Barnebortføringer høyt prioritert

Usikkerhet. Martin Waage fra ABP World Group Ltd. hevder i Aftenposten 3. januar 2010 at norske myndigheter underrapporterer antall barnebortføringer og prioriterer sakene lavt.

Innlegget er egnet til å skape unødig usikkerhet om hvordan myndighetene håndterer disse sakene. Vi har stor forståelse for at barnebortføringer skaper fortvilelse hos dem som opplever det, og vi understreker at sakene anses som svært viktige og gis høy prioritet. De siste årene har det vært mellom 30 og 50 saker årlig. Ved eventuelle bortføringer der vi ikke har fått noen henvendelse, har vi heller ingen mulighet til å registrere eller følge opp saken. Det viktigste virkemidlet vi har for å løse barnebortføringssaker er Haag-konvensjonen. Den sier at barn som er ulovlig bortført skal tilbakeføres til bostedslandet så raskt som mulig. Konvensjonen fungerer i de fleste saker etter hensikten, selv om noen saker kan ta lang tid og være kompliserte.  

Vanskelige saker. Når et barn er bortført til et land som ikke har tiltrådt Haag-konvensjonen, er saken ofte ekstra vanskelig. Dersom da foreldrene ikke kan komme frem til en minnelig ordning, er et alternativ en ordinær barnefordelingssak i det landet barnet er bortført til. Dette kan være land som har andre rettstradisjoner og regler for foreldreansvar og barnefordeling enn Norge. I vanskelige saker vil vi bidra til en løsning ved å holde oppmerksomheten oppe om saken og søke fortgang i saksbehandlingen. I noen tilfeller har vi også tatt særdeles kompliserte saker opp i politiske samtaler, blant annet gjennom våre utenriksstasjoner. 

Styrke innsatsen. For å styrke arbeidet med barnebortføringssaker er det blant annet oppnevnt to kontaktdommere og en kontaktperson i påtalemyndigheten som skal bistå berørte parter. Det er også etablert en liste over advokater med særlig kompetanse på barnebortføringssaker, og en egen nettportal barnebortføring.no. Vi vil arbeide kontinuerlig med å styrke innsatsen og lytte til dem som selv har opplevd barnebortføring.