Frivillighet driver Festival-Norge

Om en knapp uke åpner Øya-festivalen her i Oslo. Den er én av over hundre festivaler landet over som bæres fram av frivillig innsats.

****

Når sommeren nå går mot slutten, vil titusenvis av nordmenn ha noen felles erfaringer; de har deltatt på festivaler. Inntrykkene fra disse arrangementene er høydepunkter for mange av oss fra ferien. Det er ikke bare innholdet på arrangementene som sitter, men også stemningen som omgir dem. I år var jeg innom Olavsfestdagene i Trondheim og i fjor Canal Street i Arendal, Kystkulturuka i Tvedestrand og Pstereo-festivalen i Trondheim. I kveld skal jeg se Peer Gynt-oppsetningen ved Gålå-vannet.

Tidligere i uken kom jeg i prat med festivalsjefen for Canal Street, Mats Aronsen. Vi gikk langs Pollen i Arendal og han delte inntrykk fra vellykkede dager, selv om regnet hadde plasket ned over sørlandsbyen. Allerede var tankene hans på Canal Street 2011, med planer om nye artister og arrangementer. Vi kom inn på alt arbeidet som lå bak, ikke minst den omfattende deltakelsen av frivillige krefter. Aronsen har vært i denne bransjen i mange år og han har sett det på nært hold. Nå ville han ha tilgang på fakta og hadde satt et forskningsinstitutt i gang med å vurdere ringvirkningene av sommerfestivalen. Det blir spennende kunnskap.

I Norge arrangeres det rekordmange festivaler denne sommeren. Bare i år fikk over 100 musikkfestivaler støtte fra Norsk kulturråd. Dette er festivaler over hele landet og i alle sjangere. Støtten fra Kulturrådet er avgjørende for de fleste festivalene. Men verken offentlig kulturstøtte, sponsing eller billettsalg er nok for et levende Festival-Norge. Aronsen var inne på det samme, selve forutsetningen for det norske festivalmangfoldet er frivilligheten. Uten frivillighet, ingen festival.

Tallknusere kan gi oss en pekepinn på frivillighet omregnet i penger. Men det er neppe mulig å regne om frivillighetens fulle betydning i tall. Vi kan måle antall timer og dagsverk. Men frivillig innsats ved slike arrangementer bringer inn kvaliteter og verdier ingen kuleramme kan verdisette. Festivalfrivilligheten mobiliserer en uvurderlig lokalkunnskap og en improvisasjonsevne som er nødvendig for at slike arrangementer skal la seg gjennomføre. Som i Peer Gynt-oppsetningen ved Gålå-vannet der frivillige fra regionen ikke bare har teknisk ansvar, men også inngår i selve oppsetningen.

For å forstå frivillighetens betydning må vi legge til verdien de frivillige selv opplever. Mange setter av hele eller av deler av ferien for å delta. De er del av et fellesskap som skaper noe stort – for andre og for seg selv. Det sitter igjen som et av de sterkeste inntrykkene fra min tid i Røde Kors, hvordan de som deltok i frivillig arbeid – frie og villige – opplevde at de gjorde en forskjell for andre, men ikke minst at de selv ble så beriket av det.

Samfunnsforskerne trekker bånd mellom omfanget av frivillig arbeid og et samfunns sosiale kapital. Det handler om tillit, gjensidighet, nettverk og trygghet til omstilling. Frivillighet styrker den generelle tilliten i samfunnet og tillit er avgjørende for den sosiale kapitalen. De nordiske samfunn har i internasjonal sammenheng høy grad av sosial kapital, en kjerneverdi ved våre samfunn vi bør fokusere sterkere på og forstå mer av. Hva styrker den sosiale kapitalen, hva svekker den, hvordan kan frivilligheten bli en sterkere motor i arbeidet for vellykket integrering?

Gjennom nok en sommer har frivilligheten båret festivaler, idretts- og kulturarrangementer landet over. Et hederstegn ved Norge, spør du meg. Uten frivillig innsats fra tusenvis av mennesker over hele landet ville rett og slett festivalene i Norge ha stoppet opp. Som samfunn vil vi ha stor glede av å se etter nye områder der denne kraften kan få utløp, av betydning for mennesker og lokalsamfunn. Det er ikke slik at all debatt om ansvarsdeling står mellom offentlig og privat. Mellom de to ligger det sivile samfunn, ikke-kommersielt og tettere på det lokale hverdagslivet. Å utløse potensialet i frivillige og ideelle krefter i løsningen av mange av samfunnets oppgaver krever offentlige myndigheter som er søkende, lyttende og tilretteleggende.

En viktig samfunnsdebatt. Og mens vi forbereder oss på den kan vi lade opp til Øya – eller sette oss sammen under ullteppene og bivåne Peer Gynts ferd gjennom livet ved Gålå-vannets bredd, der Mor Åse dør idet solen går ned bak fjellet.