Sovjetiske krigsfanger i Norge

I år er det 65 år siden seieren over nazistene i 1945. 

Den 22. juni 1941 angrep den tyske hær Sovjetunionen. Det som fulgte ble en utryddelseskrig som også førte til et stort antall sovjetiske krigsfanger. 5.7 millioner ble tatt til fange i tiden etter angrepet og frem til februar 1945. 3.3 millioner døde i tysk fangenskap.

Dette er ufattelig store tall og sier mye om de enorme lidelser som også innbyggerne i Sovjetunionen ble påført under krigsårene og om all den sorg og savn som etterlatte familier, pårørende og venner i hjemlandet har følt etter krigen.

100.000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge. Om lag 13.700 av dem døde på norsk jord. De sovjetiske tapene her, de døde krigsfanger og de falne under felttoget høsten 1944, oversteg de samlede norske tap under hele krigen.

Den norske befolkningen i de områdene av landet hvor de tyske straffeleirene ble lagt, fikk et gruvekkende innsyn i den behandlingen disse fangene ble utsatt for og fattet sympati for deres vanskelige situasjon. Det var ikke få norske borgere som under den tyske okkupasjonen etter beste evne forsøkte å hjelpe fangene med å stikke til dem mat der det viste seg å være mulig. Nordmenns møte med sovjetiske krigsfanger ble preget av sympati og medfølelse.

Etterpå – i løpet av den første fasen av den kalde krigen – var det imidlertid ikke mulig å opprettholde kontakt mellom nordmenn og overlevende sovjetiske krigsfanger. Temaet ble skjøvet i bakgrunnen.

Men i de senere årene er vi gledelig nok vitne til økt oppmerksomhet om de sovjetiske krigsfangenes skjebne. Derfor er denne utstillingen som åpnes i Oslo et viktig tiltak som kan bidra til mer informasjon og flere analyser av skjebnen til de sovjetiske krigsfangene i Norge.

De sovjetiske krigsfangenes tilværelse her i krigsårene er et stykke norgeshistorie med mange individuelle historier. Det er fortellinger om sorg, slit, savn og svært hardt arbeid. Det er fortellinger om samhold blant fangene og om kontakt med nordmenn utenfor piggtrådene. Fortellinger som rører ved oss og berører oss alle. Utstillingen som vises i Forsvarsmuseet i Oslo forteller dette viktige historiekapitlet.

Krigshistorien er en betydelig del av Norge og Russlands felles erfaringer. Erfaringer som danner en del av grunnlaget for forholdet mellom de to nabofolk.

I dag kjennetegnes relasjonene mellom Norge og Russland av en bredde og dybde – utenrikspolitisk, økonomisk, kulturelt og mellomfolkelig – som vi aldri har hatt tidligere. Det er ikke minst en ny giv i kultursamarbeidet, illustrert gjennom den norsk-russiske handlingsplanen for kultursamarbeid i nordområdene. 

Kulturminister Anniken Huitfeldt
Utenriksminister Jonas Gahr Støre
Oslo, april 2010