Atomnedrustning og den kommende tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i New York

Sjekkes mot fremføringen
Støre brukte et utdrag av disse momentene 

• Aktuell tematikk internasjonalt de siste dagene. Og god interpellasjonsdebatt i Stortinget tidligere i dag. Jeg skal innlede om særlig fire emner: 

1. Status våren 2010
2. NPT
3. En konvensjon mot atomvåpen?
4. Humanitær nedrustning  

1.  Noen spørsmål våren 2010 

Generelt

• Året 2010 vil bli et viktig år for nedrustning og ikke-spredning.
• 8. april underskrev Obama og Medvedjev den nye Start-avtalen.
• Stoltenberg deltok denne uken på toppmøtet om kjernefysisk sikkerhet i Washington D.C., som rettet seg mot den akutte sikkerhetsutfordringen den store utbredelsen av spaltbart materiale representerer.
• Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen (NPT) i New York 3.-28. mai.
• President Obama i begynnelsen av måneden presenterte den nye amerikanske atomstrategien (Nuclear Posture Review).
• Fra norsk side: vært med på å reise atomvåpenpolitikken som diskusjonstema i Nato, frem mot utenriksministermøtet i neste uke i Tallinn og drøftingene om kjernevåpnenes rolle i forbindelse med den kommende revisjonen av Natos strategiske konsept.

Nærmere om Start-avtalen

• Avtalen reduserer antall utplasserte strategiske atomstridshoder til 1550 og antall bærere til 800, hvorav 700 kan være utplassert.
• Gledelig at USA og Russland er kommet til enighet om denne første virkelige nedrustningsavtalen på 19 år. Sender et viktig signal til den kommende tilsynskonferansen til Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT).
• Viktig at avtalen blir innledningen til en bredere nedrustningsprosess som omfatter alle kategorier atomvåpen og alle kjernevåpenstater, og som til slutt gir oss en verden uten kjernevåpen.

USAs kjernevåpenpolitikk

• Amerikansk linjeskifte nå.
• Nylig: gjennomgang av den amerikanske kjernevåpenpolitikken – ”Nuclear Posture Review”. Stadfester målet: en verden uten atomvåpen.
• I tråd med norsk politikk og med Soria Moria-erklæringen.
• Når USA nå erklærer at man ikke vil true med eller bruke atomvåpen mot land som selv ikke har dem og som etterlever sine forpliktelser i henhold til NPT, så er det ikke bare positivt i seg selv, det gir også en tilknytning til det globale perspektivet for atomvåpenspørsmålet, som tidligere i alt for stor grad ble ansett som et maktbalansespørsmål mellom stormaktene.
• Oppløftende at man ikke vil utvikle en ny generasjon kjernefysiske stridshoder og arbeide for at USA slutter seg til Prøvestansavtalen.
• Men: Tror vi må smøre oss med tålmodighet, i første omgang vil ratifiseringen av den nye START-avtalen ha prioritet. Ikke glemme at avtalen også krever ratifikasjon fra Kina, Iran, Egypt, Israel, India, Indonesia, Pakistan og Nord-Korea for å kunne tre i kraft.

Natos atomvåpenpolitikk. Kortrekkende atomvåpen

• Nato: Først og fremst en forsvarsallianse. Troverdig avskrekking er en del av alt forsvar.
• Trusselbildet utvikler seg og truslene som skal møtes i dag krever nye svar enn dem vi sto overfor for 10, 20 eller 30 år siden.
• Hvordan alliansen skal avstemme ulike forsvarsmidler og de ulike elementer innen avskrekking, nektelse og tillitsbyggende tiltak, er viktige spørsmål: Revisjonen av Natos strategiske konsept i høst.
• Sammen med Belgia, Luxemburg, Nederland og Tyskland har jeg tatt til orde for at atomvåpenpolitikken kommer opp til bred diskusjon i denne forbindelse.
• I arbeidet med Natos nye strategiske konsept: Vi må ta en diskusjon om nytten av alliansens kjernefysiske avskrekkingsstrategi – og om hvordan den virker inn på ikke-spredningsarbeidet.
• Vil understreke: NPTs forpliktelser berører ikke det egentlige grunnlag for Nato som allianse. Selv i en verden uten atomvåpen vil retten til å forsvare seg selv bestå, slik den er nedfelt i FN-pakten.
• Sammen med den polske utenriksministeren har jeg også reist spørsmålet om de kortrekkende atomvåpnene i Europa. USA har kortrekkende atomvåpen utplassert i enkelte allierte land, Russland har dem i ganske store antall, og de finnes også i andre land som har atomvåpen. Vi tar til orde for en trinnvis prosess der åpenhet og tillitsbyggende tiltak kan danne grunnlag for reduksjoner og eliminering av disse våpnene. Problem: vi vet lite om disse våpnene. Aldri omfattet av internasjonal avtale. Små, lette å skjule, kan spres til nye stater og eventuelt til ikke-statlige aktører. Et mareritt-scenario. 

Nuclear Security Summit

• ”Nuclear security summit” denne uken en stor suksess for Obamas arbeid for å sikre kjernefysisk materiale.
• For oss: hele tiden vært viktig å se dette i sammenheng med vårt nedrustningsengasjement: Atomsikkerhet er av stor betydning. Det finnes fortsatt over 20 000 atomvåpen i verden. Store lagre av spaltbart materiale.
• Og: Vi vet at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer.
• Faren for atomterrorisme er høyst reell.
• Den beste måten å hindre at atomvåpen kommer på avveie er å ødelegge dem.
• Derfor: Nedrustning er god sikkerhetspolitikk.
• Også viktig å bli kvitt de store lagrene av militært spaltbart materiale.
• Viktig at bruken av høyanriket uran til sivilt bruk begrenses så mye som mulig. Man trenger ikke mer enn rundt 10 kg høyanriket uran for å fremstille en enkel bombe.
• Vi må både komme i gang med og få sluttført forhandlinger som forbyr fremstilling av spaltbart materiale for våpenformål (forkortet FMCT). Vi har ventet i over 12 år på at dette skal skje. FMCT må forby fremtidig produksjon, men også få i gang en nedbygging av de enorme lagrene av spaltbart materiale som finnes i USA og Russland.
• Toppmøtet understreket nødvendigheten av en fornyet innsats på atomsikkerhet. IAEA nøkkelrolle. Sikre nødvendige midler. Derfor annonserte vi nytt norsk bidrag på 20 millioner kroner til IAEAs arbeid. 

2. Ikke-spredningsavtalen, NPT

• Markerte nylig 40-årsjubileet for Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen, NPT. Den gang avtalen ble fremforhandlet fryktet vi en utvikling hvor flere titalls land etter hvert ville kunne komme til skaffe seg atomvåpen. Takket være NPT gikk det ikke slik.
• I dag: NPT er kommet under stort press: Utviklingen i Iran, atomvåpenprogrammet til Nord-Korea og betydelig uenighet om hvordan NPT-prosessen skal bringes videre.
• Tilsynskonferansen om drøye to uker i New York vil ha stor betydning for NPTs levedyktighet i årene som kommer.
• NPT var et historisk kompromiss. De land som ikke hadde kjernevåpen gikk med på å frasi seg slike våpen mot at de fikk tilgang til kjernekraft, og under forutsetning av at atomvåpenstatene viste vilje til å ruste ned.
• NPT et produkt av den kalde krigen. NPTs nedrustningsforpliktelser ble formulert på en slik måte at de kunne fortolkes på flere måter: Noen forsto avtalen slik at atomvåpnene bare skulle avskaffes når det rådet generell og full nedrustning i verden. Langt de fleste har imidlertid ment at NPTs nedrustningsforpliktelser står på egne ben og må gjennomføres uavhengig av øvrige rustningskontrollbestrebelser.
• Etter mitt syn: Det var denne fortolkningen som vant frem da NPT i 1995 ble forlenget på ubestemt tid. Tilsynskonferansen i 2000 gjorde atomvåpenstatenes forpliktelse til å arbeide for avskaffelse av sine arsenaler enda tydeligere.
• Utviklingen etter tilsynskonferansen i 2000 og fram til våren 2009 ikke positiv. Noen av atomvåpenmaktene har søkt å distansere seg fra sine nedrustningsforpliktelser.
• Samtidig: Har ikke vært mulig å få gjennomslag blant landene i Den alliansefrie bevegelsen (NAM) for tiltak som tetter smutthullene i det internasjonale ikke-spredningsregimet. Vi har fått en voksende polarisering.
• NPTs tilsynskonferanse i 2005 mislykket. Heller ikke mulig å få FN-toppmøtet samme år til å enes om noe som helst innen kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.
• Det viktigste vi kan gjøre på den kommende tilsynskonferansen: Gjenskape den grunnleggende forståelsen om at nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk henger sammen.
• Iran-spørsmålet kan i seg selv velte hele tilsynskonferansen.
• Det samme kan Midtøsten-problematikken.
• Og det vil bli krevende å få konferansen til å samle seg om en tiltakspakke som alle oppfatter som balansert og gjennomførbar.
• Norges strategi: fortsette å stå for en politikk som kan samle bred oppslutning – men vel og merke en politikk som faktisk leder til en verden uten atomvåpen. Vi ønsker helt klart ikke at regionale kriser, mistillit og trangen til å oppnå eller opprettholde nasjonal prestisje skal fortsette å forsterkes av våpen som truer oss alle med utslettelse.
• Spille på lag med alle gode krefter, med våre NATO-allierte, med land i andre regioner og ikke minst med det sivile samfunn. Fra NPTs tilsynskonferanse ønsker vi et sluttdokument som gjenskaper og styrker de føringer som ble vedtatt i 1995 og i 2000.
• Dokumentet bør slå fast den politiske målsetningen om en tryggere verden uten atomvåpen og vedta et konkret og forpliktende arbeidsprogram for neste tilsynsperiode. Et slikt arbeidsprogram må reflektere NPTs tre pilarer – nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk. 
• Et annet forhold ved det å redusere atomvåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken, er: Konkrete, begrensende tiltak som negative sikkerhetsgarantier (det vil si at atomvåpenmaktene garanterer at de ikke vil true med eller bruke atomvåpen mot land som selv ikke har atomvåpen) og regionale atomvåpenfrie soner.
• Et troverdig ikke-spredningsregime vil være avgjørende for en verden uten atomvåpen. Krever også at alle land aksepterer inngående IAEA-inspeksjoner og får på plass nødvendig lovverk for beskyttelse av følsomt materiale. Dette bør bli en viktig forpliktelse i NPT.
• Arbeidet med å løse atomtvistene med Iran og Nord-Korea må også intensiveres.
• Mange i Norge misliker kjernekraft, men vi må – realistisk sett – regne med at bruken av kjernekraft som energikilde vil øke i årene som kommer. Utviklingslandene i NPT er spesielt opptatt av retten til fredelig bruk.
• Utfordringen er derfor: å sikre at bruken blir så trygg og sikker som mulig. Et viktig skritt her vil være å utvikle internasjonale samarbeidsordninger for fremstilling av sivilt brensel og håndtering av avfallet. Her vil IAEA stå sentralt.
• Midtøsten-spørsmålet: Følges opp i den kommende tilsynsperioden. I 1995 vedtok NPT å arbeide for å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i denne regionen. Dette var en forutsetning for at arabiske land gikk med på å forlenge avtalen på ubestemt tid. Det er klare forventninger fra disse landene om at tilsynskonferansen tar dette spørsmålet på alvor. 

3. En konvensjon mot atomvåpen?

• Mange har tatt til orde for en konvensjon som forbyr atomvåpen. Vi har sagt i ”Soria Moria II” at dette er en mulighet vi vil vurdere dersom NPTs tilsynskonferanse mislykkes.
• Viktig: vi sier ’vurdere’, for det er mange hensyn her. En konvensjon kan ha mange former, og folk mener ikke alltid det samme, med dette forslaget. Å tale uforpliktende om en ”konvensjon” kan også være enklere for noen aktører enn å måtte ta stilling til konkrete forpliktelser.
• Det viktigste nå er å sikre at NPTs tilsynskonferanse ikke blir mislykket.
• Det er også slik at dette ikke nødvendigvis er atskilte, separate alternativer. Etter mitt syn vil spørsmålet om en konvensjon oppstå før eller siden, uansett utfallet av årets konferanse i New York.
• Jeg kan vanskelig forestille meg at det vil være mulig å oppfylle NPTs mål om en verden uten atomvåpen uten et folkerettslig bindende instrument som regulerer vilkårene.
• Dersom spørsmålet om en konvensjon skulle aktualiseres, vil vi arbeide i nært samråd med likesinnede land og allierte, slik tilfellet var for klasevåpenkonvensjonen. 

4. Om ”humanitær nedrustning”

• Regjeringen har videreført et sterkt engasjement for humanitær nedrustning.
• Gjort Norge til en ledende internasjonal pådriver for å se nedrustning som en humanitært begrunnet handling. 
• Nedrustning av konvensjonelle våpen har ikke bare sikkerhetsmessig betydning, men også klare humanitære og utviklingsmessige positive konsekvenser.
• Norge har gjennom arbeidet med Minekonvensjonen og fremforhandlingen av Konvensjonen om klaseammunisjon bidratt til å sette nye humanitærrettslige standarder internasjonalt.
• Vi har økt innsatsen for rydding av eksplosiver og hjelp til ofre gjennom humanitære organisasjoner og FN-systemet.
• Det norske lederskapet er synliggjort gjennom at Norge i år har presidentskapet for Minekonvensjonen, og at Norge er en sentral partner for Laos - verdens hardest rammede land – i å avholde det første statspartsmøtet for Konvensjonen om klaseammunisjon senere i år.
• Regjeringens vektlegging av situasjonen for rammede land og enkeltpersoner videreføres i vårt arbeid med væpnet vold.
• Væpnet vold – forstått som bruk eller trussel om bruk av våpen – er en voksende global utfordring som truer grunnleggende menneskerettigheter og skaper en daglig humanitær krise.
• Helt uakseptabel situasjon at rundt 2000 mennesker dør hver dag på grunn av væpnet vold, ofte med bruk av håndvåpen.
• Ifølge FN er væpnet vold et sentralt hinder for å nå Tusenårsmålene om utvikling.
• Regjeringen arbeider aktivt for å sette dette spørsmålet høyt på den internasjonale dagsorden. Sammen med UNDPs leder Helen Clark invitert stater, internasjonale organisasjoner og sivilsamfunnet til Oslokonferansen om væpnet vold i neste uke for å forplikte seg til konkrete mål for dette arbeidet.
• Regjeringen ser det som helt nødvendig at vårt utenrikspolitiske arbeid på dette området gjenspeiler forståelsen av at nedrustning handler om både sikkerhet, utvikling, humanitære spørsmål og menneskerettigheter, og at alt vårt multilaterale arbeid starter med forståelsen av problemene slik de ser ut på bakken blant rammede samfunn og individer.
• Det er med denne grunnleggende holdningen regjeringen engasjerer seg i det pågående arbeidet med en internasjonal våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty).
• Det er mitt klare syn at våpenhandel må underlegges svært strenge restriksjoner og at det pålegges stater klare forpliktelser til å påse at våpen ikke blir brukt til å bryte menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett.
• En slik avtale vil være krevende for mange stater. Norge støtter allerede gjennomføringen av en rekke regionale avtaler som har til formål å regulere og kontrollere handel med våpen. Dette verdifulle arbeidet og erfaringene må reflekteres i en ny internasjonal avtale.
• Norge vil arbeide for at en internasjonal avtale må pålegge stater forpliktelser til samarbeid og assistanse for å hindre uregulert og ulovlig handel med våpen, og at ofrenes rett til hjelp anerkjennes. 
• Vi har gjennom arbeidet som ledet fram til Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon bidratt til å sette nye standarder for internasjonal humanitærrett gjennom å fokusere på at det er effekten av våpen som må være bestemmende for om det er akseptabelt eller ikke.
• Norges arbeid har også bidratt til å etablere en ny modell for internasjonale prosesser gjennom aktivt partnerskap mellom stater på tvers av tradisjonelle grupperinger, og gjennom aktivt samarbeid og inkludering av sivilsamfunnet og rammede i arbeidet.
• Det er også solid kompetanse, kunnskap og engasjement om disse spørsmålene i Stortinget, i en årrekke. Behandlingen av ”Nedrustningsmeldingen” i 2008 i Stortinget. Samstemmighet.