Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Utvalg av innleggene. (Dagsorden, se nederst)

Utenriksminister Jonas Gahr Støres innlegg:
Jeg skal komme med et par korte bemerkninger til noen saker som er meldt på dagsordenen. Først Island: Styret i IMF godkjente 16. april andre gjennomgang av Islands IMF-program og vedtok å utbetale neste del av IMFs lån til Island. Vedtaket innebærer også at andre del av lånene fra Norge, Danmark, Finland og Sverige blir stilt til disposisjon for Island. Samtidig blir første del av lånet fra Polen stilt til disposisjon. Dette er etter vårt syn gledelig. Fra norsk side har vi arbeidet for dette en god stund.

Fremdrift i stabiliseringsprogrammet er viktig for islandsk økonomi. Med godkjennelse av andre gjennomgang er halvparten av det nordiske lånebeløpet gjort tilgjengelig for Island. Det betyr at 240 millioner euro av Norges lån på 480 millioner euro kan trekkes på. De har ikke trukket fullt ut på første utbetaling, men potensialet er der nå.

Islands regjering har iverksatt tiltak for å få økonomien på rett kjøl i tråd med stabiliseringsprogrammet. Godkjennelsen av andre gjennomgang er en anerkjennelse av det. Det er viktig for Islands kredittverdighet i de internasjonale finansmarkedene. I forbindelse med IMF-gjennomgangen erklærte Islands regjering at den står ved Islands internasjonale innskytergarantiforpliktelser, og at den vil fortsette anstrengelsene for å komme fram til avtaler med Storbritannia og Nederland om kompensasjon for utbetalingene i forbindelse med Icesave-konkursen. Slike forhandlinger er ikke kommet i gang, og det er uklart for oss på hvilket grunnlag de vil komme i gang etter folkeavstemningen, og gitt at både Nederland og Storbritannia er i førvalgmodus.

Det er mulig at det blir gitt klarsignal for oppstart av medlemskapsforhandlinger med Island på EUs toppmøte i juni, men det er ikke opplagt at det vil skje dersom man ikke er i havn med Icesave-avtalene før den tid, selv om verken Nederland eller Storbritannia har stilt det som eksplisitt betingelse.

Så har vi fjernsynsdirektivet, spørsmålet om unntak for å videreføre adgangen til å stanse reklame for alkohol og spilltjenester i rettede fjernsynssendinger. EUs nye direktiv om audiovisuelle medietjenester er et endringsdirektiv til det såkalte tv-direktivet. Ansvaret for å gjennomføre direktivet ligger til Kulturdepartementet, mens reglene for alkoholreklame hører under Helse- og omsorgsdepartementet. Det nye regelverket reiser problemstillinger for Norge.

Under dagens direktiv har Norge adgang til å begrense videresendingen av alkoholreklame i norske kabelnett, men kun dersom sendingene er særskilt rettet mot Norge. Tilsvarende gjelder for Island og Liechtenstein. Denne adgangen ønsker vi å videreføre under det nye direktivet. Vi ønsker også å kunne sikre oss mot reklame for enkelte pengespilltjenester, dvs. gambling. Det er innledet en dialog med EU om dette. EU har imidlertid ikke åpnet for å gi Norge fortsatt adgang til unntak fra EØS-avtalen på dette punkt. EØS/Efta-landene – vi tre – har bedt om

• videreføring av nåværende unntak om rett til å pålegge kabel-tv-selskaper å sladde alkoholreklame i rettede tv-sendinger
• utvidelse av unntaket til å omfatte videresendinger i digitale bakkenett
• utvidelse av unntaket til å gjelde reklame for gambling

Det er avholdt to møter på tjenestemannsnivå med kommisjonen. Drøftingene har vært krevende. Kommisjonen har understreket at direktivet er en hjørnestein i det indre marked, og at det må sikres likhet mellom aktørene. Kommisjonen påpekte at ingen medlemsland har fått lignende unntak. Kommisjonen anser at den har tatt alle hensyn i betraktning, og at direktivet nå må innlemmes i avtalen. Kommisjonen viser til at det nye direktivet gir anvisning på at problemer med særskilt rettede tv-sendinger bør løses bilateralt mellom de berørte land.

EU legger videre vekt på å oppheve nåværende unntak og gå imot nye unntak.

Kommisjonen har formelt ingen kompetanse til å akseptere tilpasninger som ikke er av rent teknisk art. Kompetansen for slike endringer ligger hos Rådet, men utsiktene til å nå fram der er heller ikke gode. Ved de forrige forhandlingene i 1999–2000 beklaget Rådet EØS/EFTA-landenes syn og så fram til en fullstendig anvendelse av prinsippene i EØS-avtalen i den kommende gjennomgangen.

Anvisningen i direktivet om bilaterale drøftinger ved problemer med reklame i rettede tv-sendinger gir altså ingen garanti for en løsning. Det er behov for videre drøftelser med EU om unntak fra direktivet. Også de forrige forhandlingene var vanskelige, men løste seg til slutt til vår fordel den gang.

Saken er sannsynligvis viktigst alkoholpolitisk. Norge har som kjent et helhetlig og medienøytralt alkoholreklameforbud. Reklameforbudet er et av flere alkoholpolitiske virkemidler. En opphevelse av vårt nåværende unntak vil kunne ha en uheldig effekt på det holdningsskapende arbeidet og føre til press på norske alkoholpolitiske tiltak, fremst blant dem reklameforbudet. Jeg minner da om at i saken om alkoholreklame fant Høyesterett det bevist at reklameforbud har effekt.

Så er det temaet norsk formannskap i Østersjørådet fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011. Det er altså slik at Norge og Island, selv om vi ikke geografisk ligger ved Østersjøen, er med i rådet, og vi overtar formannskapet fra Litauen 1. juli dette år for ett år. Formannskapet følger en avtalt rotasjon mellom de elleve medlemslandene. Kommisjonen er også medlem, men inngår ikke i rotasjonen.

Norge legger til grunn for sin periode organisasjonens egne vedtatte prioriterte satsingsområder. Det er tiltak innenfor områdene miljø, energi, økonomisk samarbeid, utdanning og kultur samt sivil sikkerhet og den såkalte menneskelige dimensjonen.

I tillegg vil det norske formannskapet ha noen utvalgte, særskilte prioriteringer. Ofte laster formannskapet på ganske mange – vi har valgt å velge bare to, for å ha muligheten til faktisk å gjøre noe med i løpet av det året.

Det ene området er maritim politikk, hvor vi ønsker å benytte formannskapet til å sette vårt preg i en nylig etablert ekspertgruppe om maritim politikk innenfor rammen av rådet til å drøfte ”clean shipping”, økt bruk av alternativ og mindre forurensende energi til drift, og trygg og sikker trafikkavvikling. Her vil Nærings- og handelsdepartementet få en sentral oppgave.

Så har vi bekjempelse av menneskehandel, som inngår som et ledd i å redusere organisert kriminalitet på tvers av grensene. Her vil både Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ha oppgaver.

Effektivisering av Østersjørådet og driften av sekretariatet i Stockholm er en gjenganger som jeg tror flere av parlamentarikerne også kjenner til. Det var slik at Finlands utenriksminister før jul, for øvrig på samme dag som jeg var i Helsingfors, holdt et foredrag der han foreslo å legge ned hele rådet, at man kunne ta det vekk, og så kunne man bruke EUs nordlige dimensjon isteden, som altså er EU, Russland, Island, Norge, i et partnerskap om det nordlige. Min holdning var til det at hvis det er konsensus blant landene rundt Østersjøen om å nedlegge rådet, vil ikke Norge motsette seg det, men vi finner det ikke naturlig at Norge, som ikke er rundt Østersjøen, er en drivkraft i den ene eller den andre retningen. Så langt har jeg kunnet konstatere at det er ikke på noen måte konsensus om å legge ned Østersjørådet. Senest fikk jeg bekreftet av utenriksminister Lavrov i går at russerne ser seg tjent med Østersjørådet. Det samme har min polske kollega sagt, og jeg anser også at balterne har den holdningen.

Det er interessant kobling mellom Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet, som er tre nordeuropeiske, pragmatiske, løsningsorienterte råd som vekker interesse langt utover vår region. Så vi går til dette arbeidet med den holdningen at vi skal forsøke å gjøre det effektivt og lite byråkratisk, men drive det videre på så god maner som mulig. Sekretariatet må settes i stand til å søke finansiering i internasjonale finansieringsinstitusjoner, som Den nordiske investeringsbanken, og til å innlede samarbeid med organisasjoner i regionen som disponerer prosjektmidler, som Nordisk Ministerråd. Det er muligheter for prosjektsamarbeid med partnerlandene under den nordlige dimensjon og innenfor rammen av østersjøstrategien til EU.

Vi har i UD etablert en referansegruppe for formannskapet. Det gjorde vi i 2009. Vi har hatt tre møter, det siste 16. mars, og her har vi invitert til samarbeid de instansene som har et samarbeid i regionen direkte eller indirekte knyttet opp til Østersjørådet, på om lag 30 saksfelt. Vi søker å motivere gruppens medlemmer til bred innsats på sine felt under det norske formannskapet. Gruppen har informert om sine behov og planer, uttalt seg om ønskede prioriteringer og sammenfattet dette i skriftlige innspill. Også Stortinget, ved Nordisk Råds sekretariat, har deltatt i denne referansegruppen. Det er viktig for dette samarbeidet at regjeringssiden og parlamentarikersiden spiller på lag; vi trenger den parlamentariske støtten, slik vi hadde oppe i et møte mellom parlamentarikerforsamlingene og meg selv for noen uker siden.

***** 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (svarinnlegg):
Til det første: Jeg tror svaret er tv og radio. Hvis det skulle vise seg at det også er andre medier, skal jeg beriktige det, men det er slik vi mener og tror det er.

Når det gjelder deltakelse i EUs uformelle ministermøter: Om det er akkurat det tallet – sju – som er riktig, kan jeg ikke bekrefte her, men tallet er helt sikkert lavere enn antall møter som har vært.

Det er regjeringens holdning – jeg har fått bekreftet dette etter å ha gått igjennom det med alle mine statsrådskolleger – at det er et ønske om å delta i slike møter. Men det skal sies at dette gjelder de uformelle møtene, som da skal passe inn i annet program som statsrådene har. Det er, som sagt, ønskelig, for vi tror det er i vår interesse å delta på de fleste møtene. Men det er jo litt avhengig av dagsordenen, litt avhengig av hvor det er, og litt avhengig av timeplanen her hjemme. Jeg mener å ha identifisert hos mine kolleger en gjennomgående interesse, og de som har vært på disse møtene, kommer tilbake og sier at det er nyttig.

Men det varierer også litt fra saksområde til saksområde hvor nyttig det er. Vi har på et område hvor det er utstrakt bruk av deltakelse, nemlig på justisområdet – det henger litt sammen med Schengen – sett at justisministeren virkelig har funnet nytte i det. På en del av de andre møtene, som kan være lite grann mer perifere i forhold til ting som direkte er viktige for oss, kan det forholde seg litt annerledes. Men holdningen er at vi er tjent med å delta.

*****

Støtten til Island vil ikke stoppe opp. Det at den i det hele tatt ble utbetalt, er egentlig en refleks av den holdningen Norge har hatt, at dette ikke gjøres avhengig, og at briter og hollendere har frafalt den holdningen de hadde til dette for noen uker siden.

Men temaet blir jo ikke borte. Hvordan Nederland og Storbritannia vil spille sine kort i disse forhandlingene, hvor de vitterlig er kreditorer, er jeg ikke kjent med, annet enn – for å si det jeg hørte en kommenterte litt syrlig – at dette er de ledende kreditorene i Europa, de har vært kreditorer i noen hundre år. De vil nok tenke seg om med hensyn til hvordan de skal inndrive det de mener de har utestående. Men jeg tror ikke dette kommer før det har vært valg og det er avklart i den runden. Island formulerer seg slik at de skal stå ved sine internasjonale forpliktelser. Akkurat hvordan det skal forstås, er et tema for forhandlingene.

Jeg er enig i det som ble sagt om reklame. Det gis det inntrykk at vi på mange måter kjemper i en motvind som kommer fra litt ulike kanter, men jeg tror det er ganske bred enighet i storting og regjering om vår holdning her. Og som jeg sa, dette ble ikke møtt med begeistring i 1999/2000. Den gangen, jeg husker det selv, fordi jeg satt i Verdens helseorganisasjon, var det en veldig sterk argumentasjon rundt de helsepolitiske spørsmålene knyttet til tobakk og alkohol – det var veldig i vinden da – som gjorde at det mot tvilere kanskje var vanskeligere å drive igjennom den type direktiv. Det er mer krevende nå, men det gjør det ikke mindre viktig at vi jobber med det. Og vi skal selvfølgelig holde Stortinget orientert.

Når det gjelder Østersjørådet og Hviterussland, vil Norge innta en skeptisk holdning. Igjen: Jeg tror det er slik at landene i Østersjørådet er meget skeptiske, fordi Hviterussland jo har spilt kaldt og varmt litt om hverandre. Akkurat nå er det veldig kaldt. Jeg har i løpet av de siste ti dagene hatt møte med den litauiske og den polske utenriksministeren hver for seg og har kunnet konstatere at mellom de to landene er det på ingen måte gode forhold om dagen. Men det de har felles, er det meget anstrengte forholdet til Hviterussland. Så slik lever de der – for å si det slik. Jeg tror ikke det kommer til å bli noen begeistring med tanke på Hviterussland som medlem av Østersjørådet.

*****

Til dette med samordning: Det foregår samordning i en regjering, men det er ikke slik at regjeringen holder råd før likestillingsministeren reiser på et uformelt møte. Slik er det ikke.

Spørsmålet om hvorfor likestillingsministeren ikke har reist, må likestillingsministeren nesten svare på selv, jeg kan ikke kommentere den dagsordenen og den agendaen. Men jeg tror ikke Norge kommer til å bli straffet fordi vi ligger over eller under en eller annen deltakelsesfrekvens når det gjelder disse møtene. Dette er en avtale vi gjør med hvert formannskap. Jeg var i møte med det spanske nå nylig, og spanjolene har vist seg imøtekommende og positive til å gi oss invitasjoner til disse møtene.

Den eneste som ikke inviteres til uformelle ministermøter, er utenriksministeren. Utenriksministre har ikke uformelle møter. De har bare ett, og det er så uformelt at det bare skal være privat. Men utenriksministeren hadde reist hvis han var blitt invitert, det kan jeg bekrefte.

***** 

Dagsorden:

1. Forsknings- og høyere utdanningsministeren vil etter planen redegjøre for:
   - Innledning:
   Generelt om norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter og det europeiske forskningsområdet. Prioriteringen av deltakelse i St.meld. nr. 30 (2008-2009) ”Klima for forskning” (Forskningsmeldingen). Kort om betydningen av Lisboa-traktaten og EUs nye ”Europe 2020”-strategi for forskningsområdet.
   -  Evaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter:
   Orientering om en ekstern evaluering gjennomført av Nifu Step lagt fram i januar i år. Hovedfunn, anbefalinger og oppfølgingsarbeid.
   - Europeiske fellesprogrammer (Joint Programming Initiatives):
   Kort om prosess og prioriteringer for utvikling av europeiske fellesprogrammer om samfunnsutfordringer/globale utfordringer, herunder norsk initiativ til europeisk satsing på marin/maritim forskning.
   - Forskningsinfrastruktur av felleseuropeisk interesse:
   Orientering om norsk deltakelse i arbeidet med å utvikle ny og oppgradere eksisterende forskningsinfrastruktur i et europeisk samarbeid og en forordning av 25. juni 2009 om et juridisk fellesskapsrammeverk for europeisk forskningsinfrastruktur (ERIC-forordningen).
   - Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT):
   Kort om status for etableringen av EIT og norsk deltakelse i EITs aktiviteter.
   - Et mulig 8. rammeprogram fra 2014:
   De første forslag fra Kommisjonen om innhold og struktur i et nytt rammeprogram kan forventes i 2011. Om mulige innretninger og norsk deltakelse i konsultasjonsprosessen.
2. Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
   - Utviklingen på Island:
   Det internasjonale pengefondet (IMF) godkjente 16. april andre gjennomgang av Islands IMF-program. Vedtaket innebærer at andre del av lånene fra Norge, Danmark, Finland og Sverige blir stilt til disposisjon for Island. Dette er noe vi fra norsk side har arbeidet for.
   - Fjernsynsdirektivet 2007/65/EF – Spørsmålet om unntak for å videreføre adgangen til å stanse reklame for alkohol og spilltjenester i rettede fjernsynssendinger:
   Under dagens fjernsynsdirektiv har Norge adgang til å stanse reklame for alkohol i såkalt rettede fjernsynssendinger som videresendes i kabel-tv-nett. Denne adgangen ønsker vi å videreføre under det nye direktivet 2007/65/EF. Det er innledet dialog med EU om dette.
   - Norsk formannskap i Østersjørådet fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011:
   Norge overtar formannskapet i Østersjørådet 1. juli for ett år. I tillegg til Østersjørådets egne vedtatte prioriteringer: miljø, energi, utdanning og kultur, økonomisk samarbeid og sivil sikkerhet, vil Norge fokusere blant annet på maritim politikk, herunder sikkerhet til sjøs, ”clean shipping” og økt bruk av grønn energi i sektoren samt bekjemping av handel med mennesker.
3. Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 30. april 2010.
   Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 20. april d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.
4. Eventuelt