Historisk arkiv

Emergency aid is no quick fix – long term sustainability includes gender

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norsk Flyktninghjelps konferanse, Oslo, 14. september 2010

Hindrer ’gender’-perspektivet nødhjelpsarbeidet? Nei, hensynet til kvinners og barns behov, deres sårbarhet og utsatthet, kan gjøre nødhjelpsarbeidet mer effektivt, sa utenriksminister Støre på Flyktninghjelpens konferanse “Gender in Humanitarian Assistance 2010 – Do we pass the quality test?”

Denne delen av seminaret ble holdt på norsk.
Støre baserte sitt innlegg på følgende momenter og stikkord: 

  • Kjære dere alle, takk for invitasjonen. En tematikk vi har berørt flere ganger de siste par ukene, gjennom seminarene i Oslo om bl.a. mødrehelse (Care, Amnesty, Unicef, Stortinget), humanitær tilgang/humanitære rom (Flyktninghjelpen), MR-forsvarere, FN-seminaret (MDG IV&V), møte på Blindern, m.v. Gode, viktige møter. God oppstart og forberedelse til FNs generalforsamling, som starter om en drøy uke.
  • Viser også et kjennetegn ved den norske modellen, tett samarbeid med organisasjonene, gir styrke, også internasjonalt. Felles strategisk fokus, står sammen. Viser sivilsamfunnets betydning. Som her i dag, hvor fokus er ’gender’, likestilling, kvinne/mann, jenter/gutter, samfunn.
  • Dette er viktige, tverrgående, tverrsektorielle temaer. Ulike standarder i ulike land. F.eks. innen mødrehelse; omstendighetene rundt fødende kvinner, ofte veldig usikre, utrygge, uhygieniske, farlige.
  • ’Gender matters’. Ja.
  • Handler om sikkerhet.
  • På samme måte som ved et annet tema: Væpnet vold. Å bekjempe væpnet vold en forutsetning for arbeidet innen mange andre dimensjoner i samfunnet. Men der har Norge møtt motstand internasjonalt.
  • Kriser, konflikt, krig også slike grunnleggende problemstillinger/tilstander hvor ’gender matters’.
  • Gaza. Lancet’s undersøkelse. Traumatiserte kvinner. Viktigheten av å komme seg ut i jobb, ut av huset/hjemmet. Skape jobbmuligheter er også en ‘gender issue’. Det er ofte lite som skal til.
  • Sosiale strukturer som bryter sammen.
  • Seksualisert vold. Kvinner og menn er ofre på ulike måter, rammet på ulike vis. Voldtekter, drap. Ulike typer ofre. Ulike typer sårbarhet og utsatthet. Skillene her mellom kvinner og menn.
  • ’Gender’-perspektivet støter mot ”nøytralitetsprinsipper”? ”Gender-blindhet”? Stereotypier?
  • Opplæring viktig. ’Gender’-opplæring i felt.
  • Stortingsmelding nr 40 (2008-2009) om norsk humanitær politikk. (’Gender’ er godt inkludert der). Grunnleggende dokument. Skal ikke gå inn på den her. Gode intensjoner. Følges opp.
  • Intensjonene må tas ut i felt. Mange ulike forhold, ulike oppfatninger, det er ingen enkel, rask ’fix’ løsning.
  • ’Gender’ handler altså ikke bare om ’kvinnespørsmål’ eller ’kvinnerettigheter’ – men om byggingen av hele samfunn. Som mennesker har vi alle samme verdi, menneskeverd, men det finnes ulike ofre, ulike behov, kvinner og jenter er mest sårbare.
  • Som i spørsmålet om helse, vaksiner.
  • ’Gender’ et “luksustema”? Nei. I kriser og konflikt er det ofte hensynet til ‘gender’ som glipper.
  • Viktig med god behovsforståelse, ulike samfunn – ulike behov. ’Gender’-perspektivet er utsatt, vi må gjøre det forståelig.
  • Hindrer det nødhjelpsarbeidet? Det er en myte. Hensynet til ’gender’ kan gjøre nødhjelpsarbeid mer effektivt.
  • Ulike NGOer kan ha ulike strategier. Vi må erkjenne at det er krevende å få ’mainstreamet’ ’gender’-hensynet i det humanitære arbeidet godt nok. Trening av stabene viktig.
  • I år markerer vi også 10-årsjubileet for Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Det internasjonale rammeverket er på plass.
  • Vår ’perception’. Hvordan omtales drap, voldtekter? Fra ’perception’ til ’action’.
  • Fredsprosesser. Opplæring. 1325 inn der.
  • Ser fram til paneldebatten.