Innsidemakt eller folkestyre? Idealer og realiteter i den norske modellen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Arrangement i regi av Fafo, Oslo 27. august 2010
Tale/innlegg | Dato: 27.08.2010
I en samtale mellom utenriksminister Jonas Gahr Støre og professor Victor Norman fra Norges Handelshøyskole under Fafos faglige forspill baserte utenriksministeren sitt bidrag i samtalen på punktene under.
Noen punkter Støre baserte sitt bidrag i samtalen på:
- Den norske modellen er ikke statisk.
- Organisasjonene har en sterk rolle.
- Enig med Norman i at demokratiet er viktigere enn ”at togene går”.
- Men: Hva slags tiltak ville Norman gjennomføre for å bringe oss ut av ”fortiden” (jfr. min replikk i DN 12.05.10, Normans kronikk i DN 08.05.10).
- Det interessante med den norske modellen er organisasjonenes deltakelse, i makroøkonomien, i de store reformene samfunnet må gjennom.
- Dette vekker interesse internasjonalt. Organisasjonene har en rolle som bidrar til forankring av beslutningene. Dette gjelder særlig ved gjennomføring av store reformer.
- De sentraliserte oppgjør. Lønnsutviklingen.
- Små lønnsforskjeller og en lønnsvekst tilpasset landenes økonomi. Kunne markedet ha fikset det? – Ja, men til hvilken pris?
- Lav rente – moderate lønnsoppgjør.
- Organisasjonenes rolle for forankring og legitimering av velferdsreformer.
- Velferdsstaten er omfordelende. Skattepolitikken i mindre grad.
- Fagbevegelsen. Rettigheter. Pensjon. Beskytter.
- Andre større grunntrekk: Samspill mellom den makroøkonomiske politikken, lønnspolitikken og velferds- og arbeidsmarkedspolitikken. Partene spiller her en sentral rolle. Mye ryker om dette skulle svekkes. Velferdsstaten er pragmatisk.
- EØS. Sosial dialog. Anstendig arbeid.