Innlegg under interpellasjonsdebatt om nedrustningsspørsmål

Interpellasjon ved stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap):
”Neste tilsynskonferanse for Ikkespredningsavtalen (NPT) skal avholdes i mai i 2010. NPT hviler på tre pilarer: ikkespredning, nedrustning og tilgang på sivil atomteknologi. Avtalen følges opp gjennom femårlige tilsynskonferanser og spørsmålet om spredning av masseødeleggelsesvåpen, herunder kjernefysiske våpen, er mer sentralt enn på lenge. Den kommende tilsynskonferansen avholdes i et gunstig internasjonalt klima, men tidligere konferanser har vist at man ikke skal ta noe for gitt. Håpet for konferansen i 2010 er at flere land forstår at avtalen kan bryte sammen hvis den svekkes ytterligere. Dialogen på feltet kan være krevende. Hva vil regjeringen gjøre for at tilsynskonferansen skal få et positivt utfall, og hvilke initiativ vil regjeringen ta for å hindre at avtalen svekkes?”  

Sjekkes mot fremføringen

Utenriksministerens hovedinnlegg: 

President,

Takk til interpellanten (Svein Roald Hansen) for å ta opp et viktig og ikke minst aktuelt tema. - Ja, vi er inne i en ”internasjonal atomuke”, ifølge medienes kommentarer.

For én måned siden markerte vi 40-årsjubileet for Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen, NPT. Den gang avtalen ble fremforhandlet, fryktet man en utvikling hvor flere titalls land ville komme til skaffe seg atomvåpen. Takket være NPT gikk det ikke slik.

Men vi ser i dag at NPT er kommet under stort press. Dette skyldes usikkerheten om utviklingen i Iran, atomvåpenprogrammet til Nord-Korea, og den innebygde spenningen i avtalen selv. Det er betydelig uenighet om hvordan NPT-prosessen skal bringes videre. Tilsynskonferansen om drøye to uker i New York vil ha stor betydning for NPTs levedyktighet i årene som kommer.

NPT var et historisk kompromiss. De land som ikke hadde kjernevåpen gikk med på å frasi seg slike våpen mot at de fikk tilgang til kjernekraft, og under forutsetning av at atomvåpenstatene viste vilje til å ruste ned.

NPT var et produkt av den kalde krigen. NPTs nedrustningsforpliktelser ble formulert på en slik måte at de kunne fortolkes på flere måter:

Noen forsto avtalen slik at atomvåpnene bare skulle avskaffes når det rådet generell og full nedrustning i verden. Men langt de fleste mente at NPTs nedrustningsforpliktelser står på egne ben og må gjennomføres uavhengig av øvrige rustningskontrollbestrebelser.

Etter mitt syn var det denne fortolkningen som vant frem da NPT i 1995 ble forlenget på ubestemt tid. Tilsynskonferansen i 2000 gjorde atomvåpenstatenes forpliktelse til å arbeide for avskaffelse av sine arsenaler enda tydeligere.

Men utviklingen har de siste ni årene snarere gått i motsatt retning. Noen av atomvåpenmaktene har søkt å distansere seg fra sine forpliktelser.

Samtidig har det ikke vært mulig å få gjennomslag blant landene i Den alliansefrie bevegelsen for tiltak som tetter smutthullene i det internasjonale ikke-spredningsregimet. Vi har fått en voksende polarisering. 

NPTs tilsynskonferanse i 2005 ble mislykket og det var heller ikke mulig – til tross for iherdige anstrengelser fra noen land, deriblant Norge – å få FN-toppmøtet samme år til å enes om noe som helst innen kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning.

President,

President Obama har gitt et velkomment linjeskifte i amerikansk tenkning. Han er tydelig i sin visjon og sitt ønske om en tryggere verden uten atomvåpen, noe som også er reflektert i den nye ”Nuclear Posture Review”. Presidenten har vært pådriver for en ny avtale med Russland om nedskjæring av de strategiske atomvåpnene, og det er derfor gledelig at oppfølgingsavtalen til Start ble undertegnet i Praha i forrige uke - den første reelle atomnedrustningsavtalen på 19 år.

Toppmøtet som Obama ledet i FNs sikkerhetsråd i fjor høst satte atomnedrustning og ikkespredning på dagsorden. Og denne uken har han sammen med 46 andre statsledere holdt et toppmøte om kjernefysisk sikkerhet i Washington. Obama har lagt stor vekt på at NPTs tilsynskonferanse får et utfall som gjenskaper den grunnleggende forståelsen om at nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk henger sammen.

Dette støtter vi fullt ut fra norsk side, noe Statsministeren gjorde klart i Washington sist tirsdag. Men det vil ikke bli enkelt å skape enighet om hvordan NPT skal styrkes for å møte vår tids sikkerhetspolitiske utfordringer.

Iran-spørsmålet kan i seg selv velte hele tilsynskonferansen. Det samme kan Midtøsten-problematikken. Og det vil bli krevende å samle seg om en tiltakspakke som alle oppfatter som balansert og gjennomførbar.

Norges strategi er å holde fast ved et høyt ambisjonsnivå og stå for en politikk som kan samle bred oppslutning – men, vel og merke, en politikk som faktisk leder til en verden uten atomvåpen.

Det er dette som er det overordnede målet, ikke tilsynskonferansen i seg selv. Det er helt opplagt ikke ønskelig at regionale kriser, mistillit eller trangen til å oppnå nasjonal prestisje skal fortsette å støttes opp av våpen som truer hele kloden med utslettelse.

Skal vi nå dette målet, og skal vi vinne oppslutning om en politikk som leder frem mot dette, må vi spille på lag med alle gode krefter, med våre Nato-allierte, med land i andre regioner og ikke minst med det sivile samfunn. Fra NPTs tilsynskonferanse ønsker vi et sluttdokument som gjenskaper og styrker de føringer som ble vedtatt i 1995 og i 2000.

President,

Hva er så våre mål?

(For det første). Tilsynskonferansen bør slå utvetydig fast den politiske målsetningen om en tryggere verden uten atomvåpen og vedta et konkret og forpliktende arbeidsprogram for neste tilsynsperiode. Det må reflektere NPTs tre pilarer – nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk.

(For det andre). Den nye Start-avtalen mellom USA og Russland må sees som en innledning til en bredere prosess med våpennedbygging, som bør omfatte andre kjernevåpenstater og alle atomvåpenkategorier.

(For det tredje). Vi trenger ny giv for å få prøvestansavtalen (CTBT) til å tre i kraft.

Kongressvalget i USA til høsten vil stå sentralt for mulighetene for amerikansk ratifikasjon. Men vi skal heller ikke glemme at avtalen også krever ratifikasjon fra Kina, Iran, Egypt, Israel, India, Indonesia, Pakistan og Nord-Korea for å kunne tre i kraft.

(For det fjerde). Vi må komme i gang med - og få sluttført - forhandlinger som forbyr fremstilling av spaltbart materiale for våpenformål (forkortet: FMCT).

Vi har ventet i over 12 år på at dette skal skje. FMCT må forby fremtidig produksjon, men også få i gang en nedbygging av de enorme lagrene av spaltbart materiale som finnes i USA og Russland. En verden uten atomvåpen betinger at lagrene av spaltbart materiale bringes under full kontroll.

(For det femte). NPTs tilsynskonferanse bør sende et klart signal om å redusere betydningen av atomvåpen i sikkerhetspolitikken.

Jeg er glad for at presidents Obamas ”Nuclear Posture Review” er så tydelig på akkurat dette. Dette må få innvirkning på doktriner, ikke minst i NATO-sammenheng.

Selv har jeg nå reist en slik debatt i Nato sammen med mine kolleger fra Belgia, Luxembourg, Nederland og Tyskland. Vi har bedt om at atomvåpenpolitikken blir satt på dagsordenen på utenriksministermøtet i Tallinn i neste uke. – Noe som har blitt vel mottatt av Natos generalsekretær.

I arbeidet med Natos nye strategiske konsept må vi være rede til å ta en grundig diskusjon om nytten av Natos kjernefysiske avskrekkingsstrategi – og om hvordan den virker inn på ikke-spredningsarbeidet.

Det er her viktig å understreke at NPTs forpliktelser ikke berører det egentlige grunnlag for Nato som allianse. Selv i en verden uten atomvåpen, vil retten til å forsvare seg selv bestå, slik den er nedfelt i FN-pakten.

Så må vi, President, ta nye, gjennomtenkte initiativ:

Når Norge og Polen denne uken har lagt frem for Natos generalsekretær og de øvrige medlemslandene et initiativ om de kortrekkende atomvåpnene i Europa, så er det ut fra et felles ønske om å trygge de alliertes sikkerhet, ved å fjerne våpenkategorier som skaper særskilt usikkerhet og uforutsigbarhet.

I dette initiativet foreslår vi at det legges til rette for å fjerne amerikanske og russiske kortrekkende atomvåpen gjennom åpenhetstiltak, tillitskapende tiltak og gjennom gjensidige og balanserte reduksjoner. Jeg håper initiativet kan bidra til å bygge bro i Nato, og å trekke opp en realistisk plan som kan både bringe klarhet rundt de kortrekkende atomvåpen - og et opplegg for å få dem fjernet.

Et annet forhold ved det å redusere atomvåpnenes rolle i sikkerhetspolitikken, er konkrete, begrensende tiltak som negative sikkerhetsgarantier – det vil si erklæringer fra atomvåpenmaktene om at de ikke vil true med eller bruke atomvåpen mot ikke-atomvåpenstater – samt tiltak som regionale atomvåpenfrie soner. Det er viktig å sikre at slike tiltak forstås som bidrag til målet om avskaffelse av atomvåpnene – og ikke tiltak som begrunner det å beholde dem. Det samme gjelder doktriner om ikke-første bruk, og ikke minst en senkning av beredskapsnivået på utplasserte våpen.

President,

Et troverdig ikke-spredningsregime vil være avgjørende for en verden uten atomvåpen. Det krever også at alle land aksepterer inngående IAEA-inspeksjoner og får på plass nødvendig lovverk for beskyttelse av følsomt materiale. Dette bør bli en viktig forpliktelse i NPT. Arbeidet med å løse atomtvistene med Iran og Nord-Korea må også intensiveres.

Mange i Norge misliker kjernekraft, men vi må – realistisk sett – regne med at bruken av kjernekraft som energikilde vil øke i årene som kommer. Utviklingslandene i NPT er opptatt av retten til fredelig bruk.

Utfordringen er derfor å sikre at bruken blir så trygg som mulig. Et skritt her vil være å utvikle internasjonale samarbeidsordninger for fremstilling av sivilt brensel og håndtering av avfallet. Her vil IAEA stå sentralt, og vi ønsker derfor et sterkt og respektert IAEA, og Statsministeren bidro med nye norske tilsagn om økonomisk støtte til IAEA under møtet i Washington sist tirsdag.

President,

Midtøsten-spørsmålet vil følges opp i den kommende tilsynsperioden. I 1995 vedtok NPT å arbeide for å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i denne regionen. Dette var en forutsetning for at arabiske land gikk med på å forlenge avtalen på ubestemt tid. Det er klare forventninger fra disse landene om at tilsynskonferansen tar dette spørsmålet på alvor.

For å oppsummere, President, nå i oppkjøringen til tilsynskonferansen:

Norge er pådriver for at Nato skal redusere vektleggingen av atomvåpen i sikkerhetspolitikken. Sammen med likesinnede allierte har vi lagt frem arbeidspapirer som bekrefter at også andre Nato-land enn Norge står fullt og helt bak målet om avskaffelse av atomvåpen.

Dette er viktig for å bygge bro til de andre grupperingene i NPT. Norge har solid erfaring med slikt tverr-regionalt samarbeid, noe også min forgjenger arbeidet aktivt med. Norge har styrket samarbeidet med land som Indonesia, Chile og Sør-Afrika, som tok del i dette syvlandsinitiativet som ble lansert mellom den mislykkede tilsynskonferansen og FNs toppmøte i 2005.

La meg også legge til at utenriksminister Clinton og jeg er enig om å styrke norsk-amerikansk samarbeid om NPT.

Og som siste punkt vil jeg fremheve betydningen av å engasjere de frivillige organisasjonene, og det å kunne trekke på den kompetanse og det nettverk det sivile samfunn besitter. Stor kompetanse på nedrustningsfeltet er det også her i Stortinget. Sammen med ’Nei til atomvåpen’ og Atlanterhavskomiteen legger vi opp til at en bred norsk NGO-delegasjon reiser til New York i mai.