Den nordiske humlen

Det summer blant verdens økonomiske og politiske toppledere. Nå skal de sverme rundt Norden for å finne ut hvordan demokratiet kan overleve kriser.

Det nordiske paradokset vekker stor interesse over hele verden om dagen. Bare så seint som på 90-tallet hevdet mange høyreorienterte økonomer at den nordiske modellen var død.

Tenk på ei humle. Den har altfor små vinger i forhold til den store kroppen. Egentlig skal den ikke kunne fly. Men like fullt gjør den det. De nordiske land preges av høye skatter, sterke fagforeninger, omfattende velferdsordninger og store offentlige sektorer. Feil på feil og absolutt ikke flyvedyktig i følge markedsliberale lærebøker. Til tross for finanskrise og nedgangstider, summer den nordiske humla likevel videre. Kan det være at det mange trodde var veien til fortapelsen egentlig er en suksessoppskrift?  

Vi har besøk av delegasjoner fra hele verden som vil studere de nordiske erfaringene. Jeg ble nettopp bedt om å innlede om dette i parlamentet i Paraguay. Sonia Gandhi har invitert meg til India for å snakke om dette. Og kanskje mest bemerkelsesverdig av alt; Verdens økonomiske forum vil vektlegge de nordiske erfaringene når verdens toppledere samles i Davos til sitt årlige møte i januar.

De leter etter suksesshistorier i kjølvannet av finanskrisen. En suksesshistorie er Kina. En annen er Brasil. Men i Europa framstår den nordiske modellen som den klart mest suksessfulle.

Norden har vist mye større evne til reform enn resten av Europa. Vi tar i bruk ny teknologi raskere enn andre, vi har stor grad av omstillingsevne, høy sysselsetting og er langt på vei forskånet for bitre, langvarige arbeidskonflikter. Derfor topper vi også alle levekårsindekser.

Ingen land kan kopiere oss i sin helhet. Resten av verden ser noen vesentlige trekk de nå skal forstå det nordiske paradokset.

Vi er land som i stor grad er preget av konsultasjoner i alle ledd i samfunnet. Vi er land med maktbalanse etter det store klassekompromisset. Arbeiderbevegelsen ga opp revolusjon, og næringslivet skjønte at de trengte de ansatte og arbeidsfolk. Det resulterte i et godt organisert samarbeid i økonomien der staten, fagbevegelsen og næringslivet, samarbeider tett.

Nordiske samfunn har dessuten mye større grad av likhet enn de fleste andre. Det gir åpenbare økonomiske fordeler som neppe var tenkt på da man kjempet for likhet. For eksempel har lavt kvalifisert arbeidskraft relativt høy lønn, mens høyt kvalifisert arbeidskraft har lavere lønn. Det gjør det mye lettere å få til en mer høyteknologisk omstilling.

Et siste viktig trekk er at kvinners yrkesdeltakelse er mye større. Staten har tatt en betydelig del av omsorg for barn og eldre. Det er ikke minst symbolisert ved full barnehagedekning. Da kan kvinner gå ut i arbeidslivet. Det er klart at det gir en helt annen dynamikk i økonomien når begge halvpartene av folket deltar. Kvinner er halve himmelen, som det ble sagt i Kina.

Men den nordiske humlen har også problemer. Vi må klare å omstille oss raskt nok til en grønn økonomi. Kina har klart finanskrisen bedre enn noe annet land. Er vi sikre på at Kina ikke vil klare klimakrisen bedre enn andre land? Makter vi raskt nok å se alle mulighetene som en grønn økonomi gir?

Nordiske land har vært veldig inkluderende når det gjelder kvinner. Men klarer vi å være like inkluderende ovenfor innvandrere og få brukt deres skaperkraft på samme kraftfulle måte?

De nordiske landene har sannsynlig verdens beste offentlige sektor, men greier vi å fornye den tilstrekkelig raskt? Makter Norden å opprettholde produktiviteten i det offentlige etter hvert som den i stadig sterkere grad blir en leverandør av helse- og omsorgstjenester?

Det vestlige demokratiet utfordres for øyeblikket av suksessfulle politiske systemer i Kina og andre deler av verden. Verden står samlet ovenfor flere utfordringer. Vi har nye miljøutfordringer, stor fattigdom og mange arbeidsløse. Vårt system må vise at vi raskt kan skape økonomier som vokser, endrer seg og er fleksible. Bare da kan vi lykkes.

Grunnen til at folk ser til de nordiske landene er et håp om å finne noen suksessrike uttrykk for nettopp det vestlige demokratiet. Våre store suksessfaktorer er vilje og evne til omstilling. En forutsetning for dette er vi har et solid statlig sikkerhetsnett i bunn. Den største interessen for det nordiske paradokset ligger nettopp her; hvordan kombinere sosial og økonomisk trygghet med et dynamisk og nyskapende næringsliv.