Ny dynamikk i Norden

(Skrevet sammen med Lene Espersen, Alexander Stubb,
Össur Skarphédinsson og Carl Bildt, utenriksministre i de nordiske land) 

Samarbeidet mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har fått ny dynamikk. Stoltenberg-rapporten, som ble fremlagt i fjor, har bidratt til å løfte Norden opp på vår felles utenriks- og sikkerhetspolitiske dagsorden og trukket oppmerksomheten mot våre nærområder.

Rapporten peker på at nye utfordringer og muligheter i vår del av verden kan legge grunnlag for utvikling av vårt samarbeid her i de kommende år, ikke minst på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.  

Vi har i Norden lang tradisjon for å samarbeide om utenrikspolitiske spørsmål. Det nordiske verdifellesskap har sitt utspring i vårt historiske, språklige og kulturelle fellesskap, og vår geografiske nærhet til hverandre gjør det naturlig å samarbeide for å møte våre felles utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringer i en solidarisk ånd. Våre nære forbindelser er fast forankret hos nordiske innbyggere. Likeledes ser vi at det ofte råder bred enighet i våre respektive parlamenter om initiativer som berører nordiske spørsmål. 

En viktig faktor i Norden er at vi har valgt egne veier hva gjelder EU og Nato. Bare Danmark er medlem i begge organisasjonene. Norge og Island er medlemmer i Nato, men ikke i EU. Finland og Sverige er med i EU, men ikke i Nato. Det stiller oss overfor enkelte utfordringer, men gir i dagens sikkerhetspolitisk bilde oss også store muligheter i det nordiske samarbeidet. 

Stoltenberg-rapporten tegner et nytt mentalt kart for nordisk sikkerhet. Den utfordrer oss til å ta felles ansvar for Norden som region og for våre nærområder. Det som skjer sikkerhetspolitisk i Norden og Nordens nærområder berører flere land enn de nordiske. Også derfor har vi engasjert oss i blant annet det arktiske samarbeidet, i Østersjøsamarbeidet og i Barentssamarbeidet. Stabilitet i Nordens nærområder er i alle nordiske lands interesse. 

Rapporten foreslår nye veier i vårt samarbeid blant annet ved at de nordiske landene styrker samarbeidet om overvåking av havområdene omkring Norden og nordisk luftrom, om arktiske spørsmål som søk og redningstjenester og om kystvaktssamarbeid. Disse samarbeidsområdene er i dag ytterligere aktualisert av klimaendringene. Rapporten peker også på muligheten for felles innsats mot digitale angrep samt videreutvikling av det nære samarbeidet som allerede er etablert mellom våre militære styrker. 

Rapporten har vært gjenstand for omfattende behandling. I første omgang har vi identifisert en rekke merkesteiner slik at vi vet hva vi skal sikte etter og, ikke minst, slik at vi kan måle og dokumentere resultater. Fokus har så langt blant annet vært på samarbeid om trening og opplæring av personell innen militær og sivil krisehåndtering og på utvikling av samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenestene - noe som vil få konkret og positiv betydning for alle nordiske borgere. Vår felles innsats i verdens politiske sentre blir satt pris på og bør videreutvikles. Vi har allerede etablert felles nordisk ambassade i Berlin hvor vi deler lokaler, men har atskilt saksbehandling i nært samarbeid med hverandre. Vi arbeider for tettere samarbeid mellom våre ambassader i blant annet Islamabad og Kabul, og også på det konsulære området kan vårt samarbeid styrkes. 

Det europeiske samarbeidet vil bli forsterket gjennom etablering av en egen europeisk utenrikstjeneste som igangsettes i vår i samsvar med Lisboatraktaten. Men behovet for et nært nordisk samarbeid vedvarer parallelt med denne. 

En forutsetning for økt samarbeid mellom våre nordiske land er at det skal skape felles nordisk tilleggsverdi. På den annen side kan vi heller ikke begrense oss til det nordiske fellesskapet, når utfordringer krever noe annet. Av og til vil løsningen være et samarbeid mellom to eller flere nordiske land. Andre ganger vil det være hensiktsmessig å inkludere andre partnere, f.eks. de baltiske landene, Russland eller andre Østersjøstater. Det nordiske samarbeidet skal sees på som et supplement til det eksisterende EU- og transatlantiske samarbeidet. 

Vi er enige om at det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet er viktig og at det utgjør en forskjell. For å sikre videre dynamikk må dette imidlertid videreutvikles. Det er også et faktum at samarbeidet har vært preget av mange gode intensjoner, men kanskje mindre av konkret handling. For å bevare det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet levende og dynamisk, er det derfor viktig at vi nå tar nye steg i samarbeidet. 

En måte å gjøre dette på er å opprette et tettere samarbeid mellom oss og våre nærområder. Samarbeidet mellom de baltiske land - Estland, Latvia og Litauen, og Norden må styrkes. Vi bør ta steget fra intensjoner til handling. Nå tar vi derfor initiativet og oppfordrer de baltiske landene til å samarbeide med oss, enten i fellesskap eller på egen hånd. 

Vi har allerede i dag et uformelt samarbeid med de baltiske statene innenfor viktige utenrikspolitiske spørsmål, og vi har et nordisk - baltisk kontor i Verdensbanken og innenfor Det internasjonale pengefondet. Dette skal vi selvsagt fortsette med. I internasjonale organisasjoner, ikke minst i FN, er det viktig at den nordiske stemme blir hørt og at vi har et så nært samarbeid som mulig. 

Vårt felles verdigrunnlag i Norden og vår tradisjon for enighet og uformelt samarbeid utgjør utgangspunktet for vårt samarbeid og for våre muligheter til sammen å sette avtrykk i vår omverden. En avgjørende forutsetning for dette er at det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet fortsetter å utvikles når vi nå møter neste tiårs utfordringer. Dette er vårt felles mål.