Jordas fordømte

Det internasjonale samfunn har altfor lenge latt situasjonen på Haiti ulme uten å ta tak i landets ulykksalige situasjon.

Det var en katastrofe. For dem som ble rammet var det selvsagt det. Jordskjelvet målte sju på Richters skala. Året var 1989 - stedet var San Francisco. 63 mennesker døde.

20 år etter rammes Haiti. Styrken er den samme. Sju på Richters skala. Kanskje gikk 50 000 menneskeliv tapt umiddelbart, kanskje er tallet enda høyere. Fortsatt dør folk. Jordskjelvets herjinger forverres av kaos og anarki i etterkant. Hvorfor rammes Haiti så mye hardere enn California? Svaret er enkelt, det handler om fattigdom og marginalisering. Jordas fattigdom er ikke tilfeldig: Når ulykken inntreffer, rammes jordas fordømte aller hardest. Det er det som er regelen. Jordskjelv er intet unntak. Fattigdommen legger til rette for jordskjelvets herjinger.

Haiti skulle ikke ha vært fattigst på den vestlige halvkule. Da Columbus ankom i 1492 bodde det en halv million indianere på øya. Gjennom 300 år tar først Spania og deretter Frankrike ut enorme rikdommer fra øya. Men Haiti er det første frie landet i Amerika etter USA. Rundt 1800 var Haiti et av verdens mest utviklede steder. Siden har landet bare gått nedover. Papa Doc og Baby Doc Duvalier er bare de mest kjente i en lang rekke av diktatorer som med alle midler har holdt befolkningen nede.

Historien om Haiti er historien om utarming av folk og naturressurser. Forskjellen på fattig og rik er enorm. Landet har verdens skjeveste inntektsfordeling. Avskogingen er nærmest total. Haiti er en stat med store interne konflikter, miljøødeleggelser, menneskerettighetsovergrep, lovløshet og korrupsjon. Ti prosent av befolkningen har flyktet fra landet. Hjerneflukten er enorm.

Fattigdommen innhenter de fattige i flere omganger. På Haiti er fattige allerede blant jordas mest vanskeligstilte. Så legger jordskjelvet byer døde. Det er da fattigdommens Haiti for alvor avdekkes. Landets robusthet mot naturkatastrofer er minimal. Infrastrukturen bryter sammen. Hjelp når ikke fram. Forsendingene stopper opp noen tusen meter fra ofrene. Det finnes knapt drivstoff, det finnes knapt lastebiler. Veiene er ødelagt.

Derfor er Haiti fortvilelsens land. De gangene landet har tatt et lite skritt framover i retning demokrati, rettferdighet, bedre fordeling av goder, har tilbakeslaget kommet. Det spillerommet som er nødvendig for å få utviklingsprosesser i gang, har ikke Haiti hatt. Med manglende utvikling øker sårbarheten for naturkatastrofer. Denne gangen var det jordskjelvet som satte en effektiv stopper for det som hadde vært noen år med noe framgang og tilnærmet politisk tøvær i landet. Haiti må komme seg ut av den onde sirkelen. Det internasjonale samfunnet må stille helhjertet opp for landet. Det kan høres kynisk ut, men katastrofen må brukes til å gi Haiti en ny start.

For Haiti vil igjen bli hjemsøkt av naturkatastrofer. Neste jordskjelv er forhåpentligvis langt unna, men orkansesongen kommer hvert eneste år. Uten unntak. Den må forberedes, det samme gjelder forventede følger av klimaendringer.

Forebygging står i sentrum for norsk humanitær politikk. En krone til forebygging betyr sju kroner spart på gjenoppbygging. Forebygging av naturkatastrofer redder liv. Det er en nødvendig del av kampen mot fattigdom. I gjenoppbyggingen etter denne katastrofen må målet være at Haiti reduserer sin sårbarhet overfor nye naturkatastrofer og øke evnen til takle utfordringene lokalt. Prinsippet må være «hjelp til selvhjelp». I den innledende fasen er det avgjørende at den livreddende hjelpen er kortreist.

Hele nasjonen må settes i sving. Lokalsamfunn må styrkes. Kvinner og barn må få økt innflytelse i det humanitære arbeidet. Politikerne må lede an. Eksempelets makt er stor. En ny start for Haiti er avhengig av at politikerne setter nasjonens beste framfor egen gevinst. Framtida kan ikke bygges på fortidas politikk.

Bildene av et presidentpalass med brukket rygg er talende. Vanligvis står de monumentale bygningene helskinnet igjen etter jordskjelv. Selv i de fattigste utviklingsland blir prestisjebygg bygget slik at de kan stå imot det meste av naturens krefter. Ikke engang slik var det på Haiti. Teknologien finnes. Ekstrautgiften for å bygge jordskjelvsikkert er ikke avskrekkende - selv for billige boliger. Hus kan bygges slik at det står gjennom et skjelv med styrke sju på Richters skala, selv om det er plassert rett over skjelvets episenter. Framover må boliger bygges slik at de tåler rystelsene.

De avskogede områdene er også illustrerende for landet. Omkring én prosent av landets opprinnelige skoger står igjen. Nabolandet Den dominikanske republikk har klart å beholde store skogsområder. De har mange nasjonalparker. På satellittbilder over grenseområdene mellom de to landene kan man se hogstfeltene følge grenselinjen. Tømmerindustri og energibehov må ta skylden. I et land der strømforsyningen bare dekker en brøkdel av behovet, må folk ty til ved når maten skal på bordet. Da hogger man selvsagt trær uten tanke på at det er den samme skogen som demper effekten av orkaner, at trærne holder på jorda når regnet sildrer ned i dagevis, eller når jordskjelvet rammer. Høsten 2008 ble vi minnet om betydningen av skogen. Flere orkaner og tropiske stormer herjet øya på kort tid. Menneskelige og materielle konsekvensene i det avskogede Haiti var store, mens naboene i Den dominikanske republikk kom langt bedre fra det. Bare et mer utviklet Haiti vil kunne la trærne få stå.

Å forberede seg på naturkatastrofer krever strategisk og langsiktig tenkning. Fattige som bare med nød og neppe klarer seg gjennom dagen i dag, er ikke i stand til å ta forholdsregler mot et skjelv som kanskje kan komme i morgen, eller om noen tiår. Men det er denne muligheten og evnen vi bør sette søkelyset på når framtidas Haiti skal bygges. Norge kan ikke ta en hovedrolle i gjenoppbyggingsarbeidet i et komplisert land der vår kompetanse er begrenset. Men vi skal gjøre vårt. Framfor alt skal vi bidra til å holde Haiti oppe på den internasjonale dagsorden - selv etter at tv-kameraene skrus av.

Det internasjonale samfunn har altfor lenge latt situasjonen på Haiti ulme uten å ta tak i landets ulykksalige situasjon. Vi må ta et krafttak for Haiti - der kampen mot fattigdom og forebygging av naturkatastrofer er i høysetet. Det er fattigdommen som bestemmer hvor mange som dør i naturkatastrofer. Port-au-Prince kan ikke umiddelbart bli San Francisco, men Haiti og verden har et felles ansvar for at antall døde blir dramatisk redusert neste gang naturkatastrofer rammer øystaten.