Klimaendringer sender folk på flukt

Vi har for alvor fått øynene opp for at ekstremvær kan ødelegge livet for mange mennesker. Forskere sier at ekstremværet vi nå opplever er årsak til naturkatastrofer uten sidestykke i nyere tid. Flom i store deler av Asia og deler av Sentral-Europa, hetebølge og tørke i Russland, store jordras i Kina, og langvarig tørke i Afrika.

2010 er et dystert rekordår for naturkatastrofer og folk på flukt. I 2008 kan så mange som 20 millioner mennesker ha blitt fordrevet av katastrofer som flom og storm. I år blir tallet langt høyere.

Antallet katastrofer hvor været har skylda har økt kraftig i løpet av de siste 40 årene. Selv om årsaken ikke er klar, sammenfaller økningen godt med den utviklingen klimamodellene forutsier. Klimaendringene gjør det sannsynlig at vi vil få enda mer ekstremvær i fremtiden. Det gjelder både kraftig nedbør, vind og ekstrem varme og tørke.

Dermed vil flere bli rammet av naturkatastrofer og må flykte fra sine hjem.

Vi venter også at klimaendringene fører til mer gradvise endringer. Tørre områder vil bli enda tørrere, breer som sikrer vannforsyning og jordbruk i tett befolkede områder forsvinner, og kystområder oversvømmes fordi havet stiger. Gradvis blir områder ulevelige og flere vil for alltid bli drevet bort fra der de bor.

Dersom vi ikke lykkes med å kutte de globale utslippene av CO2 og andre klimagasser, er det sannsynlig at temperaturen kan øke med opp til fem grader i løpet av dette århundret. Det sier seg selv at antallet mennesker som blir drevet på flukt vil øke dramatisk. Det vil også skape politiske ringvirkninger. Hvor stor økningen vil bli er vanskelig å forutsi.

Det samme gjelder hvordan dette vil påvirke den humanitære situasjonen, utviklingsmulighetene og politisk stabilitet. Det skyldes at det er usikkert hvor raskt klimaet vil endre seg, hva vi makter å gjøre med det, og at klimaendringer inngår i et komplekst samspill med politiske, økonomiske og miljømessige faktorer. At klimaendringene er en faktor som forsterker andre trusler.

Det gjør det også vanskelig å avgjøre om folk blir drevet på flukt som følge av klimaendringer eller andre årsaker. Men usikkerhet om klimaendringene må ikke brukes som ”bevis” på at vi ikke trenger å bry oss, slik kritikerne av FNs klimapanel (IPCC) gjør. Det vi vet er at ekstremværet rammer oss ulikt. Verst stilt er mennesker i fattige land. De er også de mest sårbare.

Mye kan gjøres for å forebygge skadevirkninger av klimaendringene. Derfor jobber Norge hardt for dette i klima-, utviklings-, og utenrikspolitikken.

For det første kan klimaendringene komme til å kreve langt mer ressurser til nødhjelp i fremtiden.

For det andre må sårbare samfunn gjøres mer robuste og i stand til å tilpasse seg et endret klima.

Det er viktig med nok penger for å finansiere tilpasninger. Det er dessuten nøkkelen i forhandlingene om utslippskutt for å få bukt med klimaendringene på sikt.

Men penger er ikke den eneste utfordringen. Konflikt og dårlig styresett hindrer ofte gjennomføringen.

Det er også viktig at kompetansen om samfunnsplanlegging, sosial organisering og ikke minst god naturforvaltning styrkes.

Når en katastrofe inntreffer, flykter vanligvis ikke folk lengre enn de trenger. Mange vender tilbake så snart de kan. Mange ganger vil ikke hjemlandet kunne hjelpe alle som er på flukt. Da må det internasjonale samfunnet bidra, og systemet må være sterkt nok for å håndtere de nye utfordringene.

I noen tilfeller kan katastrofer føre til at folk må søke tilflukt i andre land. Allerede diskuterer man spørsmålet om en folkerettslig regulering av situasjonen for de som blir drevet på flukt av miljøkatastrofer. Ekstremværet vi har vært vitne til i Russland og Pakistan i sommer gjør det enda mer aktuelt. Det samme gjelder de gradvise endringene som gjør at folk blir drevet vekk fra områdene der de bor for alltid.

For å kunne møte disse utfordringene mer effektivt er det nødvendig å styrke det internasjonale samarbeidet. Vi må ha en felles forståelse av sammenhengen mellom klimaendringer og at folk drives vekk fra sine hjem og hvordan vi best kan møte disse utfordringene. 

Samarbeidet må omfatte både de mest sårbare landene og gruppene, og de rike landene som har ressursene og hovedansvaret for de menneskeskapte klimaendringene. Det må også omfatte hjelpeorganisasjonene og forskningsmiljøene. De kan si noe om hvordan klimaendringene vil ramme sårbare samfunn, og hvordan vi kan begrense konsekvensene. 

Norge ønsker å bidra til dette, og regjeringen vil derfor samle internasjonale eksperter på klimaendringer og fordrevne til en konferanse i Oslo i juni neste år. Konferansen arrangeres 150 år etter at verdens første høykommissær for flyktninger, Fridtjof Nansen, ble født. 

FNs klimapanel utarbeider nå en spesialrapport om katastrofer og ekstremvær. Det skjer etter at Norge foreslo det. Sammen med konferansen neste år vil denne rapporten bidra til bedre kunnskap og forståelse av viktige sammenhenger. Den vil gi oss et bedre grunnlag for arbeidet med å forebygge og begrense humanitære katastrofer og forhindre at mennesker drives vekk. 

Hvis vi skal unngå et uhåndterbart problem fordi folk blir drevet på flukt av klimaendringer, må vi lykkes med en forpliktende internasjonal avtale som begrenser utslippene av klimagasser. Samtidig må vi jobbe målrettet med forebygging, tilpasning og bistand slik at vi kan håndtere de klimaendringene som vil komme uansett. Flommen i Pakistan og bølgen av ekstremvær over hele verden denne sommeren er en påminnelse om det.

****

(Artikkelen sto også i Bergens Tidende 23. september 2010)