Innlegg under Stortingets behandling av EØS-finansieringsordningen 2009-2014 (*)

Sjekkes mot fremføring

For to dager siden hadde jeg anledning til å undertegne den første MoU, Memorandum of Understanding, med et av de landene som skal motta EØS-finansieringsmidlene. Det var i Slovakia, et av de mindre landene blant de 12, men et av de landene som over de neste årene skal motta 80 millioner euro fra Norge. Det blir rundt regnet mellom 600–700 millioner kroner fordelt over fem år. Så vi ser at det er store beløp.

Representanten Myhre sier på vegne av komiteen at det er en avtale «til å leve med». Det er jeg enig i, men jeg tror vi også skal legge på litt begeistring rundt avtalen, fordi det kommer til å bli et av de viktigste materielle fotavtrykkene Norge kommer til å ha i disse landene i årene som kommer.

Derfor er regjeringen opptatt av at vi nå klarer å følge opp disse avtalene med gode samarbeidsavtaler med hvert enkelt land. Avtalen med Slovakia er detaljert, svarer til slovakiske behov og ønsker og samsvarer med norske overordnede interesser. Slik må vi gjøre med de andre landene sånn at det er et godt fokus og inngang til samarbeidet. Dette er jo ikke bistand i tradisjonell forstand hvor Norge plukker ut områdene vi vil støtte. Det er en ganske unik mekanisme hvor pengene stilles til rådighet, det er enighet om hovedområder, så detaljerte avtaler med hvert land, så skal prosjektsøknadene komme fra landene, og vi ønsker å se stadig flere norske partnere med.

Lignende virkemiddel har vi aldri hatt. Det er en videreutvikling fra de forrige fem årene. Det er noe ganske nytt vi ser nå og jeg har erfart gjennom besøket til Slovakia at dette vekker betydelig oppmerksomhet – begeistring i noen kretser – og det er da opp til det politiske Norge, næringslivs-Norge og organisasjons-Norge å utnytte disse mulighetene som det gir oss. Vi ser fram til undertegning av lignende avtaler med de øvrige elleve landene.

Så har representanten Myhre helt rett i at vi har utfordringer på kontroll og revisjon. Jeg mener det er grundig redegjort for i proposisjonen, og komiteen har behørig viet mye tid til det. Invitasjonen om å komme tilbake med våre erfaringer, som representanten gir, er et signal vi tolker at et samlet storting ønsker, og det skal vi også gjøre.

Jeg tror vi må vedgå at det aldri er risikofritt å engasjere seg i den type virksomhet som vi nå gjør. Men å erkjenne det, er ingen unnskyldning for at vi ikke skal være meget årvåkne, både i måten vi engasjerer kontrollmyndighetene i de gjeldende land, men også i måten vi følger opp fra norske myndigheters side.

Avslutningsmessig vil jeg si at i forhold til de andre løftene for utvikling i de nye medlemslandene som kommer fra EU selv, tror jeg vi sitter her på en ganske unik ressurs, som jeg sier, som vi kan bruke på å markedsføre. Jeg håper også at Stortingets representanter på reise i disse landene vil bruke tid til å besøke konkrete prosjekter og gi den oppmerksomhet som de fortjener.

Når det gjelder kapitlet fisk, som er en del av det vi behandler her i dag, vil jeg si at vi her har særskilte utfordringer ved at vi ikke er medlem av EU. Dette forhandlingsresultatet har gitt oss, til tross for veldig vanskelig utgangspunkt i forhandlingene, forbedret markedsadgang på viktige områder. Vi vil selvfølgelig hele tiden se etter muligheter for å gjøre dem enda bedre, og jeg er glad for at Stortinget er utålmodig på dette området og holder det tydelig markert i sine merknader.

*****

For øvrige innlegg se Stortingets nettsider.

(*) (Ratifikasjon av avtale mellom EØS/Efta-statene og EU om en EØS-finansieringsordning 2009-2014, avtale med EU om en norsk finansieringsordning 2009-2014 og tilleggsprotokoll til frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om handel med fisk (Innst. 22 S (2010-2011), jf. Prop. 160 S (2009-2010)).