Kan leve med noe uenighet

La meg presisere: Selvfølgelig er det ikke slik at diplomatenes personlige karakteristikker av land, politikk og personer, meg inkludert, blir bekreftet eller gjentatt i politiske møter i Washington. Vi må lese disse rapportene som det de er; personlige vurderinger av ulik kvalitet fra amerikanske diplomater på post i Oslo. De er usminket og skrevet i forvissning om at de er fortrolige. Vi som tildeles den ene eller den andre karakteristikken kan fint leve med det.

I mine kommentarer har fokus vært på politikken. Her er det budskapet fra Washington og ikke rapporter fra den amerikanske ambassaden i Oslo som teller. Rapportene fra Oslo er råmateriale til den brede politikkutformingen i Washington. Stanghelle er inne på dette når han skriver at dette er ”dokumenter og rapporter som ikke røper hvordan den viktige mottakeren – UD i Washington – tenker om det som kommer”. Nettopp. Mitt poeng er at mange av de politiske vurderingene som er avdekket fra Oslo-ambassaden ikke har vært til å kjenne igjen i mine møter med dem som former politikken.

Ellers kan det være på sin plass å nevne at vi i hovedsak jobber mot amerikansk UD via den norske ambassaden i Washington. Aller viktigst er likevel den direkte kontakten mot politiske kolleger i USA. Den skjer ukentlig, ofte daglig. For meg er kvaliteten på disse brede kontaktene, og det som formidles i dem, det mest sentrale. Det er her den virkelige testen på forholdet mellom Norge og USA ligger. Min erfaring er at det er et forhold der vi har så mye til felles at vi som gode demokratier også kan leve med noen uenigheter.