Kampen for trosfrihet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Vårt Land, 2.desember 2010
Tale/innlegg | Dato: 02.12.2010
I et innlegg i Vårt Land 27. november 2010 oppfordrer Dagfinn Høybråten utenriksministeren og utenrikstjenesten til å løfte kampen for trosfrihet. Her Jonas Gahr Støres svar.
Asia Bibi er den første kvinne i Pakistans historie som er dømt til døden for blasfemi. I et innlegg i Vårt Land 27. november 2010 oppfordrer Dagfinn Høybråten meg og utenrikstjenesten til å løfte kampen for trosfrihet.
Det er positivt at Høybråten, i likhet med regjeringen, ønsker mer fokus på fremme av trosfrihet. Både KrF og regjeringen mener at trosfrihet er en grunnleggende menneskerett. Derfor har vi løftet denne rettigheten høyere på vår utenrikspolitiske agenda.
Høybråten nevner saken mot Asia Bibi. Dødsdommen for blasfemi mot den pakistanske kvinnen har vært mye omtalt i pakistanske medier. Den har også skapt oppmerksomhet i menneskerettighetsmiljøer og blant andre lands ambassader i Pakistan. Dette henger ikke minst sammen med at Asia Bibi er den første kvinne i Pakistans historie som er dømt til døden for blasfemi.
Saken er opprørende og vår ambassadør i Islamabad har tatt den opp med pakistanske myndigheter. De forsikret oss om at Asia Bibi ikke vil bli henrettet.
La meg også nevne at Norge i en årrekke har støttet organisasjoner som arbeider for å få omgjort Pakistans blasfemilovgivning. På spørsmål fra Høybråten redegjorde jeg for dette i Stortinget i forrige uke.
Jeg er helt enig med Dagfinn Høybråten i at totalitære regimer ofte undertrykker religionsfriheten. Han nevner Nord-Korea og Saudi-Arabia. Hva gjelder sistnevnte har Norge vært særdeles tydelige den siste tiden ved å påpeke det paradoks at Saudi-Arabia finansierer moskeer i andre land, mens det er straffbart å bygge kirker og å praktisere den kristne tro i Saudi-Arabia. Vi har derfor gjort det klart at norske myndigheter ikke vil utstede noen generell skriftlig tillatelse til moskefinansiering i Norge.
Norske myndigheter er veldig tydelige i sine budskap til land som bryter menneskerettighetene, men for å fremme menneskerettighetene, inkludert religionsfriheten, er det sjelden en god løsning bare å heve pekefingeren og påpeke hvor dårlig situasjonen er.
For å få til varig endring kreves mer enn det. Norge alene kan ikke endre situasjonen verken i Nord-Korea, Saudi-Arabia eller Irak, for å nevne de land Høybråten tar opp i sitt innlegg. Vi står langt sterkere ved å arbeide sammen med likesinnede land. Gjennom aktivt arbeid i internasjonale fora som Europarådet og FN – og særlig i FNs menneskerettighetsråd – bidrar vi til å bedre menneskerettighetenes kår, inkludert for religionsfriheten.