Innlegg i debatten om nordiske saker

Debatt om nordiske saker i lys av bl.a.
”Meld. St. 6 (2009-2010) Nordisk samarbeid”.
Sjekkes mot framføringen

(Om Stoltenberg-rapporten, Island/IMF/Norge, de regionale samarbeidsorganisasjonene i nord, m.v.)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er en glede som utenriksminister å delta i debatten om nordisk samarbeid. Da vi hadde debatt i Nordisk Råd i høst, inviterte jeg til at Stoltenberg-rapporten ble debattert i de nasjonale parlamenter. Det er gledelig at flere av representantene i denne salen har tatt opp Stoltenberg-rapporten, satt seg inn i den og engasjerer seg i den. Det er et viktig drivmiddel for samarbeidet i Norden.

Jeg er enig med representanten Foss i at det åpner seg rom for fordypet nordisk samarbeid. Jeg har ikke det synet at det rommet blir større hvis EU strever med å samle seg om sin felles utenrikspolitikk. Jeg tror at det for oss i Norden alltid er en fordel at det går bra i Europa, økonomisk og politisk.

Mange forhold i vår del av Europa tilsier økt samarbeid mellom de nordiske landene. Språkdebatten her er ett eksempel. Jeg opplever i min hverdag mange eksempler der Norden er utgangspunkt: forholdet til Russland i Nord, grensesamarbeidet med Russland, Norden i det internasjonale samarbeidet, forholdet til G20-landene, FN, en rekke slike spørsmål. Og Norden er et lim i de regionale rådene i nord, Arktis Råd, Barentsrådet og Østersjørådet, der vi overtar formannskapet 1. juli i år. Når Danmark og Norge er førende land i debatten om polhavets regime – vi skal også stille opp på et ministermøte blant de fem polstatene, kyststatene, i Canada i mars – vil Danmark og Norge jobbe tett sammen.

Stoltenberg-rapporten inviterte til å se 10–15 år fram i tid. Den var 30–40 pst. mer ambisiøs enn hva en regjering normalt kan gjennomføre i det året den legges fram. Det var oppdraget til Stoltenberg. Derfor vil rapporten være på dagsordenen i de fleste møtene vi kommer til å ha i årene som kommer. Ingen forslag er avvist. Vi er i gang med gjennomføringen av flere av dem. Jeg hadde sammen med min danske kollega i København for to dager siden anledning til å gå gjennom en rekke forslag. Blant annet var vi enige om at Norge og Danmark seriøst skal gå gjennom hele utenriksrepresentasjonen for å se om vi kan gjøre mer sammen – et eksempel på dette.

Så til Island.

Vi skal vise solidaritet med vårt broderfolk på Island. Vi har tett kontakt. Vi har tett politisk dialog, og vi følger opp så godt vi bare kan. Den islandske finansminister er i dag i Oslo i samtale med sin norske kollega. Det er et uttrykk for dette. Jeg er enig med representanten Lundteigen som sier at vi nå må støtte Island slik at de får mulighet til å arbeide seg ut av uføret på en realistisk måte. Han omtalte også en realistisk plattform for et langsiktig norsk-islandsk samarbeid. Jeg deler fullt og helt den ambisjonen.

Så skal vi minne om at det ikke var noen naturkatastrofe som rammet Island. Det var en menneskeskapt situasjon, frambrakt av finansverdenen og bankvesenet gjennom års utvikling. Strategien vi må følge er derfor at vi på en anstendig måte setter Island i stand til å arbeide seg ut av dette uføret. Der kan Island regne med Norge. For å lykkes med det er det den norske regjerings vurdering at det er avgjørende med en internasjonal ramme rundt det økonomiske gjenreisningsprogrammet Island har. Norge alene kan ikke, bør ikke, løfte dette alene. Men det er gjennom en ramme, forankret i IMF, godt støttet av Norden og andre nærstående land, at Island kan arbeide seg gjennom det.

Derfor har vi støttet den islandske regjering i det møysommelige gjenoppbyggingsarbeidet til regjeringen, og der kan Island regne med vår støtte videre. Vi merker oss signalene fra den islandske statsminister, at de planene ligger fast, selv om vi nå venter på en mulig folkeavstemning, antakeligvis i slutten av februar, omkring dette elementet som gjelder den såkalte Icesave-avtalen. Men Norge vil – og dette har Stortinget gitt veldig klart uttrykk for da man ga støtte til den lånepakken som kom – forholde seg veldig nøye til IMFs opplegg for Island, og deri ligger også tryggheten, stabiliteten, for at Island kan gjenvinne den tilliten som landet fortjener, gjennom sitt hardt arbeidende folk, og som er avgjørende for at programmet skal lykkes.

Vi har stor forståelse for at dette har vært en vanskelig sak på Island, og at vanskelighetene og fordøyelsen av denne utfordringen ikke er over. Derfor er det viktig å ha tett kontakt på alle nivåer med Island, som vi har på regjeringshold, men også parlamentarisk og gjennom andre kanaler. Men som sagt, jeg tror det er viktig å understreke at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt samarbeid, at IMF er et viktig fundament for det Island skal gjennomføre, og fra norsk side står vi altså ved vårt løfte om å yte lån til Island. Det skal holdes nær kontakt med de andre nordiske land om dette, og det er viktig for Island selv og for forholdet til andre land at de er i stand til å overholde sine internasjonale forpliktelser, herunder EØS-forpliktelsene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Peter N. Myhre (Frp):
Utenriksministeren nevnte Østersjøsamarbeidet, og de tre baltiske landene er jo nå alle medlemmer av EU, og de er medlemmer av Nato. Spørsmålet mitt til utenriksministeren er i hvilken grad utenriksministeren ser for seg en ytterligere integrering av de baltiske landene i det nordiske samarbeidet, og om man på sikt ser for seg at det nordiske samarbeidet kan utvides – Nordisk Råds arbeid utvides – med tre medlemmer, fra fem til åtte.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det har siden tidlig på 1990-tallet pågått en spennende utvikling i den såkalte fem pluss tre-kretsen som representanten refererer til. Jeg arbeidet i en annen funksjon i regjeringssystemet da dette arbeidet begynte, og vi fikk besøk av parlamentarikere og regjeringsmedlemmer fra de tre baltiske land til Nordisk Råd, og etter hvert ble det et ganske finmasket nettverk av møter mellom statsråder, regjeringsmedlemmer og også parlamentarikere mellom de fem og mellom de tre.

Jeg tror Norden skal stå som Norden. Jeg tror Nordisk Råd skal fortsette å være for de fem nordiske land. Men jeg tror at Nordisk Råd, som er så etablert og forankret, kan ha åpne dører til fem pluss tre, og også til andre konstellasjoner. Jeg hørte representanten Hareide omtale Hviterussland. Der er jeg enig i at Nordisk Ministerråd, den nordiske dimensjonen, er en interessant ramme for å arbeide mot et slikt land. Jeg tror imidlertid at vi skal holde fast ved den nordiske bunnplanken, men i samsvar med de nordiske tradisjoner ha åpenhet, og særlig i retning av de baltiske land, som vi er sterkt knyttet til.

Ivar Kristiansen (H):
Utenriksministeren omtalte den meget interessante Stoltenberg-rapporten.  Oppfattet jeg utenriksministeren rett da jeg forstod det slik at det tas initiativ til at denne rapporten vil undergis en behandling i Stortinget? Det er mitt ene spørsmål. Det andre går på utvidet samarbeid, som det har vært snakket mye om, også på enkelte konkrete områder. Tas det noen nye initiativer innenfor utvidet nordisk samarbeid og koordinering innenfor bistandsområdet, og også innenfor utenrikstjenesten, som representanten Foss var inne på i sitt innlegg?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
At Stoltenberg-rapporten skal behandles i Stortinget, det har man vel ikke sett for seg, men at den gjøres til gjenstand for debatt helhetlig og enkeltvis om sine forslag, det har jeg ønsket veldig velkommen, og det kan være naturlig å komme tilbake til det i min utenrikspolitiske redegjørelse og ved andre anledninger – vi gjør det jo også her i dag. Og jeg tror det er viktig at Nordisk Råd fortsetter å holde fokus på Stoltenberg-rapportens oppfølging, debatterer den og på en måte holder regjeringene ansvarlig for fremdriften.

Når det gjelder bistand, er det jo også en langvarig nordisk tradisjon for samarbeid mellom bistandsmyndigheter, og på mange områder er det tett samordning mellom nordiske land i gjennomføring av bistand. Det kan leveres helsesamarbeid med et land koordinert av ett nordisk land hvor de andre nordiske landene bidrar. Det er ikke spesifikt nevnt i Stoltenberg-rapporten. Utenrikstjenesten er spesifikt nevnt, og der går administrasjonene tett igjennom. Jeg kan nevne at jeg om noen uker skal åpne den norske ambassaden sammen med Kronprinsen i Astana, Kasakhstan. Der vil Finland ha et kontor, i den nordiske ambassaden, og slik kommer vi til å arbeide mer og se mye mer av, tror jeg, i årene som kommer. Det er også godt for Nordens profil.

Knut Arild Hareide (KrF):
Eg er godt fornøgd med dei signala som utanriksministeren gir i sitt svar knytte til problemstillingane på Island. Eg opplever eit tydeleg signal om at me skal ha ei solidarisk holdning, at me skal vere med og ta ansvar. Ja, det er riktig at dette er eit menneskeskapt problem, men det er nokre veldig få institusjonar og få menneske som har sett Island i denne situasjonen, og me har òg andre problemstillingar som er menneskeskapte, klimaet, som krev at vi tek grep og handlar. Mitt spørsmål var knytt til at dersom Island no seier nei til Icesave-avtalen, vil IMF truleg stanse utbetalingane til Island. Vil da den solidaritetsholdninga som utanriksministeren legg vekt på her, stå fast, sjølv om Island seier nei til avtalen?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er en interessant debatt – hvem var ansvarlig? Det var altså gjennom mange år vedtak som bygde opp til en situasjon som mange advarte mot, så jeg vil jo si at det er det islandske samfunn og det islandske politiske system som gjorde det mulig at situasjonen oppstod. Derfor må også Island gis mulighet til å arbeide seg ut av situasjonen.

Jeg vil av forståelige grunner ikke spekulere i hva som vil være Norges holdning etter et eventuelt nei i en folkeavstemning – jeg tror det spørsmålet for øvrig er helt åpent. Det jeg kan bekrefte, er at hvis Island arbeider etter de intensjoner regjeringen nå har lagt til grunn, og som IMF har lagt til grunn for at den første delen av lånet er utbetalt, vil Norge fortsatt mene at det er godt grunnlag.

Men jeg minner om, og inviterer til å lese igjen, Stortingets vedtak da vi gjorde dette lånet tilgjengelig, som er ganske klart når det gjelder å understreke Islands forpliktelser til å gjøre opp for seg. Det må vi ta med. Men vi skal gjøre det vi kan for å støtte den islandske regjeringen i det veldig djerve programmet de nå har lagt opp til å gjennomføre, og vi håper at også IMF og de landene som er med og gir lån, kommer til å støtte opp om det.

Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp):
De som har deltatt i det nordiske samarbeidet, ser at det er veldig fokusert mot Østersjøområdet. Det er gjerne naturlig, fordi et flertall av de nordiske landene omkranser dette området. Samtidig ser vi at det skjer mye interessant i Arktis. Nordisk Råd har jo også arbeid knyttet opp mot Arktis. Norge har en betydelig rolle når det gjelder å få fokuset nordover mot Nordvest-Russland, og mot det som skjer i Arktis. Det skjer mye innenfor energiutvinning, fiskeri, miljø, transport osv. Vi ser at det er mange aktører – bl.a. Russland, USA og Canada – som ønsker å ha en rolle i det som nå skal skje fremover i Arktis. Føler statsråden at Norden har en tilstrekkelig lederrolle i forhold til utviklingen i Arktis?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Som jeg sa: Det spennende er jo at de nordiske landene sitter i alle disse rådene: Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Når det gjelder Arktis, finnes det to nordiske kyststater: Danmark-Grønland og Norge. Vi har en særrolle når det gjelder ansvar i Arktis. Og det er ikke Norden mot de andre tre landene som representanten nevnte, men det er Norge, Danmark, Grønland, Russland, Canada og USA. De har møttes i kyststatsammenheng i 2008, og vil møtes igjen i 2010 for å diskutere det særegne ansvaret. Der er jeg ganske trygg på at Norge og Danmark, også støttet opp av de andre nordiske landene når vi møtes i Arktisk Råd, vil sette dagsorden. Vi har kunnskap og engasjement, og kommer til å fortsette å ha det som ambisjon.

Så er det viktig at Norden kan opptre med en form for konsistens i alle disse rådene. Men jeg vil jo mene at Nordisk ministerråd ikke skal gjøre Arktis til et hovedinnsatsområde; det skal Arktisk Råd gjøre, og Norge er til stede i begge.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

*****

For alle innleggene i debatten, se Stortingets nettsider.