Historisk arkiv

Morgendagens Nato

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, 14. oktober 2010

Natos siste konsept stammer fra 1999. Nå trengs en oppdatering. Da vil noe ligge fast, som prinsippet om «én for alle, alle for én». Men noe må også forandres for å møte en ny tid med nye utfordringer, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Vi står foran en travel høst i Nato. I dag er Grete Faremo og jeg på felles utenriks- og forsvarsministermøte i Brussel. I november er det toppmøte i alliansen i Lisboa. Mye er på dagsordenen og mye står på spill. Operasjonen i Afghanistan opptar oss ved alle anledninger. Men på møtet i dag er temaet Natos strategiske konsept.

Hva er et strategisk konsept? Kort fortalt handler det om alliansens overordnede strategi, hvorfor Nato er til, hvilke oppgaver den skal løse og hvordan den skal løse dem. Konseptet er det viktigste dokumentet i alliansen etter Atlanterhavspakten. Det siste konseptet stammer fra 1999. Nå trengs en oppdatering. Da vil noe ligge fast, som prinsippet om «én for alle, alle for én». Men noe må også forandres for å møte en ny tid med nye utfordringer.

Drøftelsene om konseptet har pågått i over ett år. Vi er i sluttspurten nå. Fra norsk side har vi særlig vært opptatt av fire områder: Balansen mellom Natos oppgaver «hjemme», det vil si i det transatlantiske området av Natos 28 medlemsland og «ute», som i Afghanistan, forholdet til Russland, nedrustning, og hvordan vi skal møte nye sikkerhetsutfordringer.

Kjernen: Trusselbildet har endret seg siden 1999. Ikke minst skyldes det vårt brutale møte med internasjonal terror. Afghanistan har preget Nato det siste tiåret, og vil fortsette med det i årene som kommer.

Samtidig er det viktig å holde fast ved kjernen i Nato-samarbeidet, nemlig det kollektive forsvaret. Dette holdt stikk gjennom den kalde krigen. Så ga alliansen viktige bidrag ved å åpne døren for nye medlemmer. Tenk hvilken stabiliserende rolle Nato-medlemskapet har hatt for de nye demokratiene i Sentral- og Øst-Europa.

Norge har ivret for at kjerneoppgavene knyttet til kollektivt forsvar og alliansens nærområder igjen vies økt oppmerksomhet, ikke minst for å tydeliggjøre for folk i medlemslandene at Natos viktigste oppgave er landenes sikkerhet. Dette synet har vunnet gehør og synes å bli tydelig nedfelt i det strategiske konseptet, etter flere år hvor alliansens operasjoner «out of area» fikk nesten all oppmerksomhet.

Russland: Forholdet mellom Nato og Russland er viktig for fred og lavspenning i Europa. Vi har forlatt trusselbildet fra den kalde krigen. Ikke minst har Norge viktige erfaringer å dele fra vårt bilaterale samarbeid med Russland i nord.

I dagens verden har Nato og Russland nå i stor grad sammenfallende sikkerhetsinteresser. Dette må vi reflektere i en invitasjon til tettere samarbeid.

Nedrustning: Norge har sammen med andre land i lang tid arbeidet for at Nato tar atomvåpnenes rolle opp til diskusjon. For flere land i Nato fremstår atomvåpen som en nødvendig forutsetning for kollektivt forsvar, og noen land ser de amerikanske atomvåpnene i Europa som selve limet i alliansen. Men tidene har forandret seg. Norge mener at Nato-landene bør gi håndfaste bidrag til en bred nedrustningsprosess som kan redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal sikkerhetspolitikk.

Dette bør også gjenspeiles i Natos egne doktriner. Konkret vil vi fra norsk side foreslå at Nato innfører såkalte «negative sikkerhetsgarantier». Dette vil bety at Nato ikke vil bruke eller true med å bruke atomvåpen mot land som ikke selv har atomvåpen og som overholder sine internasjonale ikkespredningsforpliktelser. USA har under Obama gjort en slik referanse i sin egen atomvåpenpolitikk. Dersom vi får til en slik endring i Natos doktrine, vil det være et viktig signal om at nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll anses som deler av Natos sikkerhetspolitikk, og at Nato ønsker å bidra til målet om en verden uten kjernevåpen.

Nye trusler: Men igjen; vi trenger et nytt konsept fordi morgendagens trusler er andre enn gårsdagens. Dataangrep, angrep mot energiforsyninger og piratvirksomhet er eksempler på dette. En moderne forsvarsallianse må tilpasse seg.

Vi engasjerer oss i dette arbeidet, for i dag som i går er Nato-medlemskapet en hjørnestein i norsk sikkerhetspolitikk. Med vår geografiske beliggenhet er de kollektive forsvarsbåndene til allierte i Europa og Nord-Amerika en viktig forsikring for Norge. Med disse landene har vi det tetteste verdifellesskapet. Derfor er det så viktig at vi gjør vårt for at alliansen fortsatt kan bidra til å trygge freden og sikkerheten i det euroatlantiske området. Det er vår inspirasjon når vi møter kolleger i Brussel i dag.

****

Mer om Natos arbeid med konseptet.