoholpolitisk virkemiddel, sammen med bl.a. bevillingssystemet og monopolordningen.

Dersom vi ikke får gjennomført unntaket etter EØS-avtalen, vil vi måtte forsøke å få til bilaterale ordninger med aktuelle senderland – så vidt jeg forstår det, er dette i første rekke aktuelt nå med Storbritannia – som gjør det mulig å stanse slik reklame.

Så er det jo kjent at vi fortsatt vil ha mulighet til å regulere sendinger i Norge. Men det er altså fra utlandet, og ut. Men det er ikke en veldig optimistisk prognose jeg her gir.

 

*****

For øvrige innlegg, inkl. Finansministerens og Olje- og energiministerens, se www.stortinget.no

 

Dagsorden var:

1. Finansministeren vil etter planen redegjøre for:

Endringer i innskuddsgarantidirektivet

Det vil bli gitt en redegjørelse for Kommisjonens forslag om å fullharmonisere dekningsbeløpet i banksikringsordninger til 100 000 euro, som tilsvarer rundt 800 000 kroner. Dekningsnivået i Norge er i dag 2 millioner kroner per innskyter per bank. Det vil bli redegjort for den prosessen som nå pågår overfor Kommisjonen, med sikte på å få beholde den norske ordningen. Videre vil det bli redegjort for hovedtrekkene i de endringene i innskuddsgarantidirektivet som ble fremmet av Kommisjonen 12. juli i år.

Ny europeisk tilsynsstruktur

EU vedtok den 22. september den såkalte tilsynspakken. Pakken består av flere forordninger som til sammen etablerer en ny europeisk tilsynsstruktur. I den nye strukturen opprettes et nytt organ for overvåkning av systemrisiko og dessuten tre uavhengige tilsynsorganer, som erstatter dagens tilsynskomiteer, og som skal drive tilsyn på mikronivå. Det vil bli gitt en redegjørelse for hovedinnholdet i tilsynspakken, herunder over hvilken deltakelse Norge og de øvrige EØS-EFTA-landene er tiltenkt i de nye organene.

Annet på finansmarkedsområdet

Baselkomiteen har hatt på høring strengere regler om krav til kjernekapital og likviditet for banker, de såkalte Basel III-reglene, og disse ble vedtatt 12. september. Reglene skal fases inn over en lang periode og vil først få virkning fra 1. januar 2019. Enkelte av de nye kravene vil ikke få full virkning før fra slutten av 2023. De internasjonale prosessene vil først og fremst ha betydning for Norge ved at endringer i gjeldende EU-regelverk på finansmarkedsområdet tas inn i EØS-avtalen.

EUs arbeid for tiltak mot den økonomiske krisen og styrket økonomisk styring på europeisk nivå

For å klare sine betalingsforpliktelser måtte Hellas i mai inngå avtaler med EU og IMF om en omfattende redningspakke. Videre ble EU-landene enige om en generell krisefinansieringsordning for euroland, i tilfelle flere euroland skulle få tilsvarende problemer. I tillegg har EU satt i gang et arbeid for å styrke den interne økonomisk-politiske koordineringen. Det vil bli redegjort nærmere for dette arbeidet og de statsfinansielle utfordringene for eurolandene og EU.

2. Olje- og energiministeren vil redegjøre for fornybardirektivet (oppfølging av spørsmål stilt på møtet i Europautvalget 30. september i år).

3. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

Forholdet EU/Kina etter toppmøtet 6. oktober 2010

EU har som mål å bli en sterkere global aktør. EU er Kinas største handelspartner, og Kina er EUs nest største handelspartner. Det er igangsatt et større arbeid i EU for å etablere klarere strategier overfor partnerne, blant annet overfor Kina.

Status i arbeidet med EUs nye utenrikstjeneste

Den nye utenrikstjenesten (”European External Action Service” – EEAS) skal etter planen være operativ fra 1. januar 2011. Målsettingen er en bedre samordning i utenrikspolitiske spørsmål. Kommisjonen har vært vår motpart på EU-siden i EØS-sammenheng. Det ligger an til at EEAS vil overta et koordinerende ansvar for EØS på EU-siden.

Østlig partnerskap – Kort oppdatering etter møtet i Europautvalget 26. mai 2009

EU forhandler med alle partnerland unntatt Hviterussland om assosieringsavtaler. Norge deltar i det første prosjektsamarbeidet som ble lansert. Det er et program for energisikkerhet og energieffektivisering med Ukraina som pilotland. Norge vil bidra med valgobservatører ved presidentvalget i Hviterussland i desember.

4. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 10. november 2010. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 12. oktober d.å. samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

5. Eventuelt.