Innledning på seminar om den strategiske eksportkontrollen

Sjekkes mot fremføring

Hjertelig velkommen til Utenriksdepartementets årlige seminar om den strategiske eksportkontrollen. Det at det er omlag 200 deltakere her, sier noe om betydningen av denne dialogen, både for næringslivet og for oss som regjering.

Norge har en konkurransedyktig forsvarsindustri som gir verdiskapning og arbeidsplasser. Vi har en forsvarsindustri av en viss størrelse. I en slik situasjon er det viktig for regjeringen å opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport.

Som dere vet er den strategiske eksportkontrollen en integrert del av norsk utenrikspolitikk. I Soria Moria II står det at ”vi skal ha opprettholde og videreutvikle et strengt regelverk for norsk våpeneksport. Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring for alle land, og arbeide for at dette blir norm i Nato. Vi vil arbeide for at merkings- og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt”. Dette er vårt mandat for de neste fire årene.

Vi må ha en ansvarlig sluttbrukerkontroll. En ansvarlig sluttbrukerkontroll skal sikre at vi vet hvem som er sluttbrukere av stragegiske varer som eksporteres fra Norge, at varene kommer frem til det rette bestemmelsesstedet, og at våpen ikke kommer på avveie.

For å få til dette er det viktig at alle involverte etater samarbeider nært. Utenriksdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Tollvesenet samarbeider nært om oppgavene knyttet til forebygging og kontroll med utførselen av strategiske varer fra Norge.

Men, vi er del av et større bilde. Vi opptatt av at Norge gjennom en effektiv eksportkontroll bidrar til internasjonal sikkerhet og trygghet. Derfor deltar vi aktivt i det omfattende internasjonale samarbeidet som er etablert for å utvikle og koordinere eksportkontrolltiltak.

La meg si litt overordenet om regelverket. For å gjøre norsk eksportkontrollregime veldig enkelt, kan man dele den i to deler.

Den ene siden konvensjonelle våpen og relevant teknologi, og den andre siden såkalte flerbruksvarer som kan ha betydning for utvikling og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

La meg ta den første først.

Tillatelse til eksport av militært utstyr, teknologi og tjenester gis etter grundige vurderinger av sikkerhetspolitiske forhold og av hvordan grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske rettigheter respekteres i det aktuelle mottakerlandet.

Det stilles strenge krav til sluttbrukerdokumentasjon. Dette er en politikk vi vil videreføre og videreutvikle, jamfør formuleringene i Soria Moria II.

Så er vi i tillegg opptatt av å gi best mulig innsyn i spørsmål knyttet til eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Jeg mener åpenhet om denne type spørsmål er med på å gi legitimitet – og politisk oppslutning om systemet.

Den årlige stortingsmeldingen som UD utarbeider står sentralt i dette arbeidet. Det er få land som er like åpne som Norge. Det skal vi være stolt av.

Og stortingets behandling av meldingene de siste årene har vist at det er bred politisk enighet både om praktiseringen av regelverket og den åpenhetslinjen vi har lagt opp til på dette området. Det er bra.

Vi er opptatt av å hele tiden se på muligheter for å være enda mer åpne, men la meg også være tydelig på at det er lovpålagte begrensninger på graden av innsyn i bedriftenes legitime teknologiske og forretningsmessige interesser.

Vi er bevisste på dette –og det kommer vi fortsatt til å være.

Så er det sånn at et lands eksport og handel med konvensjonelle våpen i utgangspunktet er et nasjonalt ansvar. Sånn kommer det til å fortsette med å være, men samtidig har vi de siste årene sett økt internasjonalt samarbeid om etablering av felles kriterier og kontrollstandarder, særlig innen EU.

Det er etter vår mening en riktig vei å gå. Derfor har Norge sluttet seg  til EUs atferdskodeks for eksport av våpen og militært materiell, og vi har tatt EUs såkalte åtte normative kriterier inn i våre retningslinjer.

I klartekst betyr dette at vi legger vekt på de samme faktorene som EU når vi vurderer hvem vi skal selge til og hva vi skal selge til dem. Eksempler er blant annet menneskerettigheter og demokrati i aktuelle land. 

Så noen ord om eksportkontroll av såkalte flerbruksvarer.

Flerbruksvarer er sivile varer som også kan ha viktige militære anvendelser.

Kontrollen går derfor på hvem som skal bruke varen og hva den skal brukes til.

Disse praktiske vurderingene av varer og deres sluttbrukere er en viktig del av lisensieringsarbeidet i UD. Dette arbeidet er krevende.

Det krever ofte  komplekse tekniske vurderinger og innhenting av informasjon fra eksterne kilder. Det kan være meget tidkrevende.

Hvorfor nevne at det er tidkrevende? Fordi det er nødvendig at dere som bedrifter tar høyde for dette når det gjelder mulig eksport av flerbruksvarer, spesielt til land utenfor kretsen av Nato-land og andre nærtstående land.

Det er ingen hemmelighet at for eksempel Iran er et meget arbeidskrevende land i denne sammenheng.

Grunnen til at dette er krevende – ikke bare Iran, men også ovenfor andre land er at det er en bekymringsfull utvikling når det gjelder spredningen av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen.

Usikkerheten omkring Irans kjernefysiske program og Nord-Koreas militære aktiviteter vedvarer.

I tillegg er det bekymring for at ulike terrorgrupperinger kan skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Det er en viktig prioritering for oss å hindre uønskede oppkjøpsforsøk i Norge til denne type aktiviteter. 

FNs sikkerhetsråd har de siste årene vedtatt flere resolusjoner som medfører restriksjoner på handel med blant annet Iran og Nord-Korea.

Resolusjoner i FNs sikkerhetsråd er som kjent bindende for FNs medlemsland, dermed også for Norge. Oppfølgingen av disse sanksjonene er tids- og arbeidskrevende både for oss som myndigheter og for dere som eksportører.

I tillegg til varer og teknologi, omfatter denne kontrollen også visse transportaktiviteter. Det er også nødvendig å kontrollere såkalt immateriell teknologi, blant annet overføring av visse typer kunnskap.

Endelig må vi også kontrollere varer og teknologi som i seg selv ikke står på listene, men der sluttbruken i seg selv kan representere en uakseptabel spredningsrisiko. Dette vil dere høre mer om senere i dag.

La meg avslutte med å si at den internasjonale utviklingen, med stadig tettere sammenveving av teknologiutviklings-, handels-  og produksjonsmønstre, representerer store utfordringer for både myndigheter og bedrifter.

Vi ser at flere og flere norske bedrifter handler med strategiske varer og teknologi. Antallet søknader om eksporttillatelse har økt betydelig de senere årene. Samtidig er det kommet til flere kontrolltiltak.

Derfor er regjeringen opptatt av å sikre en effektiv og ansvarlig eksportkontroll, samtidig som det ikke legges unødvendige hindringer for legitim handel.

Det krever grundig jobbing fra vår side, men det krever også innsats og samarbeid fra alle involverte parter. Derfor er jeg glad for at vi har disse årlige seminarene. De er med på å bidra til det. Og jeg håper dere alle får noen nyttige timer –og et riktig godt seminar.