Tale ved avduking av et portrett av Gunnar ”Kjakan” Sønsteby

Sjekkes mot fremføringen

Kjære Gunnar Sønsteby, ambassadører, publikum,

• Gunnar Sønsteby – en levende legende og en høyst levende historisk person, en historieforteller og pedagog, en helt ualminnelig alminnelig helt. Fylte 92 år i januar i år. En stor glede og ære for meg å være her i kveld.
• Da Winston Churchill mottok Nobelprisen i litteratur i 1953 for sine meritter og historieverk om den annen verdenskrig, ble det sagt at prisen gikk til en mann som hadde skapt historie og som hadde skrevet historie.
• Det er nærliggende å bruke de samme ord om Gunnar Sønsteby. Det er spesielt nærliggende fordi det står to menn i bronse på Solli Plass i Oslo, Winston Churchill og Gunnar Sønsteby, to høyst ulike skulpturer. Sønstebys – av kunstneren Per Ung – avduket i 2007, av HM Kongen. Utstråler en storhet uten fakter.
• Gunnar Sønsteby, du har skapt historie og du har skrevet og formidlet historie, hver dag siden frigjøringen i mai 1945. En av de aller mest kjente motstandsmennene. Innehar Krigskorset med tre sverd. Kommandør av St Olavs Orden. En omviser, veiviser, et tidsvitne.
• Nye titusener, særlig dagens unge, kjenner deg nå etter Max Manus-filmen. Du skal ha holdt over 2.000 foredrag, du besøker skoleklasse etter skoleklasse – f.eks. Majorstua skole for noen dager siden som Harald Stanghelle viste til i sin artikkel i Aftenposten i dag (”jeg lærte utrolig mye!”, sa Johne Tiril Haug på Si;D). Fortelleren, pedagogen. Du er høyst virkelig på samme tid som vi kjenner deg fra filmer, fiksjon og dokumentar, tv-program, intervjuer, bøker, skulptur – og nå også i et nytt maleri, som vi snart skal se. Men det finnes ellers bare noen få andre portretter av deg, som Nanna Segelcke nevnte; to i Forsvarsdepartementet, hvor du ”henger” ved siden av Kongen og Jens Chr Hauge (hvis jeg ikke husker feil), og det er i alle fall ett i din hjemby Rjukan og ett fint fotografisk portrett i Larvik.
• Og du har en stødig hånd, hvor håndskriften til Gestapo-sjefen i Oslo fortsatt sitter i. (Selv sitter jeg på Gestapos tidligere kontor nå ...).
• Sammenliknet med det du og dine venner sto overfor, for 65-70 år siden, representerer alle vi som kom etter, på mange måter, en ”uprøvet” generasjon.
• Du formidler at fred må vinnes, at fred må vernes, og at fred forplikter oss alle.
• Din historie gir derfor også mening og perspektiver til alle de landsmenn og kvinner som i vår tid reiser ut i farlige oppdrag for fred. For kort tid siden besøkte du en skadd Afghanistan-veteran, hvis ene store ønske var å få hilse på deg. Det gjorde du. Det sier mye.
• Du sa til Dagbladet (januar 2008): ”Det er én ting jeg ikke tåler. Det er de som tar på seg en sprengladning og dreper uskyldige. De er umenneskelige. Det er de vi slåss mot nå”.
• Et annet av dine kjente budskap: Det bor en helt i mange mennesker når noe viktig står på spill.
• Det er en ære å få avduke dette maleriet, skapt av kunstneren Knut André Vikshåland, et portrett over mannen med de 30-40 ulike dekknavn, mannen med sykkelen, ”Kjakan”, ”Nr. 24”, ”Erling Fjeld”, ”Hans Jacobsen”... På lerret, her godt beskyttet av HM Garden, som seg høver. Hele landets Gunnar Sønsteby.